Dramatikeren Lars Norén døde av korona

Dramatiker og forfatter Lars Norén er død, opplyser Alberts Bonniers Förlag til nyhetsbyrået TT. Det melder NTB. Norén ble 76 år gammel, og regnes som en Nordens mest betydelige dramatikere med over 100 ulike verk bak seg. Stykkene hans er blitt satt opp på norske scener en rekke ganger opp gjennom årene, og han har også selv vært i Norge og regissert sine egne dramaer, tolkninger og oversettelser, blant annet sin egen versjon av Ibsens «Lille Eyolf».

I nyere tid har særlig Kjersti Horns oppsetninger av stykkene «Kaos er nabo til Gud» og «Natten er dagens mor» på Nationaltheatret fått mye oppmerksomhet.

Les også: Siste natt med gjengen

Døde av korona

Det var Lars Noréns svenske forlag som meldte om dødsfallet tirsdag: «Albert Bonniers Förlag har i dag fått den triste oppgaven av familien å kunngjøre at Lars Norén døde tirsdag 26. januar 2021 av komplikasjoner knyttet til covid-19», skriver de i en pressemelding.

Ifølge avisen Dagens Nyheter ble han innlagt på sykehus med koronasmitte for en tid tilbake, og han døde av komplikasjonene knyttet til dette. Norén regnes som Sveriges største dramatiker etter Strindberg, og var blant de fremste kritikerne av det svenske samfunnets dobbeltmoral, av de store klasseskillene og av familier som kommer til kort. Mye av hans dramatikk og øvrige litteratur tok utgangspunkt i hans egen oppvekst.

Nå blir han også et tydelig bilde på koronapandemien og et symbol som knyttes til den meningsløse statistikken over dødstallene som følge av covid-19.

Norén ble født i 1944 i Stockholm, men tilbrakte mye av oppveksten på landsbygda i Skåne, der faren var kjellermester på et hotell. Norén har senere skrevet at han vokste opp med en alkoholisert far og en mor som hatet "folkhem"-samfunnet, og det er nettopp hotellmiljøet han skildrer gjennom en sønderknust familie i «Kaos er nabo til Gud» og «Natten er dagens mor». Sammen med «Stillheten» utgjør disse en trilogi om en ødeleggende oppvekst og en bakgrunn preget av sinnslidelser og depresjoner.

Kontroversiell stemme

Les også: Gir terroristen plass på scenen

Norén debuterte som poet allerede i 1963, og var i tiden som fulgte først og fremst for lyriker å regne. Han ble for alvor kjent på 1980-tallet med de store dramaene etter premieren på «Kaos er nabo til Gud» i 1982. Disse stykkene ble Noréns brede gjennombrudd som dramatiker, og føyer seg inn i rekken av arbeider der han skildrer outsidernes skjebne.

Både stykkene, arbeidsmetodene hans og hans kompromissløse utfall mot både sak og personer gjorde han til en kontroversiell samfunnsrefser og en betydelig stemme innen svensk og skandinavisk kulturliv.

I Norge har han vært mange ganger. Han satte blant annet opp «November» som ett av mange stykker på Det Norske Teatret, og han oversatte flere av stykkene til Jon Fosse. Selv fortalte Fosse ti forbindelse med oversettelsen at møtet med Noréns «Nattvarden» endret hans negative syn på teater, ifølge en artikkel lagt ut på teatrets egne nettsider.

Les også: Teateranmeldelse «Leksikon om lys og mørke»: Borer i ondskapens banalitet

Urpremiere på Nationaltheatret

Noréns fortsatte aktualitet blir også tydelig gjennom to planlagte teateroppsetninger i Oslo, som begge skulle hatt premiere sist høst hadde det ikke vært for koronastengte teatre. På Oslo Nye Teater skulle Tarjei Sandvik Moe spilt «20. november», hans sterke monolog basert på en terrorists dagbok, hentet fra virkelige nedtegnelser.

Dramatens tidligere teatersjef Eirik Stubø har Noréns helt nye drama «Etter stillheten» på blokka. Det er nok et personlig stykke fra Noréns hånd, som handler om hva som ville skjedd om man kunne forsont seg med sine døde foreldre. Med Noréns død får stykket utvidet betydning.

Urpremieren på «Etter stillheten» skulle funnet sted på Nationaltheatret i fjor høst, men er nå satt opp med mulig premiere 5. februar, om teatrene tillates å åpne. Stubø har arbeidet med Norén en rekke ganger, og en av de største suksessene de to hadde sammen på Dramaten var «Och ge oss skuggorna», som handlet om en annen stor dramatiker, Eugene O'Neill.

Les også: Bergman-stjerne og Jon Fosse-regissør er død

Eksperiment med nynazister

Norén vil særlig bli husket for sitt nær sju timer lange stykke «Personkrets 3:1», som han satte opp første gang i 1998. Her lar han alle aspekter av samfunnets utstøtte komme til orde.

Av mange andre årsaker vil han bli husket for stykket «7:3», der virkelige fengselsfanger fikk permisjon for å delta i et teatereksperiment om samvittighet og moral knyttet til deres kriminelle løpebane. Stykket ble lagt opp som en samtale mellom fangene og dramatikeren, på scenen spilt av Reine Brynolfsson. Det meste gikk galt fra begynnelsen, da de tre fangenes nynazistiske sympatier ble beskyldt for å være en del av markedsføringen.

Det skulle bli mye verre da en av dem rømte under den pågående turneen med stykket, og begikk en rekke ran og andre lovbrudd sammen med medlemmer fra det nynazistiske miljøet. Det hele kulminerte med et mislykket bankran der to politibetjenter ble skutt og drept. Drapene som fikk stor oppmerksomhet også her i Norge ble kjent som Malexandermordene.

Norén har senere uttalt at eksperimentet var mislykket.

Les også: Anmeldernes favoritter fra teateråret 2020

– En av de største

Lars Norén satte også spor etter seg som lyriker og som dagbokforfatter. Hans siste og omfangsrike diktsamlinger «Fragment» og «Fragment II», hvor han reflekterer over temaer som aldring, angst, sykdom og ensomhet, ble utgitt i 2017 og 2020 av Kolon forlag i Norge, oversatt av poet Steinar Opstad.

Steinar Opstad sier i en pressemelding fra Kolon forlag: «Lars Noréns død er usigelig trist og tragisk, og jeg tror han hadde mye ugjort som forfatter. Det siste han skrev var også noe av det beste han skrev.»

Mer bråk ble det med de mer konkrete nedtegnelsene over eget liv. «En dramatikers dagbok» utkom i 2008, og her tok Norén for seg årene fra 2000 til 2005. Dette 1.600 siders lange bindet er senere blitt supplert med en rekke andre bind, og han har gjennomgående skapt offentlig brudulje og debatt i Sverige på grunn av sin frittalenhet i dagbøkene og hvordan han nevner navn og personer på lite flatterende vis. Det siste bindet ble trukket tilbake fra forlagets side så sent som i 2020, etter at han feilaktig hadde skrevet at en skuespiller var dement.

Mislykkede eksperimenter og feilsteg til tross, det er et av vår tids aller største forfatterskap som nå stilner.

– Den litterære verden mister en av de største i vår tid, sier da også forlegger Eva Bonnier i en uttalelse gjengitt av NTB.

Hun var forlegger for Lars Norén ved Albert Bonniers forlag.

– Lars Noréns betydning som forfatter og dramatiker er nesten umulig å formulere akkurat nå i et par setninger, men han var en av de største i vår tid. For meg personlig, som Lars Noréns forlegger, har samarbeid vært ekstremt stimulerende over mange år, sier Bonnier.