Kultur

Hun lager film av «Tante Ulrikkes vei»

Regissør Iram Haq gleder seg til å starte arbeidet med filmen om «Tante Ulrikkes vei». Store deler av innspillingen kommer til å foregå i hennes barndoms drabantby på Stovner.

– Jeg er vokst opp fem minutters gange fra Tante Ulrikkes vei. Men onkelen min bodde der, sier Iram Haq, som selv er fra Stovner, blokklandskapet som skildres i Zeshan Shakars populære oppvekstroman «Tante Ulrikkes vei» fra 2017. Stovner-jenta blir nå regissør for filmversjonen av historien.

– Vi er så stolte og glade, sier Haq om produksjonstilskuddet på sju millioner fra Norsk filminstitutt (NFI), som gikk til henne og Rubicon TV. Tilskuddet ble offentliggjort fredag, og er et godt tegn på at dette filmprosjektet nå etter planen faktisk blir noe av: Historien om to flerkulturelle gutters oppvekst i en drabantby i Groruddalen skal nå opp på kinolerret. Tidligere har historien gjort suksess på teaterscenen. I 2019 ble det satt opp et teaterstykke basert på «Tante Ulrikkes vei» ved Det Norske Teatret, som en del av deres satsing på Rommen Scene på Stovner. Nå skal altså historien fra landets kanskje mest berømte Oslo-adresse bli film.

Les også: «Tante Ulrikkes vei»: Et lite stykke Norge

Klar i 2022

Haq forteller at hun har vært involvert i filmplanen lenge, og at hun ble kontaktet bare noen måneder etter at hun ble ferdig med sin forrige film «Hva vil folk si», som kom i 2017.

Les også: «Hva vil folk si» dominerte Amanda-utdelingen

– Nå gleder jeg meg veldig til å ta tak ordentlig tak i «Tante Ulrikkes vei»! Det er en del ting som skal ordnes og fikses før vi setter i gang, men vii håper å få startet innspillingen i løpet av 2021, og at filmen blir klar i 2022. Det er i alle fall det som er planen, sier Haq, som ennå ikke har sett seg ut skuespillere til filmrollene.

– Men nå er vi på jakt! Vi er veldig åpne for å se etter noen som kan passe, sier regissøren.

– Rørende bok

Hun har altså lenge hatt lyst til å lage film av «Tante Ulrikkes vei»-historien, der manusforfatter for filmversjonen er Erlend Loe.

– Jeg leste den boka da den kom og ble helt forelsket i den! sier Haq.

– Det er en god og rørende bok som imponerer og har nådd bredt ut, til folk både med og uten minoritetsbakgrunn. Den berører og treffer veldig godt i beskrivelsen av hvordan det er å være gutt og vokse opp med to kulturer, og forsøke å finne sin plass i det norske samfunnet. Jeg har jo selv minoritetsbakgrunn, og kommer opprinnelig fra Stovner, så jeg har kunnskap og kjennskap til utfordringene ved å vokse opp der. Det er jo så mange ting i den historien som jeg gjenkjenner og kjenner til, så den appellerte veldig til meg, sier Haq, som forteller at store deler av innspillingen kommer til å foregår på barndommens Stovner.

Fire filmer

I alt tre nye spillefilmer og en dokumentarfilm fikk fredag produksjonstilskudd, ifølge en pressemelding fra NFI. Der går det fram at det var i alt 27 søkere om tilskudd til å lage spillefilm. To av spillefilmene som fikk tilskudd er basert på bestselgende romaner, Zeshan Shakars før nevnte bok og svenske John Ajvide Lindqvists «Håndtering av Udøde», der regissør Thea Hvistendahl og Drama Einar AS får 12 millioner i produksjonstilskudd. Den tredje spillefilmen som får tilskudd har nyskrevet manus og har tittelen «Eksplosjoner i hjertet». Den handler om det umulige kjærlighetsforholdet mellom Billy og Nilo, to unge kvinner. Tilskuddet er på litt over seks millioner kroner.

Dokumentar om Drillos

Det ble også produksjonstilskudd til en dokumentarfilm om Drillo og det norske fotballeventyret på 90-tallet. «Alt for Norge», skal den hete, og der er det regissørene Daniel Høglund og Jo Vemund Svendsen som får 2,2 millioner i produksjonstilskudd.

– For oss i NFI er det viktig å bidra til et større mangfold i norsk film, både foran og bak kamera – og i hvilke historier som fortelles. Dagens tildelinger bidrar tydelig til dette, og det er fint å se at det langsiktige arbeidet vårt gir resultater, sier NFI-direktør Kjersti Mo.

Les også:  Haq har tro på nye mangfoldskrav

Mer fra Dagsavisen