– Kulturlivet er blitt ofret under pandemien

Styret for Det Norske Teatret uttrykker bekymring for rekrutteringen til norsk kulturliv, og kritiserer manglende kulturpolitisk vilje under pandemien, i sin årsberetning for 2020.

«Pandemien har vist at når det blir krise, står ikkje kulturlivet så sterkt som honnørorda i gode tider har gitt inntrykk av (...) Snarare kan ein få inntrykk av at kulturlivet raskt kunne stengast ned for å kunne telje opp reduksjon i sosial mobilitet».

Dette konstaterer styret for Det Norske Teatret i årsberetningen for koronaåret 2020.

– Kulturlivet er blitt ofret under pandemien, mener Nina Refseth, styreleder for Det Norske Teatret.

Refseth er direktør i Stiftelsen Norsk Folkemuseum, der hun tiltrådte i fjor, etter å ha vært direktør ved Museene i Sør-Trøndelag. Hun har tidligere vært direktør for Norsk Filminstitutt, forlagsdirektør i Det Norske Samlaget og konserndirektør i Amedia.

Hun mener kultursektoren er blitt ignorert i utformingen av smitteverntiltak, og reagerer på at idretten har fått holde aktivitetsnivået oppe, mens store deler av kulturlivet fortsatt er stengt.

De siste dagene har flere aktører i kulturlivet reagert sterkt på fordelingen av midler i stimuleringsordningen for 2021, som karakteriseres som tilfeldig.

– Det har vært liten vilje til å diskutere med kultursektoren hva som er de riktige smitteverntiltakene. Kulturdepartementet har heller villet finne ad hoc-kompensasjonsordninger, og utviklet stimuleringsordninger uten å diskutere hvordan kulturlivet kan holde åpent. Og det har manglet politisk vilje til å diskutere hva kulturlivet skal gjøre under nedstengningen, mener Nina Refseth.

– Når man utformer smittevernregler, eller vurderer konsekvenser av koronarestriksjoner for kulturfeltet, er ikke kulturlivet tatt med på råd i det hele tatt. Det er som man ikke ofrer noe ved å holde kulturlivet stengt. Det virker ikke som det er noe samspill mellom kulturdepartementet, næringsdepartementet og helsemyndigheter.

[ Røde tall i koronaåret for de to største teatrene ]

Statssekretær i kultudepartementet Emma Lind (V) mener dette er en påstand som faller på sin egen urimelighet (se under).

Å være nedstengt i ett helt år i full taushet ødelegger selvtilliten til kultursektoren

—  Nina Refseth

De store institusjonsscenene i Oslo har nå holdt stengt siden 10. november, mens teatre andre steder i landet har kunnet spille for begrenset publikumskapasitet. Det Norske Teatret har henvist til teatrets samfunnsfunksjon som arena for kritiske ytringer og bedt om å komme i dialog med myndighetene for å finne muligheter til å spille, men har ikke fått adgang til dette. «Samstundes har helsemyndigheitene gjennom prioritering av tid og ressursar vist seg lite interesserte i å føre ein dialog med kulturinstitusjonane om korleis ein kunne ha spelt for eit visst publikum og samtidig hatt eit godt smittevern» påpeker Det Norske Teatret-styret i sin årsberetning.

– Vi opplever mye av det samme på museumsfeltet. Kulturen er tydeligvis mindre viktig enn idretten, og det er felles for kulturlivet landet over.

– Hele veien har toppidretten fått tilrettelegging, mens man ikke har sett tilsvarende for kultursektoren. Idretten blir tatt med på råd i forkant, det blir ikke kultursektoren. Det vi savner, er å bli inkludert i dialogen, sier Refseth.

Honnørord om kultur - har ikke fått gjennomslag

I årsberetningen viser styret til stortingsmeldingen om kultur, som tidligere kulturminister og Venstre-leder Trine Skei Grande la fram i 2018.

– Kulturens egenverdi, som var godt framhevet i kulturmeldinga, har det vært fint stille om under pandemien. Venstres honnørord om hvor viktig kultur er har åpenbart ikke fått gjennomslag i regjeringen, kanskje ikke engang innad i Venstre, mener Refseth.

– Venstre har lagt stor vekt på kultur som næring, men etter en ett år lang nedstengning av kulturlivet vil de ikke snakke om kulturnæring lenger. Å være nedstengt ett helt år i full taushet ødelegger selvtilliten til kultursektoren, konstaterer Refseth.

Hun viser til saken der flere store norske film- og tv-produksjoner som «Made in Oslo» og «Kampen og Narvik» ble nektet unntak fra innreiserestriksjoner for nødvendige skuespillere og teknisk personell, mens kulturminister Abid Raja i fjor poserte sammen med Tom Cruise under innspillingen av «Mission Impossible», der filmteamet hadde fått unntak fra koronarestriksjoner.

– Kultur betraktes ikke som næring. For eksempel greide man å finne unntak fra koronarestriksjonene for internasjonale filminnspillinger, men ikke for norske filmproduksjoner som trenger nøkkelpersonale fra utlandet, sier Refseth.

Dagsavisen har tidligere omtalt den norske dramaserien «Made In Oslo» som fikk avslag på søknaden om unntak fra koronarestriksjoner for å få inn den danske hovedrolleinnehaveren til å fullføre innspillingen i Norge. Tirsdag ettermiddag la regjeringen fram endringer i innreiserestriksjonene der også skuespillere blir regnet som nødvendig utenlandsk arbeidskraft.

Utfordrer kulturminister Raja

Nå utfordrer Refseth kulturminister Abid Raja (V) til å komme på banen med mer enn bare økonomisk støtte.

– Raja må snakke om noe annet enn bare økonomiske insentiver, og hvordan få i gang festivaler, som like gjerne kan bli avlyst. Stimuleringsordningen har nå vist hvor uforutsigbart dette er blitt, mener Refseth.

– Kulturministeren må sette i gang de store samtalene om hvilken rolle kulturen skal spille i samfunnet etter pandemien, og hvordan vi skal sørge for en ettervekst av kunstnere. Man er bekymret for etterveksten av talenter i idretten. Det er minst like alvorlig i kulturen.

[ Verdensstjerne ble slått ut av covid-19: – Luktesans, smaksans, pusten og husken er dårligere enn den var ]

I årsberetningen konstaterer styret at Det Norske Teatret vil klare seg gjennom koronakrisen og nedstegning takket være kompensasjonsordningene.

– Dette er ikke en kritikk av kompensasjonsordningene. Her er mye kommet på plass. De store kulturinstitusjonene vil klare seg. Men kultur er så lavt på regjeringens dagsorden at den fremtidsrettede diskusjonen ikke blir tatt. Hva skal kulturlivet komme tilbake til? Hva slags signal sender det at kultursektoren ikke diskuteres som en samfunnsaktør? spør Refseth.

– Vi ser noen tegn til bedring i diskusjonene om gjenåpning, men kulturlivet blir fortsatt bare inkludert i sektorråd. Også her savner jeg at kulturfeltet blir sett i sammenheng med resten av samfunnet.

Statsråd Abid Q. Raja og kulturdepartementet er blitt forelagt kritikken fra Nina Refseth.

Statssekretær Emma Lind (V) kommenterer:

“At regjeringen ikke har vært villig til å diskutere smittevernregler med kultursektoren er en påstand som faller på sin egen urimelighet. Vi har hatt mange møter, mottatt skriftlige innspill og hatt god dialog med sektoren.

Regjeringen er selvsagt opptatt av kulturen. Jeg tror denne pandemien har vist oss kulturens betydning og hvor mye vi savner teatret, konsertene, festivalene, korpset og koret.

Men regjeringens hovedfokus gjennom pandemien har først og fremst vært smittekontroll. For å holde kontroll på smitten har vi vært tvunget til å stenge ned deler av samfunnet. Kultur handler i stor grad om at mennesker møtes og sektoren har derfor blitt svært hardt rammet av smittevernreglene – det er det ingen tvil om. Nå håper jeg vi snart ser lys i tunnelen og at vi etter hvert kan konsentrere kreftene våre om gjenåpning og gjenoppbygging av sektoren”.