Bjørneboe 100: Jubileum for en rebell. Her er oversikten

Rebell og konservativ. Anarkist, antroposof og alkoholiker. Dramatiker, lyriker og pornograf. Jens Bjørneboe (1920-1976)  var så mangfoldig, og de mange sidene gjenspeiles nå i 100-årsfeiringen av mannen og forfatterskapet, som fortsatt er et uromoment i norsk offentlighet.

Her er en oversikt over Bjørneboe-arrangement i tida framover:

Arrangementer, foredrag, debatter

«Kunsten å gjøre jorden ubeboelig. Jens Bjørneboe 100 år». Nasjonalbiblioteket, fra 7. oktober.

Omfattende utstilling med bl.a materiale fra Bjørneboes arkiv. «Gjennom notater, manuskripter, førsteutgaver, originalillustrasjoner, tv- og radioklipp viser denne utstillingen hvordan Jens Bjørneboe fra start til slutt, i romaner og dikt så vel som i essay og aviskronikker anskueliggjør urettferdigheten, råskapen og bestialiteten i menneskenes liv på jorden», heter det i Nasjonalbibliotekets omtale av utstillingen, som står ut januar 2020. En digital omvisning i utstillingen blir tilgjengelig denne uka.

I utstillingsperioden er det en rekke foredrag og debatter om Bjørneboe, som blir strømmet åpent - samleside for arrangementene her
12. oktober: Salamandertesten. Lærer, forfatter og debattant Simon Malkenes om Bjørneboes «Jonas» og skolesystemet i dag.

15. oktober: Filosofi: Vondskap. Forfatter Nicolai Frobenius og Arne Johan Vetlesen samtaler om ondskap, med utgangspunkt i Bjørneboes «Bestialitetens historie»

16. oktober: Scenen er satt. Bjørneboe-biograf Tore Rem og teatermann og samarbeidspartner Eugenio Barba om Bjørneboe som dramatiker.

20. oktober: Levende brev. Skuespillerne Anne Krigsvoll, Bjørn Skagestad og Per Frisch dramatiserer tekster fra Jens Bjørneboes brev. Tore Rem og Eugenio Barba om brevskriveren Bjørneboe.

2. november: Bjørneboe og samtidsteatret. Om ferske scenekunstproduksjoner av Bjørneboe. Hvilken versjon av provokatøren, autoritetskritikeren, den kulturkonservative oppvigleren og de utstøttes kompromissløse forsvarer er det som kommer til syne på teaterscenen? Med bl.a Cecilie Løveid, Kamaluddin Nilu og Benedikte Berntzen.

5. november: Filosofi: Fridom. Forfatter Wenche Mühleisen og filosof Kaja Melsom om frihetsbegrepet hos Bjørneboe.

19. november: Filosofi: Sårbarheit. Forfatter og teolog Ann Heberlein i samtale med religionsprofessor Sturla Stålsett om sårbarhet og utenforskap, med utgangspunkt i Bjørneboes forfatterskap.

30. november: Filosofi: Eksistens. Etikkprofessor Ole Martin Moen i samtale med Vigdis Hjorth om eksistens, mål og mening i livet, med utgangspunkt i Bjørneboes forfatterskap.

Les også: Advokat og forfatter: – Jens Bjørneboes fengselskritikk er deprimerende aktuell

3. desember: Fengsel, straff og skyld. Om Bjørneboes kritikk av rettsvesenet, med forsvarsadvokat og forfatter Cathrine Grøndahl og Andreas Ribe-Nyhus som inntil nylig sonet fengselsdom for drap, og tok doktorgrad i filosofi om fengselserfaringen.

Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv

«Å vere menneske: Forfatterskapen til Jens Bjørneboe».  Litteraturhuset Bergen, onsdag 14. oktober.

Bjørneboe-biograf Tore Rem møter forfatter og dramatiker Cecilie Løveid til debatt på Litteraturhuset i Bergen, under ledelse av kritiker Margunn Vikingstad.  Arrangementet strømmes åpent.

Bjørneboedagene (8.-11. oktober), Kristiansand Folkebibliotek

Kristiansand var Jens Bjørneboes fødeby. Siden 2016 har byens bibliotek hver høst arrangert litteraturfestivalen Bjørneboedagene, i år med et ekstra omfattende program i anledning 100-årsjubileet. Forfattere som deltar i år er bl.a Vigdis Hjorth, Tove Nilsen, Vidar Kvalshaug og Tore Renberg. Bjørneboe-relaterte programposter inkluderer: Åpningsforedrag om Bjørneboe og rettsvesenet torsdag 8/10 med professor Nils Fredrik Dahl. Fredag 9/10 er det paneldebatt om Bjørneboe og fengselsvesenet, og jubileumskonserten «Ilden i mitt hjerte», tonsettinger av Bjørneboe ved Arild Fredriksen, med bl.a Hilde Hefte. Lørdag 10/10: Lyriker Øyvind Bergh foredrar om paralelllene mellom Jens Bjørneboe og den tyske outsider-dikteren og schizofreni-pasienten Ernst Herbeck, som Bergh skriver om i den ferske antologien «De menneskelige boliger». Søndag 11/10 er det kinopremiere på Terje Dragseths samtalefilm om «Bestialitetens historie» (se under). Bjørneboes samarbeidspartner og svigersønn Truls Øhra forteller om sin bok «Maktens historie».

«Jens Bjørneboe 100 år på Klubben» Røverstaden, fredag 9. oktober.

Scenen og salen Røverstaden under Konserthuset var tidligere den radikale kulturscenen Club 7, der Bjørneboe vanket på 70-tallet, og der husteatret Scene7 satte opp flere av Bjørneboes tekster. Nå hedrer Røverstaden gjesten med Bjørneboe-kveld på fødselsdagen. Foredrag og panelsamtale med bl.a: Audun Engh om Bjørneboe, anarkismen og Gateavisa, Ny Tid-redaktør Truls Lie om Bjørneboe og Orientering,Christian Vennerød, Lasse Tømte. Musikk ved bl.a Hilma Nikolaisen Anders Baalsrud og Lasse Tømte.

Foto: Fra filmen "Jens Bjørneboe og det ondes problem"

Filmpremiere: «Jens Bjørneboe og det ondes problem».

Regi: Terje Dragseth. Kristiansandslyrikeren står bak denne dokumentarfilmen, hvor seks norske intellektuelle i sommer samles til samtale rundt «Bestialitetens historie»: Filosofene Arne Johan Vetlesen og Lars Fr. H Svendsen, forfatterne Vigdis Hjorth, Maria Kjos Fonn og Truls Øhra, og Ny Tid-redaktør Truls Lie.

Visning og samtale lørdag 10. og søndag 11. oktober under Bjørneboe-dagene i Kristiansand. Visning på Vega Scene i Oslo lørdag 10. oktober, med etterfølgende debatt med bl.a Pia Maria Roll (Ways of Seeing»), Lars Øyno (Grusomhetens teater) og Truls Lie (Ny Tid). Strømmes også for abonnenter på nytid.no fra 9. oktober.

Filmvisning: «Det umuliges kunst» (2017) Dokumentar om teatergruppa Odinteatret og Jens Bjørneboes samarbeid med teatermannen Eugenio Barba, regi Elsa Kvamme. Vises på Vega Scene 8. oktober, med samtale mellom regissør Elsa Kvamme og Eugenio Barba. Vises også 13. oktober på Nasjonalbiblioteket

Plate/konsert: «Dypt i forledelsen – sanger til dikt av Jens Bjørneboe» av Marcus Paus.

Like før Jens Bjørneboes død i 1976 leste han inn et utvalg av sine dikt på albumet «Våpenløs», produsert av Ole Paus. I anledning 100-årsjubileet for Bjørneboe har sønnen Marcus Paus, komponist og musiker, laget et album med nye tonsettinger av Bjørneboes lyrikk. Med Julie Kleive, Joachim Kwetzinsky og Jørn Simen Øverli.

Konsert på utgivelsesdagen 7. oktober på Josefine Visescene.  Konsert også søndag 14.30 ved Roseslottet, Vebjørn Sands kunstinstallasjon ved Frognerseteren.

Plate/konsert: «Ilden i mitt hjerte: En musikalsk hyllest til Jens Bjørneboe»

Konsertforestilling først framført under årets Bjørneboe-dager i Kristiansand. Musiker og komponist Arild Fredriksen har helt siden 70-tallet satt musikk til Bjørneboes dikt og dramatikk, bl.a har han laget mye fremførte melodier til sangene i «Fugleelskerne» og «Til lykke med dagen». Denne plata omfatter 16 dikt og sanger av Bjørneboe med musikk komponert og arrangert av Arild Fredriksen, fremført av bl.a vokalist Hilde Hefte. Produsent for prosjektet er Sigbjørn Nedland.

Les også: – Bjørneboe var en åpenbaring for meg

Teater: «Bestialitetens historie», Det Norske Teatret.
Den kroatiske teatersjefen Ivica Buljan har gjort en eksplosiv dramatisering av «Kruttårnet», midtre del av «Bestialitetens historie»-trilogien, med punkrock, krigsforbrytere, tortur og henrettelser. – Det var en åpenbaring for meg å oppdage Bjørneboe. Han er så sterk, annerledes og radikal, sa Buljan til Dagsavisen ved premieren i slutten av august. «Den kontrollerte villskapen yter forfatteren rettferdighet 100 år etter hans fødsel», skrev Dagsavisens anmelder. Fem forestillinger igjen i oktober/november, fortsatt noen billetter ledig.

Bokutgivelser

«De menneskelige boliger: En bok om Jens Bjørneboe» (Gyldendal).

Antologi redigert av Kaja Schjerven Mollerin med en rekke bidragsytere som tar opp ulike sider ved Jens Bjørneboes liv og forfatterskap. Bl.a: Aslak Sira Myhre, Cathrine Grøndahl, Steinar Opstad, Cecilie Løveid, Tore Rem. Inneholder også samtale med bl.a Vanessa Baird og Finn Graff om Bjørneboes pornografiske tegninger til «Uten en tråd II», og intervju med Håkon Bleken om Bjørneboe som billedkunstner. Lanseres 9. oktober.

Tore Rem: «Sin egen herre & Født til frihet. En biografi om Jens Bjørneboe» (CappelenDamm).

Revidert og komprimert samleutgave av den omfattende Bjørneboe-biografien som litteraturprofessor Tore Rem ga ut i to bind, 2009 og 2010.

Jens Bjørneboe: «Skapsprengeren Manfreds oppstandelse» (Pax).

Hittil uutgitt Bjørneboe-roman fra 1963, startet som utkast til et filmmanus, i forlengelsen av fengselsdebatten. Romanen ble refusert av to forlag, bl.a på grunn av angrep på gjenkjennelige personer. Gis nå ut med forord av Vigdis Hjorth.

Joe Martin: «Protokollføreren. Jens Bjørneboe – internasjonale perspektiver» (Pax).

Amerikansk dramatiker og litteraturviter skrev i 1996 denne boka der han setter Bjørneboe som forfatter og dramatiker inn i en kontekst av europeiske litterater og tenkere som Camus, Strindberg og Brecht. Gis nå ut i norsk oversettelse.

Jens Bjørneboe med Tone Bjørneboe og døtrene Therese, Suzanne og Marianne. Foto: NTB 

Nyutgivelser: Mange av Jens Bjørneboes bøker er ikke lenger i vanlig handel. I anledning jubileet gir Cappelen Damm ut en ny heftet samleutgave av trilogien «Bestialitetens historie», som består av romanene «Frihetens øyeblikk» (1966), «Kruttårnet» (1969) og «Stillheten» (1973), og regnes som ett av Bjørneboes hovedverk. Også Bjørneboes siste roman «Haiene» (1974), som ble en av hans mestselgende bøker, kommer i ny pocketutgave.

Spesialnummer: «Ny Tid – Perspektiv: Bjørneboe». Magasinet og nettavisen Ny Tid kom i høst med en omfattende spesialutgave om Jens Bjørneboe. Marianne Bjørneboe skriver om faren i essayet «Hjemlengsel», flere nye artikler og essays samt opptrykk av klassiske Bjørneboe-artikler fra den sosialistiske ukeavisen Orientering, Ny Tids forløper, der Bjørneboe var fast bidragsyter på 60- og 70-tallet.

FAKTA: JENS BJØRNEBOE

* F. 9. oktober 1920, d. 9. mai 1976
* Forfatter og samfunnsdebattant.
* Debuterte med «Dikt» i 1951. Ga ut sin første roman «Før hanen galer» i 1952
* Fikk sitt store gjennombrudd med den skolekritiske romanen «Jonas» (1955), da han var lærer på Steinerskolen i Oslo
* I 1960 innledet han en omfattende debatt om norsk rettsvesen, og ga ut den dokumentariske fengselsromanen «Den onde hyrde».
* Med den pornografiske romanen «Uten en tråd» (1966) ble han dømt for utuktig skrift.
* Ga ut en rekke innflytelsesrike essaysamlinger utover 1970-tallet.
* Skrev også skuespill, blant de viktigste er «Til lykke med dagen» (1965), «Fugleelskerne» (1966), og «Semmelweiss» (1968).
* I 1966-1973 kom romantrilogien «Bestialitetens historie», som regnes som hans hovedverk.