Slik vil de hjelpe kulturlivet ut av krisen

– Vi skal først gjennomføre en grundig analyse av pandemiens konsekvenser for kultursektoren. Så må vi se på de kulturpolitiske virkemidlene, om de bør endres eller om det trengs nye. Vi må vurdere hva som skal til for å bygge opp sektoren igjen etter denne krisen, sier direktør Kristin Danielsen i Kulturrådet. I samarbeid med Norsk filminstitutt (NFI) har rådet nå fått et oppdrag av Kulturdepartementet: Peke ut veien for hvordan det hardt rammede norske kulturlivet skal makte å bygge seg opp igjen etter århundrets trøkk – koronapandemien.

– Vi kommer til å presentere ulike mulige scenarioer for fremtidens kulturliv, og så er det opp til politikerne hvilke konklusjoner de vil trekke, og hva slags valgmuligheter de har og hvilke tiltak de vil sette i verk, sier NFI-direktør Kjersti Mo til Dagsavisen.

Blodrøde tall

Gjenoppbyggingsplanen skal være klar i desember. Torsdag ble de ferdige med første delplan, for hvordan de skal involvere kultursektoren selv i arbeidet. Det er kulturlivet selv som har gjort sine dyrekjøpte erfaringer etter at pandemien traff Norge 12. mars i fjor. De første avlysningene av konserter og kulturarrangementer kom flere dager før 12. mars, og siden har elendigheten bare fortsatt, med innstramminger, økonomisk tap, konkursfrykt, og krangler om fastmonterte seter. Kulturrådet anslår at kultursektoren før pandemien sysselsatte 36. 000 mennesker og omsatte for 39 milliarder kroner. Deres beregninger viser at en tredjedel av denne omsetningen forsvant i 2020, og at nær halvparten kan forsvinne nå som restriksjonene fortsetter i 2021. NFIs Kjersti Mo forteller at filmbransjen har opplevd tilsvarende omsetningstap i denne kriseperioden.

[ – Kulturlivet frykter tap ]

– Verst har det gått utover kinobransjen, distributører og de som lager film med kino som primær visningsplattform og inntektskilde, som jo er avhengige av billettinntekter og at folk samles på kino. Vi regner med et omsetningstap på rundt 35 prosent i det vi kaller audiovisuell sektor totalt – men det er klart mye verre for denne nevnte gruppen som er mest avhengig av inntekter fra publikum direkte, sier Mo til Dagsavisen.

– Det dreier seg om milliardtap. Det er blodrøde tall for 2020, og nå som pandemien fortsetter, så blir det like blodrødt i 2021. Det er uansett helt avgjørende for oss å få tall og fakta på bordet, sier Danielsen, som forteller at Kulturrådet i året som har gått har sett konsekvensene av pandemien. Det har resultert i en serie rapporter.

– Dette arbeidet skal vi føre videre, sier hun.

Det er blodrøde tall for 2020.

—  Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet

Skepsis mot samlinger

Mye av arbeidet kommer altså til å handle om dokumentere omfanget av krisen. Vel så viktig for Kulturrådet og NFI er å finne ut hvordan man skal komme ut av krisen, hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å oppnå dette, og hva slags lærdom man kan trekke av det som har skjedd. Både norske og internasjonale kulturråd frykter for eksempel at det vil bli en kompetanseflukt. de vil også holde et våkent øye med publikum, og gjennomføre undersøkelser.

– Hele kulturlivets idé og forretningsmodell er jo å samle folk fysisk for å dele en felles opplevelse. Dette året har vi imidlertid lært at det er farlig å gå ut, og at andre mennesker er smittebærere man skal holde på avstand. Da blir jo vi veldig spente på om publikum kommer tilbake? Og når gjør de det? sier Danielsen.

– Våre undersøkelser så langt viser at så mange som 7 av 10 svarer at de er mer skeptiske til å delta på fysiske kulturarrangementer, selv etter at helsemyndigheten eventuelt sier at det er trygt. Eller er det slik at folk svarer ut fra dagens kontekst, og heller blir som ville ungsauer når samfunnet åpnes? Det skal bli spennende å se, sier Danielsen.

[ Listhaug refser Raja for å gi for mye støtte ]

NFI-direktør Kjersti Mo spør seg på sin side om folk vil tørre å samles i en kinosal igjen.

– Jeg tror jo egentlig at folk gleder seg til å gå på kino igjen, alle spørreundersøkelser tyder på det så langt. Men det store spørsmålet er i hvilken grad publikum også tar med seg nye digitale vaner videre, og hvordan filmbransjens forretningsmodeller skal tilpasses dette.

Tidslinje for planen

25. mars: Plan for involvering av kultursektoren.

Innen 15. april: Plan for gjennomføring av nye analyser.

Innen 1. juli: Første delleveranse fra gjenoppbyggingsprosjektet.

Desember 2021: Arbeidet ferdigstilles.