Kultur

Anmeldelse «Verdens nest kuleste forestilling»: Stort kulere blir det ikke!

Norges beste improvisatører inviterer til sin snåle, ville og morsomme familieforestilling «Verdens nest kuleste forestilling», der publikum er med på å lage historiene.

Dagsavisen anmelder

5

TEATER

«Verdens nest kuleste forestilling»

Regi: Tony Totino

Med: Veslemøy Mørkrid, Mats Eldøen, Mats Holm, Deniz Kaya, Kristine Grændsen, Ellen Bendu, Cathrine Frost Andersen, Helén Vikstvedt, Olli Wermskog

Det Andre Teatret og Riksteatret

Da det i mars plutselig ble umulig å gå på teater på gamlemåten, skulle Det Andre Teatrets mange livestreamede improshow vise seg å bli ett av de få lyspunktene man ville få i en slunken teatervår. Med publikum som ivrige bidragsytere i kommentarfeltet, lagde de via Facebooks videofunksjon kjempemorsomme og sprø improshow – både for voksne og for barn. I sommer var teatrets kunstneriske leder Mats Eldøen dessuten regissør for det årlige Sommerteatret i Frognerparken, og de improviserte innslagene gav det tradisjonstunge og ellers dramaturgisk kaotiske teltteatret et aldri så lite løft.

Les også: Anmeldelse «Fruen fra havet»: En havfrue av kjøtt og blod

2020 har med andre ord vært et år der Det Andre Teatret har trådt ut på nye arenaer og fått velfortjent oppmerksomhet blant flere grupper. Den trenden får fortsette når de nå i samarbeid med Riksteatret presenterer «Verdens nest kuleste forestilling». En familieforestilling der innspill fra publikum i salen brukes til å skape rare, ville, snåle og ikke minst morsomme improviserte scener.

Fordi dette er en improvisert forestilling, blir denne anmeldelsen mest en vurdering av konseptet og skuespillerne. Forestillingen vi så på premieren, får jo ingen se igjen. I tillegg til at forestillingene preges av publikums innspill, er det også ulike lag av improskuespillere som veksler på å gjøre forestillingene. Så kommende publikum må være forberedt på å være uforberedt. For alt kan skje!

Les også: Anmeldelse «Vikla inn i blått»: En Dylan-konsert for historiebøkene – på nynorsk

Og det gjør det. For de som har sett uovertrufne improfolk som Veslemøy Mørkrid, Mats Eldøen, Mats Holm og Deniz Kaya før, og vet hvordan de lekende lett tryller den ene morsomme historien etter den andre ut av nesten hva som helst, er det ingen overraskelse at dette er en festlig teaterkveld. Her får vi se eventyret om en pappa i salen som bare kan spille fotball og tilfeldigvis er kongens sønn, vi støter på en steinsamler som overrumples av tre friere og vi får høre en fortelling om store mengder iskrem som (tro det eller ei) inneholder et helt menneske. Og for de voksne spilles det helt ferske Ibsen-dramaet «Et fuglehus» med solide doser velplassert promping. Flere av scenene i forestillingen får ingen skikkelig avslutning, men det gjør egentlig ikke noe, for improteater er jo også snubleteater med positivt fortegn. At skuespillerne iblant rører det til, gjør det bare ekstra festlig – og dette er åpenbart morsomt for skuespillerne selv også.

Barna, som dette er mest for, storkoser seg. Både de som er i småskolealder og de som fortsatt ikke har lagt fra seg smokken. Forestillingen kaster dem inn i en teaterverden der parykker og hatter, kapper, briller og kjortler tas på og av en fei, og der de selv får være med og leke.

Barn har det jo gjerne med å komme med kommentarer når de ser teater uansett, så endelig finnes det et forestillingskonsept der dette kan brukes til noe. Det ropes, les og klappes, og hender fyker i været når skuespillerne ber om forslag til sånt som yrker og ting som kan samles på, eller vil at noen skal komme opp på scenen. Her er det skikkelig god stemning!

Les også: Stor oversikt: Disse teaterforestillingene bør du se på teaterscenen i høst

Selv om forestillingen er improvisert, baserer den seg på en rekke klassiske impronumre som flere av oss kjenner fra før og som skuespillerne har mange års erfaring med å gi nytt liv til. Å spille en scene uten å si bokstaven s, for eksempel, eller å la to personer fortelle en fortelling med ett og ett ord, eller nevnte Ibsen-parodi. Konseptet for forestillingen er på ingen måte nytt. Det kunne jo gitt en opplevelse av skuespillere som lot rutinen bli en hvilepute, eller som virket så trygge at det ble kjedelig. Men sånn er det heldigvis ikke. Denne gjengen fra Det Andre Teatret har så mye krutt og futt i alt de begir seg ut på, og det virker som de koser seg og har det minst like gøy som publikum. Derfor får stereotype karakterer som konger, leger eller teddybjørner en ekstra gnist når disse folkene får gestalte dem.

Forestillingens regissør Tony Totino er en ringrev i improfaget, og var på 1970-tallet med på å starte fenomenet teatersport/improteater i Canada. «Verdens nest kuleste forestilling» bekrefter bare hvilken lykke det er for oss at denne teaterformen endelig har fått etablere seg skikkelig her i Norge også.