Kultur

«Hva sier du nå, Erna Solberg?»

KOMMENTAR: Tingretten fant ingen formildende omstendigheter i den 125 sider grundige dommen mot Laila Anita Bertheussen. Det bør mange ta konsekvensene av, også statsminister Erna Solberg.

Den knusende dommen mot Laila Anita Bertheussen (55) er viktig på alle vis. Uavhengig av at saken ankes er den detaljerte domfellelsen en sjelden grundig redegjørelse av de alvorlige handlingene som retten fastslår at Bertheussen selv utførte. Det er også en seier for det norske rettssystemet at etterforskningen rundt en justisministers nærmeste og de innerste sirklene i det offisielle maktapparatet, blant dem tidligere samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp), og den påfølgende straffeforfølgelsen er uten kompromisser. Vi kan bare håpe at den politiske oppvasken etter det som er blitt hetende «Ways of Seeing»-saken blir like kompromissløs.

Bertheussen står tilbake ribbet for troverdighet. To av de 20 månedene i straffeutmålingen er da også skjerpende nettopp på grunn av overlasten og trykket i offentligheten kunstnerne bak teaterstykket «Ways of Seeing» er blitt påført som følge av den dømtes handlinger.

Les også: – Nei. Jeg angrer ikke på grepet med filmingen

Bertheussen rammes av straffelovens forbud mot angrep på demokratiet. Det hun dømmes for er uomtvistelig svært alvorlig, enn så surrealistisk det kan virke at trusler, brannstifting og hærverk mot egen eiendom og familie er gjort av samboeren til en da sittende justisminister på grunn av et teaterstykke. Retten er heller ikke i tvil om at Bertheussen forsto at truslene hun fingerte medførte fare for at samboeren, daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp), ble påvirket og hindret i sin rolle som statsråd. I dette bildet ligger årsaken til at hun dømmes for angrep på demokratiet.

Målet med å iscenesette og skape falske angrep mot boligen til Wara og seg selv, i alt åtte ulike trusselpunkter, har uomtvistelig vært å gi andre skylda. «Truslene mot Wara var middelet for å ramme Ways of Seeing», heter det i dommen. Retten slår videre fast at hun har hatt motiv, og at det ikke finnes holdepunkter for at PST har hatt tunnelsyn.

Snarere understreker tingrettsdommer Yngvild Thue at Bertheussen brukte alle tilgjengelige kanaler for å skape oppmerksomhet om «Ways of Seeing», og konkluderer med at «intensiteten i hennes engasjement belyser motivet i denne saken».

Les også: «Ways of Seeing»-kunstnerne etter dommen: – For sent for unnskyldning fra Erna

Bertheussen er ikke på noe punkt trodd på sin forklaring. «Ikke tvil» er to ord som tingrettsdommeren gjentar gang på gang. Det betyr full oppreising til regissør Pia Maria Roll og skuespillerne Hanan Benammar og Sara Baban som sto bak teaterstykket «Ways of Seeing». De er blitt angrepet både juridisk, politisk og moralsk som følge av maktkritikken de reiser i teaterstykket som opprinnelig hadde premiere høsten 2018 på Black Box i Oslo. Slik virket Bertheussens selviscenesettelser etter sin hensikt. Hennes handlinger førte til en systematisk og politisk motivert forfølgelse av et knippe scenekunstnere som på ingen måter har trådt over noen juridiske grenser. Gjennom bruk av fiktive virkemidler og dramatisering hadde ensemblet et uttalt mål om å «kartlegge nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». Det gikk troll i ord.

Statsminister Erna Solberg var blant dem som har kastet seg på den offentlige fordømmelsen av «Ways of Seeing» i løpet av de månedene Bertheussens handlinger skjedde. Hun har ikke på noe tidspunkt i ettertid forsøkt å rette opp sin uttalelse om at «Ways of Seeing»-kunstnerne gjennom å sette fokus på politikere og deres omgivelser «bidrar til at det er tøffere å være politiker».

Les også: – Jeg er ikke redd. De skremmer ikke meg

Derimot har ansvarsfraskrivelsen Erna Solberg så langt har vist, for å snu på ordene til Norges mektigste politiker, bidratt til at det er blitt tøffere å være kunstner også i Norge. Rent konkret har det umenneskelige presset mot kunstnerne uten tvil blitt forsterket av Solbergs uttalelser. I tillegg kommer beskyldningene fra andre politikere og meningsbærere. Blant disse er framtredende Frp-politikeres krav om å trekke støtten til den frie teatergruppen, til teatrene Black Box, Vega Scene og til ulike festivaler. Samlet sett er det et angrep på den frie kunstens rolle som knapt har sitt sidestykke i Norge.

Beskyldningene og truslene fra maktapparatet og det offentlige mot teaterensemblet og miljøet rundt må ikke bli stående selv om en ankesak varsler at fredagens dom får en fortsettelse. Bertheussen og deler av det norske maktapparatet har, også etter at den endte i rettssalen, fastholdt inntrykket av teaterensemblet og teatrene som den destruktive parten i dette sakskomplekset. Det er å håpe at den utvetydige dommen i Tingretten på et mer generelt grunnlag nå vil frikjenne Pia Maria Roll og «Ways of Seeing», og gjennom det den frie kunsten og kunstnerne som over to år har levd med beskyldninger og fordømmelser hengende over seg. Den frikjennelsen er det en statsleders oppgave å kunngjøre.