Kultur

Kommer med ny utgave av Michelet-bok til høsten

Gyldendal vil ikke trykke nye opplag av Marte Michelets «Hva visste hjemmefronten» før en ny utgave er på plass, melder forlaget. De vil utstyre dagens utgave med et følgeskriv om feil

«Gyldendal kommer ikke til å trekke boken fra markedet. Vi mener at dokumentasjonen og funnene i «Hva visste hjemmefronten» er så omfattende at utgivelsen i sin nåværende form fortjener en plass i offentligheten, selv om den inneholder erkjente feil" skriver administrerende direktør i Gyldendal, Arne Magnus, til advokat John Christian Elden i dag.

Etterkommere av sentrale motstandsfolk omtalt i Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten» har krevd å få boka trukket tilbake fra markedet og varslet rettslige skritt for å få erstatning.

Gyldendal og Michelet har beklaget feil i boka, men vil ikke trekke den tilbake, fastslår de i dag, i et tilsvar til de etterlatte via advokat John Christian Elden. Advokat Cato Schiøtz har svart på de juridiske sidene ved prosesskrivet fra Elden, og avviser at det er rettslig hjemmel for kravene fra etterkommerne.

I et eget brev til Elden og etterkommerne om forlagsarbeidet med boka, skriver Gyldendal at boka vil komme i en ny utgave til høsten, der feil vil bli rettet opp.

Les også: Forlaget trekker ikke omstridt Marte Michelet-bok – avviser etterkommeres krav

«Dette er noe annet enn en korrigert utgave. Den nye utgaven vil  bli en selvstendig utgivelse» understreker forlaget.

«Dette er en god start. Resten vurderer vi med klientene», kommenterer John Christian Elden til Dagsavisen. 

Ikke nye opplag

Den nye utgaven vil foreligge senest i høst, og vil også inneholde en nyskrevet del om debatten etter utgivelsen av «Hva visste hjemmefronten».

Gyldendal opplyser i sitt svar til etterkommerne at det ikke vil bli trykket nye opplag av pocketutgaven, som nå er utsolgt fra forlaget. Heller ikke den innbundne utgaven vil bli trykket opp igjen.

Eksisterende utgaver av boka, inkludert lydbok og e-bok, vil bli utstyrt med et følgeskriv, der forlaget understreker at kapittelet om Carl Fredriksens Transport inneholder feil.

Sommeren 2020 kom pocketutgaven av «Hva visste hjemmefronten», hvor et avsnitt om grenselosene Reidar Larsen og Sverre Lie var fjernet, skrev Dagsavisen i høst. Feilen ble påpekt i Holocaust-forskerne Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuens «Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste hjemmefronten». Omtalen i den opprinnelige utgaven av «Hva visste hjemmefronten» er blant feilene Michelet nå har beklaget.

«Forlag og forfatter er klare på at det er avdekket feil i boken, og vi anerkjenner at dette har vært en belastning for etterkommerne av de navngitte personene som er uriktig omtalt» skriver Gyldendal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Arbeidet med gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten» og ny utgave vil være ferdig i løpet av våren, anslår forlaget. «Mens det tidkrevende arbeidet pågår, selges bøkene med suksess, tross injurierende uttalelser av sterkt bebreidende art», skriver advokat Elden i sitt prosessvarsel.

Forlaget protesterer på dette i sitt svar:

«For Gyldendal er det ikke et kommersielt anliggende at "Hva visste hjemmefronten?" blir stående i offentligheten, men et viktig prinsipielt spørsmål som dreier seg om ytringsfrihet og et informert offentlig ordskifte» heter det i brevet fra Gyldendals administrerende direktør.

Går gjennom over 1.000 fotnoter

I boka «Rapport fra ein gjennomgang av '«Hva visste hjemmefronten» skriver forfatterne at stikkprøver viste mange feil i fotnotene til Michelets bok. Gyldendal svarer nå at det arbeides med en gjennomgang av hele noteapparatet, på over 1.000 fotnoter. Forlaget tar bl.a utgangspunkt i hittil ukjent kildemateriale oversendt av etterkommerne.

Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen. Foto: Dreyers forlag

Gyldendal-direktøren påpeker i sitt brev at «mye av kritikken som blir fremsatt både i motboken og fra andre hold, er basert på tolkninger, og at disse tolkningene, på samme vis som i Michelets bok, ikke kan regnes som absolutte sannheter».

«For Gyldendals del handler dette prinsipielt sett om Marte Michelets rett til å fremstille sin tolkning av historien, og slik denne debatten har utviklet seg, er det desto viktigere å holde fast ved prinsippet om at ulike tolkninger må, og skal, stå selvstendig mot hverandre i offentligheten», skriver Gyldendal-sjefen.