Kultur

TV-anmeldelse: «The Undoing»: Temmelig ordinær bak fasaden

En luksuriøs fasade og en skare med A-klasse skuespillere klarer ikke skjule at denne HBO-serien er en såpeglatt krimaffære.

Dagsavisen anmelder

3

TV-DRAMA

«The Undoing»

HBO Nordic, premiere 26. oktober.

Hvem står bak det sjokkerende brutale drapet på den unge, vakre kvinnen som alle gutta siklet etter på Upper East Side? Det er det denne miniserien med Nicole Kidman og Hugh Grant i hovedrollene handler om, men hvis du ikke blir nysgjerrig på hvem morderen er - en hemmelighet helt til siste episode, ja, da er «The Undoing» bare enda en serie om de søkkrike og privilegertes amerikaneres luksustilværelse og all den innsatsen de legger i i for å holde på fasaden. «The Undoing» føyer seg inn i rekken av slike serier på HBO Nordic akkurat nå, der «Succession», «Billions» og «Big Little Lies» ligger på rekke, og mannen bak sistnevnte har laget «The Undoing» også – David E. Kelley, som har laget dramaserier siden før han skapte seg et navn med «Ally McBeal».

Se noe annet denne høsten? De beste seriene på Netflix

Her har TV-skaperen fått med seg Nicole Kidman på laget, og hun spiller enda en skarp og tøff type som er vel vitende sin privilegerte posisjon. Hun er Grace Fraser, en dyktig og respektert psykolog og samlivsterapeut, og lykkelig gift med engelske Jonathan Fraser, kreftspesialist som jobber med barn, spilt av Hugh Grant i vanlig godt slag, og når Grace ikke er mor til den oppvakte sønnen Henry, nyter hun livet i luksusleiligheten av det slaget som har heis rett opp og dørmann i uniform nede på gateplan. Grace er den som prøver å få mannen med på slitsomme veldedighetsauksjoner og er med i komiteer for privatskolen sønnen deres går på.

Det er i en foreldrekomité hun møter drapsofferet, som skiller seg ut blant de andre mødrene, som ung og sensuell latinamerikansk skjønnhet, uten gamle penger, og en kunstner som har råd til å ha sønnen på «deres» skole takket være stipender.

Denne Elena er så direkte at Grace blir helt satt ut, men hun rekker knapt bearbeide inntrykkene før politiet står på døra, og spør hvor mannen hennes er. Jonathan er mistenkt for drapet, og ingensteds å finne. Det viser seg at Grace ikke kjenner mannen så godt som hun trodde, og erfarer at miljøet rundt henne – det samme som byr tusenvis av dollar for et glass vann på auksjon, for å vise hvor storsinnet de er – er mest opptatt av å holde avstand når rikmannsidyllen slår sprekker. Til slutt blir alt bare så altfor meget, så hun må søke tilflukt i familiens strandhus.

Grace må også anskaffe seg advokat, den tøffe Haley, utstyrt med kynisme og skarpe replikker, men som egentlig ikke sier mye vi ikke har hørt fra rikmannsadvokater på TV før. Hun tilfører likevel dramaet temperatur, all den tid Grace selv har nok med å takle omstendighetene, be sin søkkrike far (Donald Sutherland i det forbanna hjørne) om hjelp, og gå nattelange vandringer på Manhattan.

Når hun er under press får Grace noen syn som kan være rene hallusinasjoner - eller er det minner? - et triks regissør Suzanne Bier har tydd til for å holde oss usikre på hva Grace egentlig er i stand til å gjøre, i likhet med mannen og flere andre involverte. Regissøren har laget et lekkert drama, det synes at dette er en kostbar TV-produksjon, og Nicole Kidman og Hugh Grant leverer veldig gode rolletolkninger. Tross innsatsenklarer ikke det rutinerte paret å skjule at de er med i en tradisjonell forestilling av standard kvalitet – til tross for seriens estetiske uttrykk og høye budsjett. Godt inne i siste akt får man følelsen av at dette er en miniserie som hadde hatt godt av å være en episode kortere, all den tid vi venter på at morderen kanskje/kanskje ikke blir avslørt under en pågående rettssak. En dempet stemning og saktegående handling skal sørge for å skape intensitet og holde nerver i spenn, men tonet ned, men fortellergrepene blir mer drepende for spenningen, og bidrar til at gjøre dette til en haltende, litt ujevn forestilling.

Her har ambisjonen vært å lage en psykologisk thriller av første klasse, men luksusstaffasje og et helt lag av gode skuespillere til tross, dette er egentlig ganske en tradisjonell historie innen den krimdramagenren «The Undoing» prøver å heve seg over.

Anmeldelsen er basert på fem av seks episoder.