Kultur

Krever at kulturministeren stopper endringer i filmstøtten

Filmbransjen raser over forslagene til endringer i statlig filmstøtte. Nå krever Anette Trettebergstuen (Ap) at kulturministeren stopper prosessen.

Bilde 1 av 2

– Det er oppsiktsvekkende at kulturdepartementet legger fram endringer som får så store konsekvenser med så kort frist, og ikke er i tråd med Stortingets vedtatte filmpolitikk.

Dette mener Anette Trettebergstuen (Ap), første nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, om de foreslåtte endringene i tilskuddsordningene til Norsk filminstitutt (NFI), som etter planen skulle tre i kraft fra nyttår.

Forslagene medfører store endringer i etterhåndsstøtten, som er den største tilskuddsordningen i NFI-systemet.

Les også: Hvor kan jeg se julefilmen min?

Nå tar Trettebergstuen opp saken i Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet 17. desember.

Denne uka avgir familie- og kulturkomiteen sin innstilling til statsbudsjettet, hvor Arbeiderpartiet vil markere sitt syn i en merknad, og håper å få med flere partier.

– De foreslåtte endringene får så store konsekvenser at de ikke kan endres i forskrift. Vi krever at kulturminister Abid Raja stopper disse endringene nå og kommer tilbake til Stortinget med et sak som viser helheten i endringene, slik at dette kan behandles politisk i Stortinget, sier Trettebergstuen.

600 millioner

NFI er statens forvaltningsorgan på filmfeltet, og er den største enkeltkilden for finansiering i norsk film- og TV-bransje. Årlig fordeler NFI over 600 millioner kroner i støttemidler. I 2019 ba Kulturdepartementet NFI om å modernisere tilskuddsordningene, og legge fram forslag til endringer i løpet av 2020.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I sommer sendte NFI ut et utkast til forskriftsendringene til en rekke bransjeaktører og ba om tilbakemeldinger. De fikk skarp kritikk, blant annet fra regionale filmsentre.

3. november la Kulturdepartementet ut på høring de endelige forslaget til forskriftsendringer i NFIs støtteordninger. Høringsfristen er 16. desember, og vedtektsendringene var satt til å gjelde fra 1. januar 2021.   Den korte fristen får filmbransjen til å rase igjen.

Knestående

– Det er stor frustrasjon i filmbransjen over at endringene i NFIs tilskuddsordninger rushes gjennom før nyttår, uten god nok konsekvensutredning, mens bransjen er i knestående på grunn av koronapandemien, kommenterer Åse Kringstad, direktør i Virke Produsentforeningen.

Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen er bekymret for den norske kinohøsten.Foto: Mimsy Møller

Åse Kringstad, direktør Virke Produsentforeningen. Foto: Mimsy Møller

– Høringsfristen og behandlingstiden er uhørt. De klarer ikke å gjøre å rekke en reell behandling av høringssvarene før 1. januar, mener Åse Kringstad.

– Dette virker som en skinnprosess. Har departementet virkelig tenkt å jobbe med dette i jula? Høringsfristen er provoserende kort, og filmbransjen føler at de ikke blir hørt, kommenterer Anette Trettebergstuen.

Flere fremstående norske filmskapere og produsenter protesterte i Dagbladet sist uke mot de foreslåtte endringene i etterhåndsstøtten, som de mener vil gjøre det vanskeligere å lage film i Norge.

Regionale filmsentre har også uttrykt frustrasjon over prosessen og de foreslåtte endringene, blant annet i bransjebladet Rushprint sist uke.

Allerede i september skrev byråd for kultur i Bergen, Katrine Nødtvedt (MDG), til Abid Raja at de foreslåtte endringene «skaper mer sentralisering, ikke økt mangfold». Samtidig har koronapandemien gjort at en rekke av landets kinoer er stengt, norske filmer er utsatt, og kretsløpet i den norske filmøkonomien er forstyrret.

LES OGSÅ: «Mission Impossible»-partnerne søker igjen

– Oppdraget fra Kulturdepartementet om å levere endringer i tilskuddsordningene i 2020 ble gitt i en helt annen markedssituasjon. Det er uforståelig at kulturdepartementet og NFI ser bort fra pandemien og likevel vil gjennomføre dette nå, kommenterer Åse Kringstad.

– Det er mange enkeltelementer i forslagene som slår dramatisk ut. I sum vil dette gi dårligere vilkår for produsentene. mener Virke-direktøren.

– Det er behov for justeringer av tilskuddsordningene, inkludert etterhåndsstøtten, men dette må skje på en måte som involverer filmbransjen og som til slutt forelegges Stortinget, sier Anette Trettebergstuen.

– De foreslåtte endringene vil svekke filmregionene. Det er ikke i tråd med føringene fra Stortinget, som vedtatt i filmmeldingen, mener Anette Trettebergstuen, som understreker:

– Nå må vi bruke vår makt som kulturpolitikere og kreve at disse endringene stoppes.

NFI: Utsetter endringene

Etter at Dagsavisen tok kontakt med NFI om denne saken mandag, sendte NFI mandag kveld ut kunngjøring om at forskriftsendringene utsettes.

«For å sikre en grundig behandling av alle høringssvarene som kommer inn, blir det ikke noen forskriftsendring 01.01.21, men derimot så snart vi har behandlet innspillene forsvarlig», heter det i kunngjøringen fra NFI.

Mandag ettermiddag kommenterte NFI-direktør Kjersti Mo saken slik:

–  NFI fikk for to år siden i oppdrag å oppdatere tilskuddsordningene til filmpolitiske mål, slik at de er mer tilpasset et marked som blir stadig mer globalt og digitalt. Forslagene er utarbeidet på denne bakgrunnen. Dette er altså i tråd med filmpolitikken, men speiler et mer komplekst bilde enn det som var tilfellet ved stortingsbehandlingen i 2015. Pandemien har satt ytterligere fart på disse utviklingstrendene.

Kjersti Mo, direktør NFI. Foto: Mimsy Møller

NFI-direktøren understreker at NFI siden juni har hatt en omfattende dialog med filmbransjen om endringene i støttesystemet.

– Forslagene er godt kjent og diskutert i mange runder. Prioriteringen av denne dialogen, er en av årsakene til at forslaget kom såpass sent til høring. Men det er ingen som har interesse av å presse dette gjennom uten en skikkelig behandling av høringssvarene. Så det skjer ingen endring fra 1. januar, men så snart vi har behandlet innspillene forsvarlig, svarer Mo.

Etterhåndstilskuddet er en refusjonsordning der NFI matcher billettinntektene når filmer passerer 35.000 solgte billetter. NFI vil at etterhåndstilskudd skal forbeholdes filmer som allerede har fått støtte gjennom NFIs markedsordning, og øke innslagspunktet for utbetaling til 50.000 solgte, Etterhåndsstøtten utgjorde for 2019 over 130 millioner kroner.
Det automatiske etterhåndstilskuddet legger beslag på så stor andel av filmfondet i årene fremover, at det i praksis blir relativt lite rom for å arbeide for de filmpolitiske målene, mener Kjersti Mo.

På denne bakgrunnen er det foreslått å legge noen begrensninger på dette tilskuddet. Dersom disse begrensningene ikke innføres, blir det vanskelig for NFI å budsjettere slik vi mener er forsvarlig. Og med det begrenses mulighetene blant annet for å for å prioritere mangfold, bidra til tilgjengelighet for norske historier på flere plattformer, et bredt kvalitativt tilbud, utvikling av nye talenter og styrking av regionene i tiden fremover, kommenterer NFI-direktøren.

Kulturdepartementet: Rekker ikke 1. januar

– Vi ser ingen grunn til å stoppe høringen, men vi kommer heller ikke til å forsere behandlingstiden, kommenterer statssekretær Gunhild Berge Stang (V), til kritikken fra Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen, og Virke Produsentforeningens direktør Åse Kringstad.
– Vi ser det ikke som realistisk å fastsette forskriften med virkning fra 1. januar, som var planen før høringen ble utsatt, i hovedsak blant annet etter ønske fra bransjen og Virke Produsentforeningen om å forlenge dialogen med NFI forut for høringen, svarer Gunhild Berge Strand, gjennom kulturdepartementets kommunikasjonsenhet.
– Formålet med en høring er få saken godt opplyst, og Norsk filminstitutt og kulturdepartementet vil på vanlig måte bruke den tida som er nødvendig for å gjennomføre en forsvarlig behandling av høringssvarene, understreker Strand

LES OGSÅ: Ber Raja om hjelp til å berge kinohøsten

Mer fra Dagsavisen