Kultur

Solidaritet som smittevern

Koronapandemien har gjort noe med oss – på godt og vondt. Blant de positive tingene er økt miljøbevissthet og ny oppmerksomhet om solidaritet. Der kan kunsten hjelpe.

Dagsavisen anmelder

UTSTILLING

«Actions of Art and Solidarity»

Kunstnernes hus

Til 21. mars

Til tross for nedstenging av samfunnet, lukkede gallerier og allmenn frykt for viruset, kunne ikke tidspunktet for åpningen av den brokete utstillingen «Actions of Art and Solidarity» vært bedre. Det er nettopp i en tid som denne at mange trenger og har godt av å få møte – og bli konfrontert med – kunst som springer ut av og tar solidariteten på alvor. I en tid da høyrekreftene har fått (les: tilranet seg) stadig større plass i offentligheten, er det solidariske samholdet en viktig motkraft som forhåpentligvis vil forandre samfunnet med varig effekt.

Solidaritet har et element av noe dypt medmenneskelig ved seg. Derfor er det en fryd å få et gjensyn med Pablo Picassos «Guernica» – til og med i farger! Det sort-hvite maleriet hang i Kunstnernes Hus allerede i 1938, året etter at han hadde malt det som en spontan protest mot nazistenes terrorbombing av baskernes hellige by, 26. april 1937. Guernica ble nærmest totalt utslettet. Francos fascister vant borgerkrigen med republikken og den demokratisk valgte regjeringen. Spanjolene led under militærdiktaturet helt frem til Francos død i 1975. Etter Picassos ønske kom bildet først til Madrid i 1981, da Spania var blitt et fungerende demokrati under monarken, kong Juan Carlos. I dag vises gigantmaleriet i Museo Reina Sofía.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Gracia Barrios’ store vevnad «Multitud II» er ett av hovedverkene i en omfattende og visuelt rik utstilling.

Gitte Dæhlins store tekstile installasjon fungerer som inngangsmotiv for utstillingen «Actions of Art and Solidarity» i Kunstnernes Hus. Foto: Vegard Kleven

Les også: Er det mulig å ta hevn med et hørespill?

Det er altså ikke originalen som vises i samme sal som der Picassos «Guernica» hang i 1938. Det gigantiske maleriet (originalen måler 3,5 x 7,8 meter) er en variant malt av den colombianske kunstneren Beatriz González i 1981. Hun har malt «Mural para fábrica socialista» som en protest mot landets langvarige, borgerkrigslignende tilstand. Den har til og med fått et eget navn: «La Violencia» (som betyr «volden») startet med et politisk mord i 1948, og har pågått til våre dager. Ved å male sin versjon av «Guernica» retter González oppmerksomheten mot resultatene av volden landet har vært ridd av.

Dette maleriet kunne vært nok, men «Actions of Art and Solidarity» er en utstilling som byr på veldig mye mer. Og det er forbausende bra og variert. Historiene er både mange og interessante, men kurator Katya García-Antón har valgt å la kunsten tale for seg selv. Informasjon er tilgjengelig i et gratis teksthefte (dessverre kun på engelsk) og via QR-koder. Utstillingen viser et bredt tilfang av kunst som er skapt som reaksjon på kulturelle og sosiopolitiske solidaritetsspørsmål i ulike sammenhenger fra 1950-tallet til i dag, både internasjonalt og i Norge.

Les også: Anmeldelse «Helmut Newton – The Bad and the Beautiful»: Fascinerende filmblikk på en provokatør

Kunstnernes Hus blir en aktør i sammenhengen, siden flere av kunstverkene og utstillingene det refereres til er blitt vist her. For eksempel husker jeg godt «Palestinske kunstnere», som åpnet i november 1981. Den har vært nærmest umulig å gjenskape, fordi de fleste kunstverkene er tapt. Isteden er det laget tre filmer med intervjuer med dem som organiserte utstillingen, både i Beirut og i Oslo. Dette er viktig, historisk dokumentasjon.

Kurator García-Antón er til daglig direktør for OCA/Office for Contemporary Art Norway. Under hennes ledelse har byrået rettet oppmerksomhet mot samisk kunst. Det er en jobb som har gitt store resultater, inkludert et internasjonalt gjennombrudd med deltagelsen på Documenta i 2017. (Se gjerne Henie Onstad Kunstsenters store og viktige utstilling om Nils-Aslak Valkeapää, eller Áillohaš, når de åpner igjen.)

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Beatriz González malte «Mural para fábrica socialista» i 1981. Det er en variant av Pablo Picassos «Guernica». Originalen ble vist i Kunstnernes Hus allerede i 1938.Alle foto: Vegard Kleven

Beatriz González malte «Mural para fábrica socialista» i 1981. Det er en variant av Pablo Picassos «Guernica». Originalen ble vist i Kunstnernes Hus allerede i 1938.

Foto: Vegard Kleven

Les også: Sverre Malling tegner uroen med små detaljer

I denne utstillingen trekker hun frem en annen kunstner som representerer et annet urfolk: For enden av den store trappen har hun montert Gitte Dæhlins monumentale tekstilinstallasjon «Hun som bærer minnet om denne jorda, hvor bærer denne jorda henne?» (1981-83). Dæhlin valgte å bosette seg i Chiapas-regionen syd i Mexico.

Der kom hun i tett kontakt med befolkningen, og mye av hennes kunst gir uttrykk for de erfaringene urbefolkningen hadde i møtet med en brutal og voldelig undertrykking fra storsamfunnet. Gjensynet med den flotte skulpturen ble befriende for meg, blant annet fordi det er mulig å studere detaljene. Den omsorgen som ligger i det fremragende håndverket gir verket en ekstra dimensjon. Det eneste som er leit, er at verket er i datterens eie. Det burde bli innkjøpt og få en markant plass i ett av våre kunstmuseer.

Les også: Stor satsing på koronasikre kunstopplevelser denne våren. Se hvilke utstillinger som planlegges

Slik kunne jeg fortsatt og vist til mange skjellsettende opplevelser. Utstillingen har et vidt perspektiv, der kollektive bevegelser får stor plass. For eksempel er det umulig å unngå å legge merke til teltet som markerer den indiske grasrotbevegelsen Shamat. Avdelingen med aktivistiske solidaritetsbroderier er også interessant. Flere filmer er verdt å bruke tid på, og gjensynet med Gavin Jantjes’ «South African Colouring Book» fra 1989 er et annet høydepunkt. Grafikksuiten laget han før han kom til Norge, hvor han jobbet som direktør ved Henie Onstad Kunstsenter og som seniorkurator ved Nasjonalmuseet.

Et annet visuelt høydepunkt kommer med den store seksjonen knyttet til solidaritetsaksjonene med Chile. Den demokratisk valgte presidenten Salvador Allende ble styrtet og døde i et militærkupp i 1973. Han hadde begynt å bygge opp en offentlig kunstsamling, men etter at Augusto Pinochets brutale diktaturregime kom til makten ble den flyttet utenlands. Deler av samlingen vises på «huset», og her er det mange visuelle og historisk fortellende godbiter å glede seg over. Hovedverket er Gracia Barrios’ store vevnad «Multitud II», som Allende bestilte til en FN-konferanse i 1972.

Det er i det hele tatt så mange innfallsvinkler til denne utstillingen at jeg kunne skrevet en avhandling. Det er mye bedre at du går og ser selv. Kunstnernes Hus er åpnet igjen, selvfølgelig med full oppmerksomhet om smittevern. Spørsmålet er om ikke det beste smittevernet heter Solidaritet?