Kultur

Savner stipender for komikere

Komikere må anerkjennes som kulturarbeidere gjennom stipendmidler, mener tekstforfatter Dagfinn Nordbø. Han ber stand up-scenen Latter dele av overskuddet.

«Komikerne er kulturarbeiderne som ikke blir akseptert som kulturarbeidere, i hvert fall ikke av de bevilgende myndigheter, og heller ikke av de private på kulturfeltet».

Dette fastslår tekstforfatter og humorist Dagfinn Nordbø, i det nye nummeret av tidsskriftet Samtiden.

«Humor – makt og avmakt» er temaet for Samtiden 4-2020, og Nordbø er blant bidragsyterne i nummeret, med artikkelen «Komikere som lavkaste».

###

– Jeg skjønner ikke hvorfor humor skulle være mindreverdig i forhold til andre kulturuttrykk, sier Nordbø, som har over 30 års erfaring fra norsk humormiljø.

– Vi har aldri hatt en bedre humorbransje enn i dag. Den er større, mer mangfoldig, og med flere store talenter enn noen gang. Det er som dag og natt sammenlignet med for 30–40 år siden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Men forfattere, skuespillere og billedkunstnere har sine egne organisasjoner, med avtaleverk som genererer midler til fordeling blant medlemmene. Det eksisterer ikke i komikernes verden. Her er det å slå seg opp «the american way», og alle kjemper for seg selv, sier Nordbø til Dagsavisen.

«Papegøyehumor»

I Samtiden-artikkelen hevder Nordbø at humoren blir tannløs når norske stand up-komikere er avhengig av eventjobber for næringslivet.

Han skriver om «den ufarlige papegøyehumoren (...) som fremføres på bedriftsjulebordene».

Tilgang til private og offentlige stipendmidler ville gi en bedre humorbransje og skarpere humor, mener Nordbø.

– Kulturmidler er et fremmedord for norske komikere. Norske komikere genererer store penger, de skaper mange arbeidsplasser og store overskudd for eiere og produsenter. Mens komikerne selv lever fra hånd til munn. Det er med på å gjøre at det tar altfor lang tid, 10–15 år, å komme opp på et faglig høyt nivå for norske komikere, sier Nordbø.

ANMELDELSE: NRK-julekalenderen «Stjernestøv» - Moderne julemagi

Han savner et større engasjement for talentutvikling blant dem som tjener på norsk stand up.

– Latter kunne opprettet et stipend for komikere. Det kunne de gjort, hvis de vil vise at de er interessert i noe annet enn sin egen profitt. Det er mye penger i systemet til Latter, og det er mye penger i systemet til Feelgood, sier Dagfinn Nordbø.

Sigrid Bonde Tusvik i velkjent infamt slag på Latter.

Sigrid Bond Tusvik på Latter-scenen. Foto: Latter

Norsk stand up-humor utviklet seg utover 1990-tallet gjennom miljøet rundt et par standup-scener i Oslo, til dagens milliardbransje.

Bookingbyrået Stand Up Norge var tidlig ute og tilknyttet seg mange av Norges mest populære komikere. I 2004 startet Stand Up Norge humorscenen Latter på Aker Brygge. Stand Up Norge er «en av landets ledende leverandører av firmaunderholdning» heter det i firmaets egen presentasjon, med komikere som Dagfinn Lyngbø og Johan Golden.

I 2019 solgte Stand Up Norge-grunnlegger Elina Krantz sin aksjeandel til den internasjonale underholdningskonsernet All Things Live. Kjøpesummen var ukjent, men Krantz tok ut utbytte på 26 millioner kroner i tillegg til salget, ifølge Dagens Næringsliv. Stand Up Norge hadde i fjor en årsomsetning på over 110 millioner kroner, og overskuddet før skatt i 2019 var på 33 millioner.

Komiker Thomas Giertsen startet produksjonsselskapet Feelgood i 2003, og solgte seg i 2019 ut av selskapet for 35 millioner kroner, skrev Dagens Næringsliv. Feelgood Scene Film og TV lager TV-produksjoner som «Helt Perfekt» med Thomas Giertsen, og formidler show med komikere som Else Kåss Furuseth og Sigrid Bonde Tusvik. Feelgood hadde omsetning på over 125 millioner kroner i fjor.

Fritt Ord

– Norske komikere har heller ikke akseptert seg selv som kulturarbeidere. Det burde de gjøre, synes Nordbø, som i høst også har gitt ut boka «Humor: Lær av de beste komikerne og tekstforfatterne», med intervjuer og tekster fra en rekke av Norges mest kjente komikere.

Nordbø tar også til orde for at Fritt Ord og Norsk kulturråd burde gi stipendmidler til norske komikere.

«Komedie faller også utenfor Fritt Ords kjerneområde, selv om deres formål «bruken av det frie ord» burde passe som hånd i hanske for satire og annen humor», skriver Nordbø i artikkelen, der han etterlyser kompetanse hos Norsk kulturråd til å vurdere komikk som sceneform.

– Kulturrådet kunne bygget kompetanse for å vurdere om komikere kan få stipend, eller prosjektstøtte, mener Nordbø.

– Et fond som delte ut en million i året til utviklingsstøtte for et antall komikere ville vært en god begynnelse. Det er småpenger for et fond eller for Kulturrådet, men det ville hatt stor betydning for mottakerne.

– Det jeg er mest opptatt av, er at fond og stipendmidler, ville bety en offentlig aksept for en svært populær sjanger, sier Nordbø.

Aktørene svarer: Tar risiko med nye talenter

– Private sceneprodusenter har absolutt fokus på utvikling av ny norsk humor.
Dette understreker Magnus Monn-Iversen, daglig leder i Feelgood & iStage, et datterselskap til Feelgood Scene Film og TV, som driver med scenehumor.
– Bare denne høsten har vi i Feelgood & iStage turneer med nye talenter som Marlene Stavrum, Kevin Kildal og Henning Bang,
– Hvert år tar vi risiko ved å sette opp show med nye folk og ved å innlemme dem i konsepter med etablerte navn. Det samme gjør de flinke folka på Latter, gjennom sin scene på Aker Brygge har de laget en god arena der komikere får utviklet seg, mener Monn-Iversen.

Tekstforfatter Dagfinn Nordbø påpeker at det er mye penger i norsk standup, og etterlyser at store aktører som Feelgood og Latter bidrar med stipendmidler til nye komikere.

Kreativ leder Vemund Vik svarer Dagsavisen på vegne av Latter:
– Latter er en god arena for talentutvikling. I fjor hadde vi over 700 forestillinger med over 2000 opptredener for over 100 komikere. Mest mulig scenetid foran et publikum er avgjørende for å bli en bedre komiker, svarer Vemund Vik.
Han påpeker at Latter fram til koronapandemien aldri har søkt om offentlig tilskudd.
– Det er for øvrig ikke vårt inntrykk at norske komikere lever «fra hånd til munn» i hverdagen, men at de nyter godt av å være en del av et populært kulturuttrykk, kommenterer Vik.

Scenetid

– Standup skapes ikke i et vakuum. Standupkomikeren utvikler sitt materiale i møte med publikum. En komiker skriver, opptrer, og skriver om. Derfor er det gjennom å tilby gode arenaer, med betalte opptredener, at sceneprodusenter kan bidra til utviklingen av norsk standup, mener Magnus Monn-Iversen i Feelgood & Iscene.

Begge understreker at det finnes en rekke uavhengige scener som er viktige for utviklingen av norsk humor.

– Oslo har for eksempel Humornieu, Reis deg komikerklubb og Det andre teatret, og Bergen har Ole Bull scene og Stand Up Bergen. Lignende tilbud finnes i hele landet.

– Og allerede i dag finnes det ordninger man kan søke for å utvikling av ny norsk humor som hos Kulturrådet, Fritt Ord og Revyforfatterforeningen. Den unge humortruppen «Kristiania Ablegøyemakeri» fikk støtte da de skulle lage forestillingen «Legender» på Edderkoppen Scene med oss som produsent i 2019. Vi bisto dem i søknadsprosessen, men det er de som kreatører som søker, ikke vi som produsenter, understreker Monn-Iversen.

Anmeldelse: Sigrid Bonde Tusvik: «Heks On The Beach» på Latter: Sarkastiske, satiriske heksekunster

Kulturrådet: - Ikke undervurder oss

– Jeg synes slett ikke man skal undervurdere Kulturrådets nettverk eller kompetanse når det gjelder humor på scenen, kommenterer Yrjan Svarva, seksjonsleder for scenekunst hos Norsk kulturråd.

– Vi har imidlertid ikke en egen tilskuddsordning eller stipendordning for denne sjangeren. Generelt opererer vi ikke med egne ordninger for hver av de sceniske sjangrene, som musikkteater, figurteater eller performance, og heller ikke for standup, forklarer Svarva, som oppfordrer fler stand up-ere til å søke midler hos Kulturrådet.
– Vi henviser likevel til vår tilskuddsordning «Forprosjekt scenekunst» eller til produksjonsordningen «Fri scenekunst – teater». Det hender vi får søknader fra standup-miljøet, men det er slett ikke ofte. Vi tar gjerne imot flere, understreker Svarva.

Mer fra Dagsavisen