Kultur

Først frontkjempere - så landssvikere

Regissør Alexander Kristiansen har ikke latt seg skremme av den knallharde kritikken mot «Frontkjempere»-serien. Han har allerede gått løs på et annet betent tema: Landssvikoppgjøret.

– Jeg har jobbet en stund med en dokumentar om paragraf 86, altså landssvikparagrafen. Det handler om landssvikoppgjøret, et tema jeg lenge har vært interessert i. Men det gjenstår ennå mye arbeid, sier Alexander Kristiansen, regissør for den grundig debatterte dokumentarfilmserien «Frontkjempere», der siste lineære episode sendes mandag. Det har vært fire uker med heftig historikerdebatt, som fortsatt pågår. Men Kristiansen er altså allerede i gang med en ny dokumentarfilm:

– Planen er at det skal bli en enkeltstående dokumentarfilm. Jeg har begynt på prosjektet, men det er en lang vei å gå ennå. Jeg vil fortelle historien om det norske landssvikoppgjøret gjennom en persons liv, sier Kristiansen om Oliver Langeland (1887-1958), en tidligere major i Forsvaret og leder av Milorg i Oslo.

– Oliver Langeland var helten som ble en skurk. Han var motstandsmann under krigen, men etter krigen skrev han to bøker der han kritiserte Nygaardsvold-regjeringen og det norske landssvikoppgjøret. Selv om han var en helt, så valgte han å kritisere sine egne for landssvikoppgjøret, og det ble tatt veldig dårlig imot.

Mørk historie

Kristiansen innrømmer at han trekkes mot det å lage dokumentarfilm om de mer kontroversielle historiene fra 2. verdenskrig.

– Jeg er rett og slett interessert i de mørkere sidene av norsk historie. Vi har en naturlig tendens til å fokusere på våre heltefortellinger og mindre på problematisk deler av vår krigshistorie. Jeg interesserer meg mer for den andre siden, for dem som var på feil side, sier Kristiansen, som begynte arbeidet med «Frontkjempere» for 11 år siden. Det var flere hendelser som inspirerte ham:

– Jeg ble blant annet sjokkert av et historisk bilde jeg så. Det var fra Slottsplassen, der Quisling sto og talte, det var korps, banner og hele plassen var tettpakket med folk. Jeg har blitt slått av hvor sterkt nazismen faktisk sto i Norge under krigen, sier regissøren.

Jeg kan ikke klage på mangel på interesse for denne serien.

—  Alexander Kristiansen


«Blod og gørr»

Mandag går siste lineære episode av «Frontkjempere» på NRK. Allerede i påsken, før den første episoden ble vist 6. april, var en heftig debatt om serien i gang. Det vakte oppsikt at fire av historikerne som faktisk medvirker i dokumentaren, gikk ut før premieren og kritiserte serien, som handler om norske Waffen SS-soldater ved Østfronten, noen av de rundt 3600 nordmennene som kjempet på den tyske okkupantens side under krigen. Serien er blitt kritisert for hvitvasking, skjønnmaling og for å være et ukritisk mikrofonstativ for frontkjemperne. Den har blitt kritisert for å underslå at frontkjempere ikke bare slåss mot bolsjevismen, men også var en del av Hitlers utryddelseskrig overfor jødene i øst, og at noen av dem hadde en sentral rolle i NS-regimet da de kom hjem til det okkuperte Norge. Det har vært debatt om for lite fokus på ofrene og om motivene frontkjemperne hadde for å verve seg, og om Kristiansen bruker for mye plass på dramatisering av kampene på Østfronten. Slik oppsummerte historiker Lars Borgersrud filmen i en kronikk i Dagsavisen: «Teatralske scener om slit og savn og krigens brutalitet, med krigseffekter, blod og gørr, musikalsk tonesatt à la Hollywood. Og om tragiske private skjebner. Men nesten ingenting om nazisme».

– Jeg arbeider ved et senter som forsker på Holocaust. Da kan ikke jeg stå fram som forsker i en dokumentarserie der hovedtendensen er et forsøk på en slags unnskyldning av de norske SS-soldatenes myrderier på Østfronten, sa blant annet en av de medvirkende faghistorikerne, Terje Emberland, til Dagsavisen.

Fornøyd med mottakelsen

På tross av denne bølgen av kritikk, også i NRKs Debatten, er regissør Alexander Kristiansen alt i alt fornøyd med mottakelsen av serien. Han sier at fortsatt står inne for valgene han har gjort i serien, og at det ennå ikke er noen som har funnet rene faktafeil.

– Det verste som kan skje en dokumentarfilmskaper, er at ingen bryr seg om filmen, at den ikke skaper debatt, og at ingen ser den. Jeg kan ikke klage på mangel på interesse for denne serien, sier han.

– Det har virkelig vært verdt det. Seertallene har vært gode og publikum har vært interesserte i temaet. De mange positive tilbakemeldingene jeg har fått, også fra andre historikere, oppveier all kritikken serien har fått, sier Kristiansen. Kristiansen trekker også fram kritikken Thomas V. Hagen, leder av historikerlauget, har rettet mot noen av de medvirkende historikerne. Selv om Hagen sier til Khrono at han er delvis enig i kritikken mot «Frontkjempere», mener han å spore en slags «saueflokkmentalitet» blant en del historikere i det store historiedebattene, at noe av kritikken er «dryg», og at historikerdebatten ikke er så fri og åpen som den burde være. Kristiansen spør seg hvilken rolle en historiker egentlig skal ha.

– Det er selvsagt helt legitimt å kritisere serien for at det for mye av noe, for lite av noe annet, for avgrensninger man har gjort eller for at det er for mye dramatisering. Men å gå fra det til å hevde at serien «frikjenner» norske frontkjempere for krigsforbrytelser, når det vises tydelig i serien at noen nordmenn var med på krigsforbrytelser, da mener jeg historikerne trer ut av sin rolle som fagfolk. Historikere burde være mer opptatt å bringe debatten videre, enn å delta i en skyttergravskrig der ingen beveger seg.