Kultur

Polardegos på nye eventyr i punkrocken

Jørgen Nordeng pensjonerte Joddski-navnet, utsatte Tungtvann-turné, fikk Alf Prøysens ærespris, og gjør krav på det gamle skjellsordet Polardegos med sitt nye punkrockband

– Jeg kan ikke huske sist det var så artig å lage musikk, sier Jørgen Nordeng. Til å begynne med var han Jørg-1 med reinspikka hip hop i gruppa Tungtvann. Siden ble han soloartisten Joddski, med en, om mulig, enda stoltere nordnorsk profil. I hans nye band Polardegos handler det om punkrock, men med en ny vri. Nordeng er attpåtil nybakt innehaver av Alf Prøysens ærespris, som før har gått til hedersfolk som Erik Bye, Anne-Cath Vestly, Nora Brockstedt, Odd Børretzen, Hellbillies og DumDum Boys.

«Vi mener Jørgen Nordeng fortjener heder og ære for det han har gjort for norskspråklig musikk og for å bevise at det å satse på det som var en smal sjanger kan flytte grenser og skape rom for nye kunstneriske uttrykk», het det i begrunnelsen da Jørgen Nordeng fikk prisen overrakt av kulturminister Abid Raja.

Jørgen Nordeng får Alf Prøysens ærespris av kulturminister Abid Raja.

– Jeg fikk en tekstmelding fra dem som deler den ut, der det sto «siden du har fått prisen, skulle vi avtalt litt rundt utdelingen?» Jeg ringte tilbake og sa at de hadde fått feil nummer, det var Jørgen Nordeng de hadde kommet til. Da jeg forsto at det virkelig var riktig føltes det utrolig bra. Dette var en perfekt avslutning av en over 20 år lang æra med Tungtvann og Joddski. Et punktum som har satt meg fri til å gjøre helt nye ting framover. Men jeg er glad jeg hadde skrevet sangene til det nye punkalbumet før jeg fikk prisen, for hva skal man gjøre når man plutselig er ansett som…. seriøs?

Jørgen Nordengs punkrock har en radikal ny vri. Den er samplet av gammel punkrock, etter hip hop-metoden. Singelen med låtene «Polio» og «Internett» er basert på tre låter hver av Trondheimsgruppa Liliedugg og Blitz-bandet Life … But How To Live It. – Jeg tror ikke at noen har gjort dette før. Folk har samplet gammel punkrock i andre sammenhenger, men ikke for å lage ny punk, sier Nordeng. - Tanken er at vi skal være et band på scenen, bare uten instrumenter. Noen instrumenter er lagt på innspillingene, men så lite som mulig.

– Punkrocken har alltid vært med meg. Jeg vokste opp med en far som fulgte godt med på hva som skjedde på 70- og 80-tallet. Det var der jeg oppdaget Grandmaster Flash, men jeg fikk også høre Sex Pistols, Siouxsie & The Banshees og The Fall. De er en del av ballasten min. Jeg fikk min første egne opplevelse av dette i 10–11 årsalderen, da jeg så Stengte Dører og Life … But How To Live It i et TV-program fra Blitz på TV. Den perioden med hardcore punk fra Blitz rundt 1990, den ble ekstremt viktig for meg. Det gjorde også inntrykk at det sto så mye om gateslagene i avisene med (Blitz-aktivisten) Stein Lillevolden mot (politimester) Willy Haugli.

– Alt jeg har vært interessert i, fra amerikansk hip hop til norsk punk, har jeg oppdaget utenfra. På Ørnes var det ikke noe miljø for noen ting. Jeg vinglet mellom sjangerne, var ekstremt inne i noe i ett år, og skiftet interesse til noe annet det neste. Da jeg kom til Bodø som 17-åring i 1995 ble det bare hip hop på meg en stund. Subkulturene var så reindyrka at du måtte være 100 prosent på den ene tingen du holdt på med, sier Nordeng, som dermed har forklart hvorfor Tungtvann måtte lage «Reinspikka hip hop». Hip hop på norsk hadde ikke vært laget ennå, så vi var opptatt av at det skulle låte reint, forklarer han.

Tidlig Tungtvann med Poppa Lars og Jørg-1 Nordeng

– Etter at vi hadde slått gjennom med Tungtvann og fått bevist hva vi sto for var det lettere for meg å gå tilbake og gjøre mer med de andre tingene, sier Nordeng, og viser til det mer rockorienterte albumet “Bensin på bålet» med Joddski i 2011. I 2019 «begravde» han Joddski-navnet med de to svært allsidige albumene «Glasshuset Morgengry» og «Livet e for kort». – Jeg hadde blitt 40, og ville gå videre. Nå føles det befriende å bare være Jørgen Nordeng. Som Jokke sikkert følte når han skiftet navn til Joachim Nilsen på de siste platene sine

Nordeng skulle egentlig gjøre en gjenforeningsturne med Poppa Lars i Tungtvann i fjor sommer, med fem-seks store konserter som naturlig nok ble avlyst. Han begynte i stedet å lage et rapalbum, med sin nye samarbeidspartner Salvador Sanchez som produsent. Mens Jørgen Nordeng slo seg opp med Tungtvann var Sanchez var med i gruppa Darkside Of The Force fra Kristiansand. Siden byttet de plass, geografisk. Nordeng dro sørover til Oslo, Sanchez nordover til Bodø.

– Nå kom han med noen spor som han ikke visste om det gikk an å rappe på. Men det viste seg at det gikk an å synge punk. Det er laget svært mye kul punkrock opp gjennom årene, så før vi visste ord av det hadde vi 30 låter.– Punkrocken gjør det også lettere å kommentere politiske tema. Rap skrevet i som oftest veldig jeg-person, nesten som dagboknotater. I en rocketekst kan du skrive fra hvilken vinkling du vil, med ironi og sarkasme. Et lite tema kan bli en låt. Eksplisitt politisk rap har en tendens til å bli slagord. Da hadde vi ikke noe valg. Vi måtte gi det ut, og gi det et navn.

Gruppa fikk navet Polardegos, det gamle skjellsordet søringer brukte på folk som kom nordfra. Dette blir slått ettertrykkelig fast ved at alle låtene slutter med ei linje fra Wam og Vennerød-filmen «Det tause flertall». Lyden fra en scene med en full nordlending som forviller seg inn på T-banen og blir kjefta opp: «Polardegos skal holde kjeft, sa jeg».

Albumet «Fortiden i våre hender» kommer i september. Jørgen Nordeng har selv tatt seg av klareringen av alle samplingene som de nye sangene er satt sammen av. – De fleste av disse gruppene opererte på 80-tallet. De brukte ikke Tono. De er ikke på Spotify i dag. De er ikke verdens letteste gjeng å spore opp. Men jeg har stort sett fått positive tilbakemeldinger, fra Dead Gerhardsens til Within Range, Stengte Dører, Sjølmord, og med Amulet som de nyeste. Men Babij Jar takket nei.

Polardegos i full bredde, med Rune Mareliussen, Salvador Sanchez, Jørgen Nordeng, Hanna Krogh-Reisnes og Henrik Seip.

Den første singelen heter «Polio». Den ble laget tidlig i koronatida, men treffer den første vaksinefasen av pandemien perfekt.

– «Polio» er en sang som handler om den nye motstanden mot vitenskapen. Det er sykt å tenke på. Jeg skjønner at folk kan være skeptiske til vaksiner som er ble fort utviklet, men troen på at vaksinen blir brukt for å undertrykke og kontrollere folk er for drøy. Her bruker jeg kolera, difteri og polio som eksempler på sykdommer vi ikke har lenger, på grunn av vaksinene.

Når punkrocken med dette er tilbake ligger det en ekstra symbolikk i at den nye singelen kommer ut natt til 1. mai. For rundt 40 år siden pleide det å være stor uro i storbygatene denne natta. Det gikk så langt som at NRK sendte nattkonsert fra Drammenshallen for å holde ungdommen inne.

– Vi har valg datoen fordi den passer inn i sammenhengen. Men i dag kan folk velge selv om de vil sitte inne og høre på, eller ta med disse sangene på øret og løpe ut og lage bråk, humrer Jørgen Nordeng.



Mer fra Dagsavisen