Advarer mot å stenge folk ute fra debatten

– Dette er et komplisert spørsmål, men jeg tror NRK gjorde mer riktig enn galt da de inviterte Resetts Helge Lurås til Debatten om Donald Trump, mener Gunn Enli, som er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

– NRK har en veldig sterk legitimitet i befolkningen, også på høyresiden, selv om en del av ytre høyre har NRK som hatobjekt. Nettopp derfor er det bra at begge parter blir invitert til samme plattform, i samme mediehus, sier Enli.

Les også : Fire år med Trump: – Folk er rasende på journalister

Splittet og polarisert

Medieforskeren peker på det hun mener er den største forskjellen på medievirkeligheten i USA og Norge: Norge har en sterk allmennkringkaster og andre medier som retter seg mot hele befolkningen. USAs mediebyråene er splittet og polarisert, med kommersielle TV-kanaler som CNN og Fox News på hver sin side. President Donald Trump, med sine 88 millioner følgere, er som kjent i tillegg utestengt fra Twitter. Det samme er 70.000 kontoer som er knyttet til det konspiratoriske Qanon-miljøet, og som støtter Trump.

– USA har ikke hatt den typen samlende medievirkelighet som vi hatt i Norge, sier Enli.

– I Norden er mediene en del av velferdsstaten, og staten bidrar til en opplyst og offentlig debatt gjennom ordninger som pressestøtte og allmennkringkasting. I Norge er aktører som NRK og TV 2, i tillegg til andre kommersielle medier som retter seg mot hele befolkningen, med på å skape en nasjonal fellesarena, mener Enli.

Klager til K-rådet

Men også i Norge har vi fått debatter om utestenging og «no-platforming». Det ble hissig debatt på sosiale medier, i Dagsnytt Atten og klager til Kringkastingsrådet da NRKs programleder Fredrik Solvang inviterte redaktøren for ytre høyre-nettstedet Resett, Helge Lurås, til Debatten. Invitert var også Rødts Mimir Kristjansson, og tema var Donald Trump og de tilhengerne han har i Norge. 14 av de hittil 18 innkomne klagene handler om at NRK ikke burde invitert Lurås, ifølge Kringkastingsrådet. «Dette er med på å renvaske og legitimere høyreekstremisme, skriver en, mens en annen skriver: «Det er vondt at dere tillater ytre høyre tid i studio til å spre sine løgner og tanker».

– Jeg mener det er klokt av NRK å ta debatten i det åpne lendet, på en saklig måte, og at de til en viss grad inkluderer de mer kontroversielle standpunktene, sier Enli til Dagsavisen.

– Å slippe til ulike stemmer kan være med på å forhindre polarisering i den norske medievirkeligheten, sier Enli.

«Twitter-kongen»

Petter Bae Brandtzæg, også han medieprofessor ved UiO, er også klar på at det kan bli feil å stenge folk ute. Dette sier han selv om han mener Donald Trump har brukt Twitter til «å systematisk skape mistillit til mediene, til de demokratiske institusjonene og til valgsystemet».

–  Han har brukt Twitter som en megafon, og det hele har nå kulminert med milits i gatene og angrep på Kongressen. Men så kan man likevel spørre: Hva skjer egentlig nå - hva er konsekvensene av utestengelsen av Trump og hans tilhengere? Blir det mer forsoning i USA etter utestengelsen, eller mer polarisering? spør medieprofessoren.

Les også: Hvem er egentlig menneskene som stormet Capitol Hill?

– Ingen er vel uenig i forståelsen av ytringsfrihet, og at Trump har «misbrukt» denne, men vi bør se litt nærmere på hvem som forvalter ytringsfriheten i dag. Det er big tech, de tre mektigste selskapene i verden (Facebook, Google og Amazon). Disse selskapene kan omdefinere og tolke regler på plattformen slik at de tilfredsstiller business, og ikke de prinsippene vi forbinder med demokrati og ytringsfrihet, framholder Brandtzæg.

– Jeg tror slik utestenging vil føre til et enda mer oppdelt, politisert og polarisert internett. Vi har jo hele tida hatt ulike ekkokamre på nettet, men vi har også hatt åpne, felles plattformer som Twitter og Facebook, der alle får slippe til. Både demokrater og republikanere i USA har brukt samme plattform. Når Trump og hans mange tilhengere drives vekk fra etablerte plattformer, hvor tar de veien da? Jeg tror også det vil føre til et om mulig enda mer polarisert USA enn vi ser nå, sier Brandtzæg.

Les også: Twitter-kongen som falt – slik var Trumps kontroversielle talerstol