Årets nyord var kanskje litt kjedelig. Men det har de vært før også

– Det er en klok og forståelig begrunnelse, men kanskje jeg kveler et bitte lite gjesp, sier språkviter Helene Uri til NRK etter at det ble kjent at Språkrådet fredag har kåret «koronaen» i bestemt form som årets nyord i 2020. Mens Språkrådets direktør Åse Wetås mener dette er helt rett ord, og sier at «ingenting har preget nyhetsbildet i år mer enn koronapandemien».

I år hadde Språkrådet et skikkelig luksusproblem: I takt med at koronaviruset har spredt seg rundt på kloden i 2020, har nye ord og ordsammensetninger oppstått nærmest ukentlig. «Lista over nyord i 2020 kommer til å bli lang», sa Wetås til Dagsavisen allerede i slutten av mars.

Bare et par uker etter at Norge stengte ned 12. mars, var vi allerede godt kjent med smittevernfaglige begreper som «karantene», «smittesporing» og «flokkimmunitet». Vi hadde fått «søringkarantene» i nord, «balkongsang» i Italia og «koronarulling» for det kriserammede kulturlivet. Vi var også midt i den store «hyttekrigen», og vi hadde fått uventede uttrykk som «hytteforbud» og «hostebot».

Les også: Hyttekrig og hostebot: En eksplosjon av nye koronaord

På det tidspunktet Dagsavisen intervjuet Wetås, hadde dessuten ordet «korona» bare i mars blitt nevnt hele 4631 ganger i mediearkivet Retriever. I skrivende stund, på tampen av 2020, er ordet «korona» nevnt i Retriever 74.294 ganger. Og dette er bare «korona» med K, som har gitt oss et mylder av nye sammensetninger, som «koronasveis», «koronakrise» og «koronalov». Fortsatt er det også slik at både VG og Dagbladet tviholder på å skrive «corona» med C, så tar vi med de 8738 gangen det ordet er nevnt i Retriever, begynner vi å nærme oss 90.000 treff.

Men som Språkrådets direktør forklarte oss allerede i mars, så var ikke «korona» et nytt ord av 2020. «Det usammensatte ordet korona har vi hatt i språket vårt lenge, så det er ikke et nyord i seg selv. Det er navnet på en virusgruppe, og et ord som vi hadde i norsk rettskrivning fra før. Derfor er det så lett å lage nye ord med en gang», slo Wetås fast, og la til: «Det viser hvor utrolig fleksibelt og tilpasningsdyktig det norske språket er. Når situasjonen kaller på det og vi trenger et nytt ord, setter vi bare sammen to ord vi kjenner fra før. Den kombinasjonen er umiddelbart forståelig», sa Wetås, og la til: «Når verden endrer seg raskt, tåler det norske språket det godt. Vi lager bare nye ord i ekspressfart».

Språkrådet har også notert seg andre artige pandemi-ord i år, som «karantenekonsert», «klappeaksjon», «treningsflyktning», «balkongsolidaritet», «covidiot» og «reisehets». Vi har også gamle ord som har fått ny mening, som «kohort» og «nærkontakt». Vi har fått nye uttrykk med gamle ord, som «røde og grønne land», «sosial distansering», «å stenge ned», samt regjeringens oppfordring til «nasjonal dugnad» og å holde på «meteren». Det siste ordet er nå udødeliggjort i Songar frå nyheitenes satiriske YouTube-video, der en lett gyngende helseminister Bent Høie synger taktfast og fengende: «Me har meteren – me har meteren!». Populær var også videoen med det herlige nyordet «karantenekappløp». Det er jo bare så 2020, og kunne ikke oppstått i noe annet år.

«Vi prøver å finne ord som kan stå igjen som en kort beskrivelse av året», sa språkdirektøren til NTB foran fredagens kåring. I fjor var det for eksempel ordet «klimabrøl» som vant kåringen, og som fint fanget opp tidsånden i klimaåret 2019. Selv holdt jeg en knapp på uttrykket «meteren». Det er riktignok bare et gammelt, kjedelig ord som har fått ny betydning. Men jeg mener «meteren» rommer svært mye av 2020, alt fra helseminister Bent Høies milde formaninger på regjeringens talløse koronapressekonferanser, de hissige diskusjonene i kulturlivet om «fastmonterte seter», den fryktsomme ålingen mellom butikkhyllene for å ikke komme nær andre, til vår alles frykt for å bli smittet, eller smitte andre.

Les også: Høie advarer mot å la meteren krympe

Man kan jo si at «meteren» er litt kjedelig. Men det er da også det selvfølgelige «koronaen», og noen av de ordene Språkrådet har kåret tidligere. Som «skjebnelandsmøte» i 2018, inspirert av KrFs veivalg. Eller hva med 2008 og «finanskrise», eller 2009, da de rett og slett bare valgte seg ordet «svineinfluensa»? De traff alle tidsånden, men rent språklig var de ikke akkurat spennende. Samtidig hadde jeg heller ikke lyst til å undervurdere den eksplosive kraften i nyordet «hytteforbud». Det ble i alle fall sinte tårer og nesten slåsskamp i min storfamilie da vi diskuterte dette begrepet i en bursdag i våres. Plutselig var landet delt inn «hyttekommuner» og de som ikke var det, og vi fikk en helt ny folkegruppe: Det hardt prøvede, men innbitte «hyttefolket».

Likevel: Jeg likte «meteren», jeg. Og om ikke Språkrådet er enig, så tror jeg i alle fall at jeg har Bent Høie med meg på det.