Erlend Apneseth Trio
Lokk
Hubro
Erlend Apneseth har feiret mange triumfer de siste årene, tatt folkemusikken med på helt nye turer i terrenget, og, skal vi snart høre, langt opp i høyere «speisa» rom. Denne gangen kommer han tilbake i trioen med gitarist Stephan Meidell og trommeslager Øyvind Hegg-Lunde, alle med et utvidet elektronisk mandat.
«Lokk» er oppfølgeren til «Salika Molika», som fikk Spellemannprisen i Åpen klasse for 2019. Klasser blir sjelden åpnere enn dette. Der var trioen utvidet med Frode Haltli, som kommer med et beslektet album med sitt Avant Folk neste uke, der Apneseth igjen er med i spillet. Siden sist har Apneseth selv gitt ut «Fragmentarium», med et annet og større ensemble, og minst like innholdsrik.
[ Erlend Apneseths Fragmentarium: Fele og stor fantasi ]
Det nye albumet begynte som et bestillingsverk, for dansegruppa Frikars forestilling «Skaut». Musikken har siden utviklet seg videre i studio. Her får det blir dansing i hodet, mens tonene utfolder seg fritt. Etter et lite forspill kommer albumet i gang med «Impedans», en briljant tittel omstendighetene tatt i betraktning, med sine elektroniske implikasjoner og dansbare føringer. Melodisk skal låtene være inspirert av asiatiske ragaer, rytmisk av bevegelser fra hele verden.
«Fuglane» tar oss med ut i skogen, med autentisk kvitring i kompet. «Lokk» er lokk fra virkeligheten, visstnok basert på gamle feltopptak, mens Apneseth plukker på de rette strengene og bygger opp lyden med resten av trioen. Det er også hyggelig å høre ham traktere hardingfela mer tradisjonelt i «Springar».
[ Erlend Apneseth og Frode Haltli langt ut i skogen den grønne ]
Den lange avslutningslåten «Skimmer» er først smektende melodisk, før den tar oss ut i store åpne rom, med uendelighetens perspektiv i forhold til det jordnære utgangspunktet. Vi regner med at reisen til Erlend Apneseths trio fortsetter mot ukjent sted.
