– En god anledning til å minne om hvor dramatisk det var

– Ti år er både kort og lang tid, og det føles som om det er den tiden det har tatt å prosessere inntrykkene. Nå har jeg passe nærhet til minnene, men ser det såpass på avstand at jeg også har lyst til å dele noen politiske betraktninger om årene som fulgte etter 22. juli, sier Tonje Brenna, som i dag er mest kjent som fylkesrådsleder i Viken. For 10 år siden var hun generalsekretær i AUF og en av dem som overlevde skytemassakren på Utøya. Hun gjemte seg i en fjellskrent mens hun forsøkte å ta vare på yngre AUF- ungdommer. Året etter vitnet hun mot Anders Behring Breivik i rettssaken. I midten av juni kommer hun etter planen med boka «22. juli og alle dagene etterpå», bare uker før den store markeringen av det er 10 år siden det verste terrorangrepet i Norge etter 2. verdenskrig.

– Jeg syns dette er en god anledning til å minne om hvor dramatisk det var, sier Brenna.

– De aller fleste husker nok best at de gikk i rosetog, men det er også veldig mange mennesker som var direkte berørt, og som har levd med disse minnene og traumene hver dag i ti år. Dette er ikke for å moralisere over dem som har sluppet dette, men for å minne om hva dette har betydd i mitt og mange andres liv.

De aller fleste husker nok best at de gikk i rosetog.

—  Tonje Brenna, Ap-politiker

Politisk oppgjør

Tidligere i vår har det kommet flere bøker om 22. juli 2011, som Hallvard Notakers «Arbeiderpartiet og 22. juli», Jørgen Frydnes Watnes bok som handler om gjenreisningen av Utøya («Ingen mann er en øy»). Begge handler om hvor utfordrende veien videre har vært for de berørte. Også Brennas bok kommer til å dreie seg om dette.

[ – Er flere drept? er politiet der? ]

– For meg har det politiske oppgjøret etter 22. juli vært å fortsette med politikk. Det er noe av det om har vært vanskelig, på grunn av denne dobbeltheten: Vi blir beskyldt for å «trekke 22. juli-kortet» når vi mener noe om terror og sikkerhet. Dette er også en del av fortellingen om 22. juli: Om hvor vanskelig dette har vært, sier Brenna, som opprinnelig hadde en idé om å skrive en barnebok.

– Det var fordi jeg hadde notert ned hvordan jeg har snakket med den eldste sønnen min om 22. juli. Men så fant jeg ganske raskt ut at det var egentlig en bok for alle jeg hadde lyst til å skrive. Altså, en bok for dem som vet masse fra før, for dem som vet ingenting fra før, og for dem som er nysgjerrige, forteller Brenna til Dagsavisen.

Posttraumatisk stress

Men det er Agenda Magasin-redaktør Stian Bromark som er først ute med 22. juli-bok i vår. 11. mai slipper han boka «Ingen fred å finne – 22. juli 10 år etter». Det er en litterær reportasjebok og en slags oppfølger til boka han kom med i 2012: «Selv om sola ikke skinner». 22. juli 2011 var Bromark på jobb som journalist i Dagsavisens lokaler i Grubbegata, som ligger rundt 100 meter fra der Breivik sprengte bomben i regjeringskvartalet. Han hadde akkurat forlatt redaksjonen før dette skjedde, og på veien hjem hørte han det han trodde var torden. Allerede samme høst begynte han å intervjue berørte av 22. juli. Som gammel AUF-er hadde han et nært forhold til Utøya.

[ Traumet etter 22. juli kan føles like overveldende nå ]

– Jeg har intervjuet noen av de jeg snakket med den gangen, for å høre hvordan disse ti årene har vært for dem. Halvparten av boka handler altså om folk jeg intervjuet i høsten 2011, og som jeg har fulgt over flere år. Jeg har også snakka med et par eksperter, en mor og et par nye AUF-ere som jeg ikke snakka med i 2011, forteller Bromark.

– Første del handler mest om de psykologiske ettervirkningene, om folk som har slitt med posttraumatisk stress og andre psykologiske problemer. Andre del handler om de politiske debattene etterpå, og de 22. juli-diskusjonene vi har hatt, sier Bromark til Dagsavisen.

«Etter rosetogene»

Vänster-politikeren Ali Esbati sitter i den svenske Riksdagen og var også på Utøya 22. juli 2011. Han skulle holde foredrag om økonomi der, og overlevde ved å gjemme seg i vannkanten. I juni kommer han med boka: «Etter rosetogene. 22. juli og det farlige hatet». Her forteller han sin historie fra den mørke dagen, men dette er også hans politiske essay om å forstå rasisme, høyreekstrem ideologi og hvordan angrepet kunne skje. I juni kommer også forfatteren Elin Hesjevik med dokumentarboka «De heldige», om vennene Torbjørn og Hanne som overlevde terroren. I juli kommer forfatteren og journalisten Thomas J.R Marthinsen sakprosabok for «store barn», altså barn i alderen 9–12 år, med tittelen «La oss snakke om 22. juli». Her har han intervjuet statsminister Erna Solberg, AUF-leder Ina Libak, en mor som mistet datteren sin på Utøya, en innsatsleder i Oslo politidistrikt og en av politimennene fra politiets spesialenhet som anholdt Breivik. I juli kommer også Nora Dåsnes kommer med «Ubesvarte anrop», en grafisk roman for ungdom.