– Han er et menneske, som samfunnet svikta, og som svikta sjøl. Han vokste opp i våre barnehager, i våre klasserom, han vokste opp i vårt samfunn. Og vi reagerte ikke, påpeker Kamzy Gunaratnam, som lar en fortelling om et høyst uventet brev fra Anders Behring Breivik innlede sin nye bok som kommer ut fredag. Boka avsluttes med en gjengivelse av et brev stilet til ham, som hun også har sendt til ham i fengselet.
– Det som skjedde oss på Utøya har vært definerende for meg. Min jobb som varaordfører i Oslo og framtidig stortingsrepresentant for Ap, er å sørge for at Oslo og Norge ikke fostrer opp flere som Breivik, sier hun til Dagsavisen.
[ Portrettet med Jonas Gahr Støre: – Et tørt og tydelig budskap kan være nok (+) ]
Oppgjør med angst
Gunaratnams bok «Din kamp er min kamp» føyer seg inn i rekken av bøker som framstår som oppgjør med en berøringsangst for Breivik og de ekstreme holdningene som fikk ham til å drepe 77 mennesker 22. juli for snart ti år siden. Tidligere i vår kom Hallvard Notakers bok «Arbeiderpartiet og 22. juli», denne uka kom AUFs egen bok «Aldri tie, aldri glemme». Selv er Kamzy Gunaratnam en av de fire hovedpersonene i den nye dokumentarfilmen «Generasjon Utøya», som har snart har kinopremiere. Tidligere AUF-leder og overlevende Ina Libak er også med der.
[ Anmeldelse av «Generasjon Utøya» ]
– Jeg syns det er så vakkert, det Ina sier i dokumentaren, om at det er farlig om vi snakker som om Breivik er laget av noe annet enn oss andre. Noen av oss vil ikke engang si navnet hans. Men jeg kommer til å si navnet hans, jeg vil snakke om ham som det han egentlig er: Nemlig et menneske, sier Gunaratnam, som likevel legger til at det egentlig er helt tilfeldig at boka hennes kommer ut akkurat nå.
– Den har vært koronautsatt, og det er nå ganske lenge siden jeg ble oppfordret til å skrive denne boka, sier hun, og presiserer at dette er et samarbeidsprosjekt med Dagbladets journalist Martine Aurdal.
Det som skjedde oss på Utøya har vært definerende for meg.
— Kamzy Gunaratnam
Ikke «kronisk norsk»
Store deler av boka handler om 22. juli, men Gunaratnam forteller også mye om hvordan det var å være en fersk, 27 år gammel varaordfører i Oslo, med klar beskjed om å løfte fram det mangfoldige, flerkulturelle Oslo. Hun forteller om kritikkstormen som kom da hun uttalte at den verste straffen for Breivik ville være å sette ham til å jobbe på asylmottak, og om da Frps nylig avdøde Inger-Marie Ytterhorn mente Gunaratnam ikke burde lede 17. mai-komiteen i Oslo fordi hun ikke var «kronisk norsk». Men hun forteller også om egne spiseforstyrrelser, og om hvordan hun mener man best bekjemper rasisme og utenforskap.
[ Ap-lederen om Utøya-terroren: – Vi må bekjempe hatet med tydelig argumentasjon. Ikke skuldertrekk ]
Vekket frykten
Men da Gunaratnam etter nærmere fem år som varaordfører intetanende åpnet det tjukke brevet fra Breivik på nyåret i 2020, hadde hun juleferie, lave skuldre og alt var rolig i riket.
Saken fortsetter under videoen
– Jeg er vant til å få så mange hyggelige julekort fra frivilligheten og ulike sykt bra mennesker i Oslo, så jeg satt der og åpnet julepost og koset meg med det. Da fikk jeg ekstra sjokk da jeg plutselig kom jeg til det tjukke brevet fra Breivik, sier Gunaratnam, som forteller at brevet var stilet til flere politikere, men at han hadde skrevet en personlig hilsen til henne: «Kjære Kamzy Gunaratnam! :) Vær så snill og tilgi meg og aksepter mitt avhopp!» I brevet hevdet han at han hadde endret politisk ideologi, og så klaget han over soningsforholdene. «Da jeg leste navnet ditt, fikk jeg frysninger nedover ryggen», skriver hun til Breivik i boka.
– Det som er kjipt, er at man bruker mye tid på å komme seg etter noe sånt. Mange av oss fra Utøya har brukt mye tid på å bearbeide det som skjedde. Jeg pleide å sjekke alle nødutganger når jeg kom inn i restauranter: «Hvis noen kommer inn her, hvor kan jeg løpe ut?» Dette hadde jeg lagt litt fra meg, men nå, etter brevet, begynte jeg med det igjen. Jeg begynte også å skvette av høye lyder, sier hun, og skriver til Breivik: «Jeg brukte mange år på å legge fra meg paranoiaen. Brevet ditt, som jeg åpnet tredje nyttårsdag, vekket frykten igjen. Du gjorde meg utrygg på mitt eget kontor».
[ «Er flere drept? Er politiet der? Noen må til Sundvolden» ]
Svømte for livet
Kamzy Gunaratnam var en av de første som greide å svømme vekk fra Utøya 22. juli. Hun har slitt med skyldfølelse for at hun ikke hjalp flere. «Mange av dem som døde på Utøya, gjorde det mens de forsøkte å hjelpe andre. Jeg skulle ønske at jeg var en av dem», skriver hun. «Hva faen var det jeg drev med, som bare la på svøm».
– De unge menneskene jeg så rundt meg den gangen: Jeg forventet at flere av dem ville ta lederroller i framtida, at de ville bli statsministre og statsråder. Jeg mener de ville fortjent bedre å ta disse rollene, enn det jeg gjør. Den følelsen har bare forsterket seg over tid. Men det er ikke slik at jeg har fortsatt med politikk fordi jeg syns så synd på AUF, ble skremt av brevet fra Breivik, eller fordi jeg savner Håvard noe så jævlig, sier Gunaratnam, som tenker på bestevennen og tidligere leder for AUF i Oslo, Håvard Vederhus, en av de siste som ble drept 22. juli.
– Jeg fortsatte i politikken fordi jeg vil gjøre en forskjell, og fordi 22. juli er en viktig påminnelse om at vi aldri kan ta demokrati eller ytringsfrihet for gitt. Jeg vil ha mer åpenhet, mer demokrati og slutt på sosial ulikhet, enten det er på grunn av økonomi eller kulturell bakgrunn. Alle stemmer skal bli hørt, mener hun, som avslutter brevet til Breivik slik: «Din kamp mot utenforskapet er den eneste kampen vi deler, Anders».
---
Kamzy Gunaratnam
- Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam er født 27. mars 1988 i Jaffna på Sri Lanka. Kom til Norge som 3-åring.
- Bakgrunn fra AUF, valgt inn i Oslo bystyre for Ap i 2007. Varaordfører i Oslo siden 2015, nominert til 2. plass på Oslo Aps liste til høstens stortingsvalg.
- Overlevde massakren på Utøya 22. juli 2011. Hun er en av fire unge AUF-ere som blir fulgt i årene etterpå i dokumentarfilmen «Generasjon Utøya», som har kinopremiere 23. april.
- Fredag 9. april kommer Gunaratnams egen politiske selvbiografi, «Din kamp er min kamp».
---