5
BALLETT
«Faun/Boléro»
Nasjonalballetten, strømmes i opptak fra Operaens nettside
(Se detaljertfakta nederst i saken)
«Faun/Boléro» er tittelen på Nasjonalballettens andre strømmeforestilling denne sesongen – og denne gangen er det klart for to urpremierer. Begge er til musikk av to store impresjonister, Claude Debussy og Maurice Ravel, og koreografene er utelukkende kvinner, nemlig Anaïs Touret/Whitney Jensen og Samantha Lynch. Og når de tre kvinnene nå tar steget fra å skape i mindre formater til hovedscenen på Operaen, er det med koreografiene «Afternoon of a Faun» og «A Boléro», som sammen med sitt musikalske følge er blitt en ren nytelse å oppleve.
Selv om «Afternoon of a Faun» og «A Boléro» er ferskvare på dansescenen, er det ikke uten at de har en hale av tradisjon etter seg. Debussys musikkstykke «Faunens ettermiddag» fikk sin første og mest kjente koreografi av Vaslav Nijinskij i 1912, og siden har bl.a. koreografen Jerome Robbins skapt en stram og minimalistisk versjon. Ravels «Bolero» er et velkjent musikkstykke for de fleste av oss, men det er kanskje mindre kjent at stykket i utgangspunktet var en bestilling fra danseren Ida Rubinstein, som ville ha musikk å skape ballett til. Balletten hadde premiere i 1928, og senere har flere koreografer latt seg inspirere av Ravels musikk. Kunstløpparet Torvill og Dean gjorde f.eks. en legendarisk tolkning av den under OL i 1984.
[ Berørende Barberer på Operaen (+) ]
Men nå altså, to flunkende nye versjoner. Under pressevisningen, som også var opptaksdag for strømmeversjonene, fikk vi se Samantha Lynchs «A Boléro» først. Noe av det mest fascinerende med dans, er å oppleve hvordan den og musikken den danses til, påvirker hverandre gjensidig. Dette gjelder særlig for et stykke som Ravels «Bolero», som er både velkjent og kanskje litt oppbrukt. Det er en stor og gledelig overraskelse å se hvor mye nytt liv Samantha Lynch klarer å gi denne repetitive kaskaden av et kvarter med musikk. Hun bryter opp musikkens lange fraseringer bl.a. med bruk av black outs på uventede steder, og koreografien er detaljert og variert. Man står på hodet, kaster seg inn i en vegg, klatrer på en annen vegg, og hele tiden er danserne i bevegelse.
Premieredanserne Douwe Dekkers og Emma Lloyd har en svært tydelig letthet i sine uttrykk, og oppleves nesten som to barn som leker seg igjennom koreografien. Sammen utforsker de scenerommet; starter dansen i en trang men opplyst boks som de snart bryter ut av og utforsker også fra utsiden. Koreografien tematiserer forholdet mellom det trygge (boksen) og trangen til å gå ut i verden, oppleve og leve, uten å miste kontakten med det trygge, og det er lett å følge danserne på denne reisen og å kjenne seg igjen i tematikken. Dette er både livlig og sårbart, enkelt og komplekst, nært og samtidig alltid på vei et nytt sted. Litt sånn som livet selv.
[ Koreograf skaper samisk historie i Operaen (+) ]
De to koreografiene i «Faun/Boléro» matcher hverandre godt ikke bare i det musikalske uttrykket, men også i deres minimalistiske scenografier og lett teatralske koreografier. Det teatrale og narrative er kanskje tydeligst i Anaïs Touret og Whitney Jensens «Afternoon of a Faun», der faunen er en kvinne. Tradisjonelt har faunen vært en mannsrolle. Den kvinnelige faunen (Erika Pastel) fødes ut av en stor kjole – og så er livet hennes i gang. Ung, frisk, undrende og nysgjerrig møter hun en tilsvarende ung mann, følelser oppstår og idyllen er et faktum.
Debussys musikk, som er ganske lett og transparent i uttrykket, gir vakkert liv til denne harmoniske delen av koreografien. Det er som om lyset titter frem mellom tonene, som om akkordene er tynt stoff som beveger seg lett i luften, som den hvite kjolen faunen har på seg. Men så dukker problemene opp, uttrykt gjennom en grå masse av dansere. Hvem er de, og hva vil de? Hvorfor skal faunens kjærlighetsliv bli så komplisert? Så går hun der, i scenografiens enkle oppoverbakke av en dekorasjon, og forsøker igjen og igjen å komme nær den unge mannen, men det er vanskelig. Og Debussys solskimrende toner er byttet ut med den norske komponisten Peter Badens forvrenging av dem. Ja, det minner igjen mistenkelig mye om livet, bortsett fra at der må vi sørge for musikken selv.
Med «Faun» og «A Boléro» viser Anaïs Touret, Whitney Jensen og Samantha Lynch at de kan fylle en stor scene med dans som virkelig gir noe. Dette er også koreografier som egner seg aller best å se på nært hold (vi som anmeldte, fikk nemlig prøve å se fra både fra balkong og orkester), og som dermed skulle egne seg ypperlig for strømming, som jo fortsetter å være normalen en stund til. Vel verdt en titt, altså, og se gjerne forestillingen flere ganger, for visningene kan ses gratis på Operaens hjemmesider.
[ Operaen økte overskuddet i kriseåret 2020 ]
Fakta:
«Afternoon of a Faun»
Koroegrafi: Anaïs Touret og Whitney Jensen
Musikk: Calude Debussy, Peter Baden, Zauberberg av Kassel Jaeger, Stephan Mathieuog Akira Rabelais
Scenografi: Whitney Jensen, Anaïs Touret og Martin Dauchez
Med: Erika Pastel, Joanthan Olofsson, Lania Atkins, Leonardo Basilio, Martin Dauchez; Elias Holm, Helge Freiberg m.fl.
«A Boléro»
Koreografi og scenografi: Samantha Lynch
Musikk: Maurice Ravel
Kostyme: Bregje van Balen
Med: Emma Lloyd, Douwe Dekkers
Forestillingen ligger ute på operaen.no fra 24. mars til 7. april. To ulike opptak med ulike lag av dansere vil være tilgjengelige i denne perioden