Kultur

– Å være menneske, det er rare greier. Og spennende. Jeg er veldig glad i å være menneske

Girl In Reds vei mot verdensherredømme har blitt forsinket i over et år. Men Marie Ulven vet ikke hvordan det hadde gått med henne hvis ikke hele verden hadde stoppet opp.

Girl in Red. Marie Ulven, har begynt å forberede seg på at verden åpner seg for henne igjen.

– Fortell oss noe du ikke har fortalt til noen andre?

– Nei, hva fader? Det er dårlig gjort! Jeg vet ikke lenger hva jeg har sagt til andre. Jeg tror jeg gjorde 15 intervjuer i går, i forskjellige tidssoner, fra 09 til 21. Malaysia og Indonesia på morgenen, Tyskland om formiddagen, USA på kvelden.

Marie Ulven, etter hvert svært mye bedre kjent som Girl In Red, gir fredag ut debutalbumet «If I Could Make It Go Quiet«. Det er bare litt over tre år siden hun spilte inn «I Wanna Be Your Girlfriend» på soverommet sitt, la den ut på Soundcloud, og så at sangen sakte, men sikkert ble en alternativ verdenshit. Siden har hun gitt ut en lang rekke sanger til, med hundrevis av millioner avspillinger. Flere enn nok til å fylle et album for lengst, men Marie Ulven ville gjøre det ordentlig. Som hun fortalte oss for snart to år siden skulle ikke hennes første album bli en tilfeldig samling av spor hun allerede har gitt ut.

– Jeg hadde kommet til å få det helt ræva med tid hvis det ikke hadde blitt en pandemi. Jeg skulle vært over alt i fjor, spilt på Coachella og sagt ja til absolutt alle. I stedet fikk jeg mye bedre tid til å lage ny musikk. Jeg synes ikke pandemien har stukket kjepper i hjulene for meg. Det tar tid å lage et ordentlig album. Dette er mitt årsverk! Jeg har tatt med et par låter som kom ut i fjor, men de ble også laget i albumprosessen. Det er ikke et konseptuelt album, men det er låter om mine egne opplevelser, og sånt som jeg har følt på, forklarer hun. Det skal vise seg at dette er ganske mye.

Sist vi snakket med henne erklærte Marie Ulven også spøkefullt av målet hennes var verdensherredømme. World In Red! Forleden fikk Girl In Red Spellemannprisen for årets internasjonale suksess, en udiskutabel tildeling på bakgrunn av den stadig økende oppmerksomheten hun har fått de siste årene. Men at aktivitetene rundt i verden plutselig stoppet opp var for henne nærmest et lykketreff.

– Jeg tror at året som har gått har gjort meg mer klar for det som kan komme. Ingen artister har fått denne sjansen før: Å først se at det begynner å ta av, stå foran et stort turnéår, og så stopper verden opp. Med tanke på hvor dårlig jeg var mot slutten av 2019, så hadde ikke fire måneder vært nok til å hente meg inn igjen. Da var jeg veldig syk, sier hun.

Bedre med hund

Det er dette Girl In Reds sang «Serotonin», som nå også er åpningssangen på det nye albumet, handler om. En gripende, åpenhjertig skildring av å bryte sammen. På slutten har hun til og med klippet inn en sekvens på norsk, et privat lydopptak der hun forteller hvordan hun opplevde et anfall av panikkangst.

– Det har vært mye av de greiene der. Det er noe dritt. Jeg har jo bare lyst til å ha det bra, ikke lyst til å lulle meg inn i angst eller noe annet som ikke er bra for meg.

– Hva tror du utløste dette?

– Jeg gikk fra å bo hjemme og gå på videregående, folk har jo vanligvis en læringskurve om hvordan man tar vare på seg selv når man flytter hjemmefra. Men å ikke få tid til det, plutselig bare bli slengt ut i en turnebuss og reise verden rundt? Det var jo det jeg ville, men det er likevel en sjuk ting å være med på, å bare reise, reise, reise. Det er ikke vanlige ferieturer akkurat, det er ikke bare å sette seg i loungen og ta seg en pils, for vi har 15 bagasjer, og må være på flyplassen i flere timer før avgang for å få sjekket alt inn, sier Marie Ulven. Men hun minner samtidig om at hun selv har valgt denne livsstilen.

– Jeg er redd for at det skal bli oppfattet som at jeg klager, «å bu-hu», jeg som har fått lov til å turnere i hele verden. Jeg har jo lyst til å leve av musikk. Vi får se til neste år hvor godt jeg har klart dette. Dette er mye å lære av, for å si det sånn. Og jeg har det mye bedre nå etter at jeg har fått Luna, forteller hun

Luna er en berner sennen-hund, som hun sier har forandret livet hennes til det langt bedre.

– Jeg elsker Luna. Hun kommer inn til meg på morgenen hver dag og gråter fordi hun vil ha kos. Hun er så glad for å se meg. Hun får meg ut på tur hver dag, for hunden, den må drite, og det må jeg plukke opp. Hun er med meg over alt. Jeg får vondt i sjela av å tenke på hva jeg skal gjøre når jeg skal reise langt ut i verden og ikke kan ha henne med.

Ser fram til nye konserter

Marie Ulven forteller om sine favorittalbum fra det siste året, Taylor Swifts «Folklore» som hun først ikke likte, men lærte seg å elske, og «Punisher» av Phoebe Bridgers. Dette var også to av fjorårets mest lovpriste album. Nå melder hun seg kanskje på i konkurransen for i år?

– Jeg vet ikke jeg. Det er du som er musikkjournalisten. Tror du jeg har sjansen til det? Til å få Årets album i Norge?

– Det kunne godt hende, men Spellemann har tatt bort den prisen, de satser alt på sjangerprisene.

Girl In Red med Spellemannprisen for årets internasjonale suksess i 2020.

– Det synes jeg er litt synd, jeg føler ikke at jeg er indie eller pop eller noe, det hadde vært mye enklere med at jeg bare har laget et jævlig bra album.

Selv om pausen sikkert har gjort henne godt ser hun fram til å gjøre konserter igjen. Girl In Red har allerede solgt ut en lang europaturne til neste år.

– Jeg skal få personlig trener. For å reise på turné må man være en atlet. Det er et maratonløp.

Hun har også fått seg personlig assistent, for å holde orden på dagliglivet.

– Jeg måtte ha noen som kan organisere kalenderen min. Jeg er litt skranglete når det kommer til å organisere meg.

– Du kan ikke ha vært så uorganisert, når du allerede har kommet så langt som dette?

– Jeg har hatt manageren min med meg helt siden dette begynte. Jeg har jobbet sammen med Ben (Blackburn) fram mot dette i tre år siden det begynte å ta av. Jeg er veldig fornøyd med alt vi har klart på egen hånd, sier hun.

Girl In Reds plater kommer ut på hennes eget selskap, gjennom det alternative distribusjonsselskapet Awal. Foreløpig har hun motstått tilbudene fra høyere opp i systemet.

– Jeg skal ha kreativ frihet, og eierskap til åndsverket mitt for resten av livet. Det er ikke snakk om noe annet. Jeg må stå på mitt, sier hun bestemt.

Debutalbumet er spilt inn sammen med Matias Tellez, nybakt Spellemannprisvinner i klassen for produsenter.

– Han er et geni. Det sier han at jeg er også, så vi booster hverandres geni. Med ironisk distanse, selvfølgelig, ler Marie Ulven. Og mens hun venter på å gjøre konserter igjen har hun allerede begynt å forberede det neste albumet.

– Jeg skal i studio i Bergen 20. mai med Matias. Jeg har ti nye ideer jeg har jobbet med. Det som driver prosjektet mitt videre er musikken. Jeg har ikke tenkt å ri på dette albumet de neste tre-fire årene. Jeg har observert så veldig mange andre artister og deres karrierer, og sett de fellene jeg kan tråkke i.

Rollemodell

Helt siden det første gjennombruddet har det vært sagt mye om Girl In Red som rollemodell for unge, skeive jenter.

– Jeg er bare en 22-åring som holder på å finne ut hva jeg har lyst til å gjøre. Jeg prøver å finne ut hva det innebærer å være rollemodell, og håper folk er med på den reisen. Jeg vet i hvert fall at jeg ikke er perfekt, så jeg har mye å lære. Det er kjempeflott å ha forbilder, men jeg synes man må ta sine forbilder med en klype salt. Sannsynligvis er de bare mennesker.

Marie Ulven, bedre kjent som Girl In Red, gir ut debutalbumet denne uka.

Undertegnedes favorittsang på albumet er «Hornylovesickmess», en låt som oser av popmusikalsk overskudd, selv om den forteller om å gå rundt i New York, se seg selv på reklameplakater, lengte etter noen, og være litt lei seg?

– Dette er en selvbiografisk sang. Den med mest selvinnsikt på albumet. Utgangspunktet for teksten er å være på turnebussen med masse gutter og likevel være ensom. Jeg tenkte det ville være morsomt å bringe inn denne siden av turnelivet. Jeg er jo ikke en superstjerne med stor buss og masse sengeplass. Jeg sover i en køyeseng som er mindre enn dette her, sier hun og lener seg over et lite salongbord mellom oss.

– Det er ikke et veldig glamorøst liv. Men sangen handler om hvordan et kjærlighetsforhold ble påvirket av den situasjonen. En tragikomisk refleksjon over min egen oppførsel. Jeg ville ikke lage en sang om «nå jeg er superstjerne, jeg er på billboards, nå har jeg klart det». Det er så utrolig rart med artister som sier «å, livet mitt kommer aldri til å bli det samme». Jeg ville ha en mer jordnær vinkling, om kjærlighet og hjertesorg.

Dette er et tema vi alltid ser ut til å komme tilbake til i denne sammenhengen. Å være popstjerne kan være en drittjobb, men noen må gjøre den. Marie Ulven har erfart dette fortere enn de fleste andre, men lærer fortsatt å forholde seg til det nye livet sitt.

– Det har vært vanskelig for mine relasjoner at jeg har vært så mye borte. Jeg har ikke tid til å være med på så alt, siden jeg jobber så mye. Noen venner har sluttet å spørre om jeg vil være med og henge fordi jeg har vært mye i Bergen eller i utlandet. Det er litt trist, men da var det kanskje ikke meningen at de skulle være i livet mitt. De som vil være i livet mitt må skjønne hvordan jeg har det som artist. Men det krever jo en innsats fra begge parter. Jeg kan ikke bare valse rundt og forvente at de fortsatt skal være der for meg likevel. Jeg må også gi litt. Det er ikke lett. Å være menneske altså, det er noen rare greier. Enig? Det er flott da! Og spennende. Jeg er veldig glad i å være menneske.


Geir Rakvaag

Geir Rakvaag

Journalist i Dagsavisen