Bøker

Tom Egelands krimhelt Bjørn Beltø undersøker om Jesus virkelig sto opp fra de døde

Tom Egelands nye roman er en påskekrim i ordets rette mening. Arkeolog Bjørn Beltø utforsker nå hva som egentlig skjedde i de dagene da Judas forrådte Jesus.

Tom Egeland

Sølvmyntene

Strawberry

Tom Egeland har skrevet åtte romaner om Bjørn Beltø før. Etter et par sidespor fra forfatteren er han tilbake igjen. Den fremragende arkeologen som gang på gang gjør bemerkelsesverdige funn som setter nytt lys på vedtatte sannheter, og ikke fullt så vedtatte religiøse oppfatninger. Allerede tittelen «Sølvmyntene» gir en antydning om hva det handler om denne gangen.

Helt fra barndommen har fortellingen om da Jesus ble forrådt av Judas utfordret rettferdighetssansen. Judas var jo nødvendig for å få gjennomført det som skulle bli påskeevangeliet. Han var et redskap for høyere makter som mange setter sin fulle lit til. Han fortjener kanskje et mer rettferdig ettermæle? I denne fortellingen går Tom Egeland enda lenger i å gi Judas oppreisning, med en fantasifull vri på bibelhistorien som er en god kriminalfortelling verdig.

Romanen begynner med en paleograf, en skriftekspert, som faller ned fra et stillas i Medici-biblioteket i Firenze. Der undersøkte han et pergament fra Jesus’ tid, nylig funnet av Bjørn Beltø under utgravninger i en krypt i Lyon. Beltø selv møter vi til å begynne med i London, i begravelsen til sin gamle flamme Diane, som senere ble direktør i Society Of International Sciences. Etter seremonien blir han kalt inn til den nye ledelsen i vitenskapsselskapet, som forteller om hendelsen i Firenze, og ber Beltø om hjelp til å finne ut hva som har skjedd.

Beltø kommer fort på sporet. Pergamentet viser seg å være et brev fra selveste Pontius Pilatus. Parallelt med at dette rulles opp kan leserne fordype seg i en serie andre brev fra samme tid, sendt fra en romersk legionær til sin sønn. Legionæren var både vitne og aktør under de dramatiske påskedagene, og fikk etterpå i oppgave å undersøke omstendighetene rundt Jesus’ påståtte oppstandelse.

Boka utvikler seg i kjent stil. Handlingen i nåtid begynner 28. mai i år, uten pandemiske begrensninger mens Bjørn Beltø farter fram og tilbake i Europa. Han møter mange andre hindringer på veien, mafiaen blander seg inn, og han støter på en mystisk ung kvinne både her og der. Likevel er det også mange av løsningene som kommer betenkelig lett til ham. Spenningen er likevel god, overraskelsene mange, og actionnivået er heldigvis begrenset. Beltø vet at han ikke er noen Indiana Jones, «ikke engang en Robert Langdon», som han tenker, en referanse til romanhelten til Dan Brown. Brown er Tom Egelands mest kjente konkurrent, men kom halsende etter ham inn i denne sjangeren. For gamle venner av Beltø kan det også antydes at privatlivet hans tar en interessant ny vending.

Etter at handlingen er over kommer forfatteren for ordens skyld med en klargjøring av forskjellen på fakta og fiksjon, og et helt oppslagsverk over personer, steder og begreper med relevans for fortellingen. Et sentralt ord er her “apokryfe” – bibelsk skrift som ikke regnes som ekte, men som i form og innhold minner om kanoniserte bibeltekster. Dette vanskelige skillet er fortellingens mest tankevekkende underlag, som aktualiseres ved stadig nye konspirasjonsteorier i virkelighetens verden. Stakkars Bjørn Beltøs etterkommere som om 2.000 år graver fram noen sosiale medier for å finne ut hva folk trodde på i 2021.

I dette tillegget får vi også vite hvor mye 30 sølvmynter er verdt i dagens valuta. Judas kan ikke ha gjort det for pengenes skyld! Tom Egeland og Bjørn Beltø har utforsket stadig flere sentrale deler av bibelhistorien. Nå er det snart bare juleevangeliet som står igjen. Jeg kjenner at jeg gleder med litt til Beltø skal utfordre jomfrufødselen, befalingen fra keiser Augustus, og undersøke om det egentlig var de tre vise menn som tok opp all plassen i herberget. Dette er god underholdning.

Tom Egeland: Sølvmyntene



Mer fra Dagsavisen