Kultur

Ny «Blindpassasjer» - 40 år etter

Da den populære serietegneren Sigbjørn Lilleeng ble bedt om å lage en ny versjon av Bing & Bringsværds «Blindpassasjer», ble han overrasket over hvor moderne den framsto.

– Jeg vet at veldig mange har et sterkt forhold til TV-serien. Selv er jeg født i 1983. Jeg er ikke så opptatt av nostalgi. For min del handler det mest om at det er en spennende historie, som fortsatt føles relevant, over 40 år etter.

Dette sier Sigbjørn Lilleeng, populær og prisbelønt tegner og serieskaper, særlig kjent for sine ungdomsserier.

Nå gir han ut tegneserieromanen «Inntrenger», basert på science fiction-fortellingen av Bing & Bringsværd, som ble til den banebrytende norske TV-serien «Blindpassasjer» (1978).

Lilleeng fikk i oppdrag av forlaget Ena å lage en ny versjon av historien, for et nytt publikum. Han har tatt utgangspunkt i originalmanuset til Tor Åge Bringsværd og Jon Bing.

– TV-serien er stadig god, men den er også såpass gammel at den derfor er uaktuell for en del yngre mennesker. Vi ville modernisere historien og gjøre den tilgjengelig for et nytt publikum. Og det finnes ingen som gjør sci-fi i tegneserieform bedre i Norge enn Sigbjørn Lilleeng, sier redaktør Fredrik DiFiore i Ena forlag.

Ligner på «Alien»

Handlingen foregår på stjerneskipet Marco Polo, der besetningen ligger i dvale mens de tilbakelegger endeløse avstander i verdensrommet. De våkner fra dvalen og oppdager at det er kommet et fremmed vesen om bord, etter et rutineoppdrag på en fremmed planet.

Fra tegneserien «Inntrenger» av Sigbjørn Lilleeng, basert på Jon Bing og Tor Åge Bringsværs originalmanus til «Blindpassasjer»

Historien har slående likheter med den amerikanske science fiction-filmen «Alien» fra 1979, som ble en kassasuksess verden over og fikk en rekke oppfølgere.

– Det er fascinerende hvor moderne Bing og Bringsværds historie fremstår, når du tenker på hvor gammel den er. Allerede i 1978 utforsket Bing & Bringsværd temaet kunstig intelligens, det er jo enda mer aktuelt i dag. Og at dette kom året før «Alien», er nesten utrolig, sier Lilleeng.

– Det er så mange likheter mellom «Alien» og dette manuset. Utgangspunktet er ganske likt, med frykt for det ukjente som felles tema, deretter tar historiene forskjellige retninger. «Alien» går rett på primal skrekk, Bing og Bringsværds historie er mer tenksom: Hva om inntrengeren ikke er det den ser ut som? Hva er et liv? Hva er et menneske?

Vesenet som besetningen på Marco Polo finner spor etter om bord, er en biologisk robot eller såkalt biomat, og det viser seg at den har tatt bolig i en av de fem besetningsmedlemmene. Men hvem? Det er det store spørsmålet, i en slags eksistensialistisk krimgåte in space, hvor grensen mellom biomat og menneske må undersøkes.

At denne historien kom året før «Alien», er nesten utrolig

—  Sigbjørn Lilleeng

– Biomaten er låst til et oppdrag, programmert til å utføre en jobb, og så fort den feiler, ødelegger den seg selv. Den tenker, men kan den drømme? Har den håp og ambisjoner? Jeg skulle ønske jeg var blitt finansmekler istedenfor serietegner, da kunne jeg vært rik, men det var ikke et valg jeg kunne ta. Er jeg også programmert til et oppdrag? Har biomaten fri vilje? Og har vi det, egentlig? funderer Sigbjørn Lilleeng.

Å tegne en dyr kulisse koster ikke noe

TV-serien fra 1978 var NRKs hittil mest kompliserte dramaproduksjon og Norges første science fiction-serie. Regien var ved Stein Roger Bull, med kjente skuespillere som Bjørn Floberg og Henny Moan i hovedrollene. Den huskes av mange, og ble i 2010 den første norske dramaserien som ble gjort evig tilgjengelig i NRKs nettspiller NRK TV.

Lillleng har bevisst styrt unna TV-serien når han skulle lage sin tolkning av historien.

– Jeg så første episode av «Blindpassasjer» for en del år siden. Datidens tv-teknologi gjorde ikke historien helt rettferdighet. Det fine med tegneserier at det ikke koster noe å lage en dyr kulisse. Tegneserier er et godt medium for å lage dyre produksjoner billig.

– Jeg har tatt utgangspunkt i manuskriptet til Bing & Bringsværd, ikke TV-serien. Jeg ville gjøre dette på min måte, som en aktuell historie, ikke en retro-tripp, sier Lilleeng.

«Inntrenger» er tegnet i svart/hvitt, men heller ikke dette handler om nostalgi, understreker Lilleeng.

– Jeg ville at denne serien skulle se ut som japansk manga fra 1980-90-tallet, der de jobber i svart-hvitt med mye bruk av raster. Jeg har alltid likt den estetikken. Den har noe tidløst ved seg. Og svart-hvitt er tegneserienes klassiske uttrykk. Jeg har tegnet på tradisjonell måte, med blyant og tusj. Jeg liker begrensningene som den paletten gir. Det overlater mer til fantasien. Så fort du begynner med farger, blir leseren mer låst. Det verste jeg vet er glatte datafarger med masse effekter.

Gammelt stoff inspirerer unge

Jon Bing døde i 2014, men Tor Åge Bringsværd (81) lever og er fortsatt aktiv som forfatter. Etter å ha utgitt anslagsvis 150 bøker innen de fleste sjangre ga han ut en ny science fiction-roman i vinter, «Kintsugi - et lappeteppe av en annen verden».

Sigbjørn Lilleeng var i kontakt med Bringsværd tidlig i tegneserieprosjektet, og fikk frie tøyler til å gjøre som han ville med manuset.

Tor Åge Bringsværd, her i 2014, i skrivestuen på Hølen i Vestby.

– Det er gledelig og spennende at vårt 40–50 år gamle stoff fortsatt kan inspirere unge mennesker, sier Tor Åge Bringsværd til Dagsavisen.

– Jeg tror det har å gjøre med at fortellingen er såpass åpen. Man kan stadig finne nye innfallsvinkler. Og det er en stor kompliment at unge folk vil leke med stoffet vårt.

Det er gledelig at vårt 40-50 år gamle stoff fortsatt kan inspirere unge mennesker

—  Tor Åge Bringsværd

– Jeg har alltid likt fabler, eventyr og myter. De gjør oss i stand til å si mer om virkeligheten enn om vi skulle sagt det direkte. Vi trenger avstand for å se klart, sier Bringsværd.

– Kunstig intelligens hadde lenge vært et viktig tema allerede da vi lagde denne historien, det har bare tatt lang tid før temaet har spredt seg til allmennheten. Og kunstig intelligens har blitt mer og mer vesentlig de siste 30–40 årene, sier forfatteren.

Introduserte science fiction i Norge

Bringsværd og Jon Bing begynte å samarbeide om science fiction- historier og -utgivelser på 1960-tallet. «De introduserte science fiction som seriøs sjanger i Norge» fastslår Store Norske Leksikon.

Oslo 19700110. Forfatterne Tor Åge Bringsværd (t.h.) og Jon Bing har utgitt tolv bøker i løpet av et par år, sammen og hver for seg. Det Norske Teatret har premiere på 
"Å miste eit romskip" som Bing & Bringsværd
har skrevet skuespillet til.
Her med en del av bøkene de har skrevet.
Foto: Ivar Aaserud Aktuell  / NTB

De var rådgivere, redaktører og forfattere i Gyldendal forlags serie Lanterne Science Fiction, som introduserte et bredt norsk publikum for science fiction, med et 50-tall bokutgivelser fra slutten av 1960-tallet og gjennom hele 1970-tallet.

– Jeg har lest en god del av Bing og Bringsværds science fiction-utgivelser, de i Lanterne-serien med Peter Haars fantastiske omslag. Både «Nazar»-antologiene, og de klassiske science fiction-forfatterne som de fikk oversatt til norsk – Ray Bradbury, Philip K. Dick. Jeg har alltid vært interessert i science fiction – det startet med Star Wars – og dette var bøker som sto i bokhylla til foreldrene mine. Bøkene så forlokkende ut, gammeldags og futuristiske på samme tid, forteller Sigbjørn Lilleeng.

I 1977 kom Bing og Bringsværd med det første av etterhvert fire hørespill for NRK om stjerneskipet Marco Polo, og under arbeidet med hørespillene skrev de manuset «Hvem av oss er den drepte» som ble til tv-serien «Blindpassasjer».

– Jeg skal sette meg ned med TV-serien nå som jeg er ferdig med min egen serie. Det er sprekt at NRK satset på norsk egenprodusert science fiction i 1978, og synd at de ikke satset videre på dette. Flere av hørespillene til Bing & Bringsværd kunne blitt gode filmer, TV-serier – eller tegneserier, tror Lilleeng.



---





Mer fra Dagsavisen