– Slik som dette skal det ikke være. Nå må vi lage varige ordninger som favner bredere og treffer bedre, slik at vi ikke får en slik uheldig geografisk skjevfordeling, sier Aps kulturpolitiske talsperson Anette Trettebergstuen til Dagsavisen.
Dagsavisen skrev fredag om det frie scenekunstkompaniet «Ferske Scener» i Tromsø, som har fått avslag på søknad om støtte fra Kulturrådet. De har inne en klagesak, og peker samtidig på at det etter 2011 har gått null kroner til store scenekunstprosjekter nord for Trondheim.
Les også: Null støtte til store prosjekter nord for Trondheim (+)
Nå vil kompaniet reise en prinspiell debatt om vurderingsgrunnlaget i saksbehandlingen er god nok, og om det er sikkert at kompanier likebehandles. De mener dette handler om Kulturrådets legitimitet og ansvar for hele landet.
– Vi ønsker å reise en prinsipiell debatt om dette, for her mener vi Kulturrådet har en jobb å gjøre, sa Kristin Bjørn til Dagsavisen, som sammen med Bernt Bjørn og Kristina Junttila utgjør den kunstneriske ledelsen i Ferske Scener.
Yrjan Svarva, som er fagansvarlig for scenekunst i Kulturrådet, kommenterte saken slik:
– Vi tilstreber alltid en god geografisk fordeling på tilskuddene våre. I 2020 var det bare fem nye kompanier som kom inn på ordningen for kunstnerskapsstøtte, og det er hvert år mange gode søkere som faller utenfor, samtidig som det er krevende å opprettholde en jevn geografisk fordeling.
– Noe må gjøres
Ferske Scener-eksemplet har skapt debatt i norsk kulturliv, og fredag ettermiddag diskuterer kompaniet etter planen saken med en representant for Kulturrådet i Dagsnytt Atten.
Bransjeorganisasjonene Creo og Stiftelsen Danse- og teatersentrum (DTS) har sendt støttebrev for Ferske Sceners klage til Kulturrådet, og ønsker en prinsipiell avklaring rundt temaet maktkonsentrasjon og sentrum-periferi.
Aps Anette Trettebergstuen mener noe må gjøres med hele systemet for støtte til frie scenekunstkompanier:
– Vi må se på hvorfor det slår så uheldig ut geografisk, og hvorfor det generelt er så mange frie kompanier som faller utenfor dagens ordninger, sier hun.
– Er det pottene som er for små, er et virkemidlene som er galt skrudd sammen? spør hun.
– Det finnes i dag ingen helhetlig plan for scenekunstfeltet. I flere år har feltet ropt etter mer forutsigbarhet, etablerte kompanier har blitt kasteballer inn og ut av nasjonale budsjetter, og Kulturrådets fagutvalg er blitt tvunget til å prioritere enten forutsigbarhet for de mest anerkjente kompaniene, eller å slippe til nye kompanier i sterk utvikling, sier hun.
– I 2017 vedtok Stortinget derfor å be regjeringa legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet med mål om å sikre bedre forutsigbarhet. Vi er nå i 2021 og venter fortsatt på denne planen, sier Trettebergstuen.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
