Sa nei til å hjelpe

– Jeg spurte Tor Bomann-Larsen for tre og et halvt år siden om han ville være historisk konsulent på «Atlantic Crossing», sier manusforfatter Alexander Eik, som de siste par ukene har fått mye kritikk fra nettopp Tor Bomann-Larsen, for sin framstilling av kronprinsesse Märtha i USA under 2. verdenskrig i NRK-serien.

Eik og Bomann-Larsen er særlig uenige om hvilken rolle Märtha spilte i president Franklin D. Roosevelts lansering av planen om «Lend-Lease» i januar 1941. Nå viser det seg altså at Bomann-Larsen selv kunne vært en sentral del av «Atlantic Crossing»-prosjektet.

– Det takket han nei til, da han opplevde at det ville stjele tid fra hans bokprosjekt, samt at vårt prosjekt sto i direkte konkurranse til hans eget prosjekt om en dramaserie i samarbeid med Nordisk Film. Han hadde altså muligheten til å hjelpe oss for tre og et halvt år siden, men i stedet velger han å kritisere oss i ettertid, sier Eik til Dagsavisen.

– Lar seg inspirere av Trump

Tor Bomann-Larsen er kjent som den prisbelønte forfatteren av åtte bøker om kong Haakon, dronning Maud og den norske kongefamilien, der tre av dem handler om krigshistorien. Han bekrefter at han ble spurt om å være konsulent på «Atlantic Crossing».

– Dette er ikke snakk om å «hjelpe», skriver han om Eiks uttalelse i en e-post til Dagsavisen.

– Jeg får mange slike henvendelser. Å være historisk konsulent for en dramaserie på åtte episoder er en kjempejobb som jeg verken hadde tid, lyst eller kapasitet til å påta meg. Selvsagt ville jeg da heller arbeide med mitt eget stoff. Når det gjelder kritikken så ventet jeg helt til fjerde episode, men da så jeg på det som en forpliktelse å si ifra, sier Bomann-Larsen, som har hevdet at Eik & co. driver med «fake history». Uttrykket har gått sin seiersgang i kommentarfeltene.

– Bomann-Larsen lar seg inspirere av Trump når han lanserer begrepet «fake history» i sin søken etter overskrifter. Men det finnes allerede et godt ord for det på norsk: Fiksjon, kommenterer Eik.

– Det handler om dobbeltkommunikasjon, skriver Bomann-Larsen på sin side.

– Serieskaperne sier at de står «på trygg historisk grunn» og at de «dramatiserer virkeligheten». Når de likevel ignorerer klar dokumentasjon og dikter sin egen historiske virkelighet blir «fake history» et dekkende begrep.

– Jeg noterer meg at Bomann-Larsen roper så høyt han kan at han har rett, om igjen og om igjen, sier Eik.

– Dermed hindrer han en saklig debatt om faktagrunnlaget, og der føler vi oss på trygg grunn. Alle historiske dramaer må forenkle, fortette og utelate. Det er ikke det diskusjonen egentlig dreier seg om. Det er jo Märthas betydning i krigshistorien. Her har vi gjort grundig research, i over seks år. Med unntak av historiker Trond Norén Isaksen er det, så vidt vi vet, ingen som har studert Märtha og hennes rolle så nøye som oss i nyere tid.

– Stemmer sikkert, skriver Bomann-Larsen, ikke uten ironi.

– Jeg har bare skrevet tre bind (knappe 14.000 sider) om kongefamiliens krigshistorie – der kronprinsessen selvfølgelig er helt sentral.

Les også: TV-anmeldelse «Atlantic Crossing»: Tamt krigseventyr på NRK (+)

Lend-Lease

Bomann-Larsen har også reagert sterkt på at TV-serien internasjonalt markedsfører kronprinsesse Märtha med ordene: «She changed the course of war».

–  Det er et slogan vår internasjonale distributør har brukt når de har markedsført serien. Men ser man serien, vet man at vi aldri hevder at hun alene påvirket president Roosevelt til å komme opp med ideen om Lend-Lease. Kritikken bygger derfor på et grunnleggende feil premiss, sier Eik.
–  Vi sier ikke at hun var historiens sentrum, men vi sier at hun var i begivenhetens sentrum.

– Jeg tror ingen som ser denne episoden er i tvil om hvem som er den historiske drivkraft i spørsmålet om Lend-Lease, er Bomann-Larsens kommentar til dette.

– Det er også interessant å registrere hvordan Eleanor Roosevelt og Harry Hopkins ender opp på motsatt side, som nøytralitetspolitikkens forsvarere. Hopkins var i virkeligheten en nøkkelfigur når det gjaldt å utvikle avtalen. Han ble sendt til London for å forhandle videre med Churchill og ble utnevnt til sjef for hele Leand-lease administrasjonen.

Les også: «Atlantic Crossing» minner oss om ett av Rod Stewarts beste album (+)

Pearl Harbor-samtalen

I serien ringer president Roosevelt til Märtha like etter angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941 og rådfører seg med henne. Seriens framstilling av denne samtalen er også ett av ankepunktene Bomann-Larsen har mot serieskaperne.

–  Ingen kjenner innholdet i denne samtalen, sier Eik, og fortsetter:
– Men igjen prøver Bomann-Larsen å redusere kronprinsessen til en person uten selvstendige meninger og politisk innsikt. Dette er helt feil. Det finnes solide kilder og god dokumentasjon på at hun var politisk bevisst og at denne samtalen fant sted.

– Historien om at USAs president skulle ta seg tid til å spørre en skandinavisk kronprinsesse om hennes mening den dagen Pearl Harbor ble angrepet er ikke bare dårlig dokumentert, men også absurd, skriver Bomann-Larsen til Dagsavisen.

– Resten av argumentasjonen føles også absurd: Den som har lest mine bøker vil i likhet med meg vite at kronprinsesse Märtha hadde en rekke politiske meninger. Hun ga uttrykk for dem både i Norge, Sverige og USA under krigen.

Les også: «Atlantic Crossing» blir tema i Kringkastingsrådet

Digital debatt

Onsdag møttes også Eik og Bomann-Larsen i Kringkastingsrådets digitale møte. «Atlantic Crossing» ble ikke behandlet som en klagesak, men medlemmene hadde merket seg debatten og kritikken mot TV-serien, og ønsket derfor en gjennomgang. Både NRKs dramasjef Ivar Køhn, manusforfatterne Alexander Eik og Linda May Kallestein, samt «sjefskritiker» Tor Bomann-Larsen holdt innlegg. Både manusforfatterne og dramasjef Ivar Køhn forsvarte serien. Køhn innrømmet at han syns den siste tida med skarp historikerkritikk og beskyldninger om «fake history» har vært «tung». Tor Bomann-Larsen gjentok på møtet at han fortsatt mener NRK sprer «fake history». Han mener NRKs troverdighet står på spill.

Les også: – Vi kan bevise at vår framstilling av Märtha er sannferdig (+)

Debatten i rådet viste imdlertid at flertallet fortsatt syns «Atlantic Crossing» er en severdig dramaserie, og at de ikke trort NRKs troverdighet er i stor fare. Historikerdebatten etterpå, og da særlig debattinnleggene fra Tor Bomann-Larsen, hadde riktignok gjort inntrykk, og flere av dem mante til mer forsiktighet i omgang med historiske fakta. De påpekte likevel at de tror TV-seere flest er i stand til å skille fakta og fiksjon. NRK fikk også ros for å legge til rette for debatt på sine nettsider, og at de selv har artikler som forklarer hva som er fakta og hva som er fiksjon i serien. Flere av rådsmedlemmene avslørte seg selv som store fans:

– Jeg må bare innrømme det: Jeg elsker den serien! sa Tove Karoline Knutsen. Også Trude Drevland ga uttrykk for at hun var svært begeistret for «Atlantic Crossing».

Kringkastingsrådets leder, Julie Brodtkorb, tolket flertallet slik at de mente at NRK burde klarlagt premisset for serien bedre.

–  Her har det åpenbart vært mange som har trodd at det de så, var slik det skjedde, sa Brodtkorb, som takket både historikere, forfattere og andre som har engasjert seg i «Atlantic Crossing»-debatten. Hun mente debatten, i kombinasjons med serien, har økt historieforståelsen i den norske befolkningen.

–   Da mener jeg NRK har oppnådd ganske mye, sa hun.

Les også: Vår kvinne i Washington