Et natts rock var ikke nok

De mangeårige opptøyene i Oslo natt til 1. mai startet i 1978. Ungdom som demonstrerte mot politivold var fordrevet fra Nisseberget i Slottsparken, som ellers fungerte som et slags fristed for byens frikere. Uroen gjentok seg til samme tid i årene som fulgte, med sterkere konfrontasjoner mellom politi og opprørere, noen hundre av de førstnevnte mot et par tusen av de siste.

Som et forsøk på å avlede ungdommens oppmerksomhet ble det i 1981 sendt en lang rockekonsert på NRK. Det sier litt om den generelle musikkinteressen at muligheten til å få se rock på TV ble regnet som så attraktiv at den kunne overstyre et helt ungdomsopprør. Vi minner også eventuelle yngre lesere om at en TV-sending bare kunne sees direkte der og da, og at det ikke var utsikter til flere rockekonserter på TV før de unge var blitt godt voksne.

Konserten i programmet “Zikk-Zakk” ble tatt opp i Drammenhallen noen kvelder på forhånd. Det er en tre timer lang sending (si det til NRK i dag), med hele konserter fra de medvirkende, som ifølge datidens programsider i avisene var Åge Aleksandersen og Sambandet, Veslefrikk, Stavangerensemblet «og et norsk nyveivband». Dette siste viste seg å være De Press, som var noe av det mest spennende det gikk an å se i den nye rocken den gangen. Pausene ble fylt ut med et eldre opptak fra en britisk støttekonsert for folk i Kambodsja, med gamle og nye helter som Paul McCartney, Pete Townshend, The Specials og The Clash.

[ Gode minner om Anne Grete Preus  ]

Det er vanskelig å finne store kontroverser rundt konserten i pressen, heller ikke i musikkavisene, men tiltaket var ikke uproblematisk. Noen av de mest radikale navnene fra norsk rock var med. Det er rart å høre igjen disse sangene på et arrangement som skulle roe gemyttene på gateplanet. Veslefrikk skrev «Vi mener ikke i morra vi mener i dag» etter de første opptøyene i 1978. Dette understreker også Anne Grete Preus før de spiller sangen I 1981, og hun synger «Vi klarte å jage dem/det var vi som vant/og stemninga var stor/da purken forsvant».

Åge Aleksandersen «Ramp» var bare et halvt år gammel, med sine raljeringer om de gamle (de over 30) sitt syn på ungdommen: «Æ ser dåkk om kveillan om dagen ja faktisk om natta/dåkk rek gatelangs og gir itj oss voksne nå fred.», synger han. Under opptredenen tik Depress roper ungdommen roper stadig etter deres publikumsfavoritt «Fiskepudding», mens frontmannen Andrej Nebb mumler noe om at fiskepudding kunne de få hos Oluf Lorentzen. En matbutikk på Karl Johan som hadde blitt plyndret under opptøyene året i forveien.

De Press kom fra den nye rocken, med de mest antiautoritære holdningene man kunne finne. Det var bare en håndfull kompromissløse punkere i Norge, det var disse som var mest misfornøyde med hele tiltaket, men opptredenen skadet ikke akkurat ettermælet til De Press. Og for alt det er verdt sitter vi igjen med TV-opptak av hele konserter med fire av de mest sentrale gruppene i norsk rock fra denne tida.

[ Michael Krohn som psykopat på nytt album ]

Rock eller ikke, uroligheter ble det likevel. Det viste seg at de som prioriterte rock på TV og lot være å dra til Oslo sentrum først og fremst var de som ellers hadde tenkt å være nysgjerrige tilskuerne. Men politiet satte inn 800 mann mot uromakerne, og dette ble begynnelsen til slutten for festlighetene.

Det ble likevel nattrock i noen år til, mest i 1983 med fire timers sending fra ungdomsmiljøene rundt i landet, med undertittelen «en natts rock er ikke nok». Etter dette ebbet det ut, med stadig færre tilløp til bråk i Oslo, stadig mindre rock i NRK. Hvis det er noe tilsvarende i gjære i år er NRK dårlig forberedt. De har en og en halv time med Ole Ivars på NRK 2 kl. 22.15, med reprise på NRK1 kl. 04.05 på natta. Det går an å gjøre mye ugagn mellom disse sendingene.

[ Spotify-sjefens interesse for Arsenal er helt bak mål ]

Jeg har før omtalt denne nattrocken for fem år siden, i en artikkel om åpningen av TV-arkivene til NRK, fordi den da ennå ikke var lagt ut. Jeg tillot meg et «få den på for faen», som et forsøk på relevant sjargong. Først nå oppdager jeg at kravet ble innfridd i løpet av ganske kort tid. Det lønner seg altså å protestere.

Programmet i NRK-arkivet heter “Zikk-Zakk-natt-rock 30.04.1981″