UTSTILLING
Anna Ancher
«Skagens indre og ytre rom»
Lillehammer Kunstmuseum
Til 15. august
LILLEHAMMER (Dagsavisen): I Danmark er hun nærmest et nasjonalt ikon. Anna Ancher (1859–1935) var født og oppvokst på Brøndums hotell, som var stedet der Skagenmalerne bodde. Den avsidesliggende landsbyen var uten havn og vei, så her fikk de ro til å dyrke kunsten og hverandre. Vi kjenner henne som den sentrale figuren i hvit kjole i P.S. Krøyers «Hip hip hurra! Kunstnerfest på Skagen» (1888), maleriet som er blitt stående som kvintessensen av hva et Skagen-maleri skal være. Men hun var ikke bare en del av kunstnerkolonien, hun var faktisk en mer betydelig kunstner enn vi har visst før.
Som kunstner er Anna Ancher kjent for interiører i små formater. Men det er bare én del av kunstnerskapet. Bredden viser seg å romme flere overraskelser. Også det at Lillehammer Kunstmuseum er det eneste stedet denne utstillingen vises utenfor Danmark, er bemerkelsesverdig. Den burde vært i Stockholm, Oslo eller Helsinki etter Skagen og København. Der var 10.000 mennesker innenfor dørene på Statens Museum for Kunst den første helgen.
Direktør Nils Ohlsen (som var avdelingsdirektør for eldre og moderne kunst ved Nasjonalmuseet) har skaffet Innlandet en mulig publikumssuksess. Det er verdt å merke seg at Lillehammer Kunstmuseum er det eneste kunstmuseet i en region som er 20 prosent større i areal enn Danmark.
I og med at Anna Ancher var født og oppvokst i Skagen, var det kanskje ikke så merkelig at hun ikke kunne male noen andre steder. Men sammen med Michael, som ble sjarmert av den stillferdige ungpiken da han kom til Skagen første gang i 1874, reiste hun utenlands. Og hun fikk utdannelse i København, der hun, ifølge den sentimentale og faglig greie filmen museet viser, viste sin stahet i møtet med privatlæreren hun hadde. På denne tiden hadde kvinner ikke adgang til kunstakademiet, og det var forventet at kvinnelige kunstnere skulle legge kunsten til side så fort de ble gift.
[ Kåre Øijord malte seg ut av krigstraumene ]
Slik var det ikke med Anna Ancher, som levde i et jevnbyrdig ekteskap med Michael Ancher (1849–1927). Det er også grunn til å merke seg at det var Annas mor, Ane Brøndum, som drev hotellet der Skagenmalerne bodde. Hun støttet datterens valg, og var modell for henne livet ut. Den viktigste forskjellen mellom kunstnerektefellene var at Anna i all hovedsak holdt seg til interiører i små formater, mens Michael kunne utfolde seg på større flater. De valgte også ulike motiver, men denne utstillingen viser at Anna Ancher har et langt bredere, kunstnerisk tilfang enn vi har vært klar over.
Et motiv som «Solskinn i den blå stue» (1891, som tilhører Skagens Kunstmuseer) har en sentral plass i den nasjonale, danske kanon. Men utstillingen viser at hun også malte landskap, og at hun jobbet med samme motiv i serier. Seriene brukte hun til å konsentrere seg om de maleriske utfordringene, og gradvis konsentrerte hun seg mer og mer om impresjonistiske fortolkning av det åpne landskapet i Skagen.
Selv om hun forholdt seg til tradisjonen, utviklet hun et nivå som plasserer henne i forkant av den impresjonistiske utviklingen i nordisk kunst. Jordfarger var nærmest bannlyst blant impresjonistene. Men Anna Ancher skapte sin egen linje ved å kombinere impresjonistiske ideer med jordfargene i den lokale paletten. Den kraftige fargebruken ble også påvirket av møtet med Paul Gauguin. Hun så en utstilling under et opphold i Paris i forbindelse med verdensutstillingen i 1889. Mange av disse bildene er blitt kjent etter at Skagens Kunstmuseer overtok Anna og Michael Anchers hjem. Nyoppdagelsene er gjort tilgjengelige, og i utstillingen kan du se det ved at de kunstverkene som ikke har vært vist offentlig før er montert i en spesiell, grå ramme.
[ Bing & Bringsværds «Blindpassasjer» oppstår i ny drakt ]
Skagenmalerne er et begrep i nordisk kunsthistorie. Gruppen var samlet i Skagen i 1870- og 80-årene. I kretsen på rundt 15 kunstnere av begge kjønn inngår også nordmennene Christian Krohg og Eilif Peterssen. Det P.S. Krøyers berømte maleri ikke viser er at Anna Ancher er like langt fremme som sine mer berømte kolleger når det kommer til valg av motiver og teknikk. Hun brøt med den rådende naturalismen og utviklet et impresjonistisk og personlig billedspråk.
Det er spesiell grunn til å merke seg hvordan Anna Ancher etter hvert konsentrerer seg mer om fargene og hvordan lyset treffer interiøret. Det kan virke som gjengivelsen av lyset ble en besettelse, og i «Aftensol i kunstnerens atelier på Markvej» er lysflekken på veggen blitt hovedmotivet. Møblene og interiøret får liten oppmerksomhet, og med sine kraftig utpenslede, oransje lysflekker er det like før komposisjonen får et abstrakt preg. Det beskjedne maleriet henger ytterst på skilleveggen i avdelingen «Lys» i museets andre etasje. Det er en poengtert pendant til den lysende, gule veggen ved siden av. Den er et resultat av en invitasjon til samtidskunstneren Hanne Borchgrevink. Hun har fargesatt to saler, og knytter slik Anna Ancher til samtiden.
For én ting er helt sikker: Denne monteringen, med kun ett lite portrett på én stor, gulmalt vegg, ville vært utenkelig i en utstillingssammenheng for 150 år siden, da det var salongens tett-i-tett-opphengning som gjaldt. Men i mye annet var utstillingens hovedperson lenger fremme enn vi har vært klar over.
