Ber Raja om hjelp til å berge kinohøsten

I alt 12 norske filmer skal etter planen få kinopremiere i høst. Det er blant annet «Dianas bryllup», «Knutsen og Ludvigsen og det store dyret», «Børning 3», og «Den største forbrytelsen», basert på Marte Michelets bok. Men når koronarestriksjonene trolig vil vare hele høsten – kommer disse filmene i det hele tatt opp på kino?

– Flere i bransjen teller nå på knappene om de skal våge å sette opp filmen sin på kino i høst, fordi de vet at det blir et tapsprosjekt. Smittevernrestriksjonene tilsier jo at de bare kan selge 25–30 prosent av setene i salen, sier Åse Kringstad. Hun er leder for Virke Produsentforeningen, som organiserer uavhengige produksjonsselskap innen blant annet film og serier.

– Vårt innspill til kulturminister Abid Raja er derfor at det trengs et økonomisk sikkerhetsnett, slik at bransjen tør å sette opp norske filmer på kino i høst, til glede for det norske kinopublikummet, sier Kringstad.

Les også: Filmprodusenter krever statlig garantifond mot korona

Flytter filmer

Et eksempel er «Børning 3», der filmens produsent John M. Jacobsen tidligere har sagt til Klassekampen at han vurderer å holde igjen filmen om smittevernrestriksjonene fortsetter. Filmen skal etter planen ha premiere 30. september.

– Å få en ferdig film opp på kino utgjør den viktigste inntekten for en spillefilm. Slik det er nå, er det umulig for produsenten å tjene inn sin betydelige investering, sa Kringstad da hun holdt sitt innlegg på innspillsmøtet kulturminister Abid Raja nylig inviterte til. Han skal bruke 900 millioner på å få i gang økt aktivitet i Kultur-Norge, med fortsatt enmetersregel og maks 200 i salen.

– Mange produsenter løser dette ved å flytte filmen inn i 2021. Dette vil være et problem for produsentene, på grunn av finansieringskostnadene dette innebærer. Det samme går for distributørene, og det vil være en katastrofe for landets kinoer, som er avhengige av å få nytt innhold for å dra folk tilbake til kinoene, sa Kringstad.

Les også: TV-anmeldelse: Vaklende Wallander (+)

Raja noterte

Derfor har Kringstad og Produsentforeningen lagt et forslag på kulturminister Abid Rajas bord:

– Vårt innspill er at det skal være et stimuleringstiltak som kompenserer for bortfall av inntekter produsentene vet selskapet ville hatt under normale forhold, ved å sette opp filmen, sa Kringstad til Raja, som satt i salen og noterte ivrig mens hun snakket.

– En slik støtte bygger opp under kinoer i hele Norge samtidig, og vil bidra til å få publikum tilbake på kino, og således gjenopprette kinokulturen, sa Kringstad.

– Det vil lette den økonomiske situasjonen for produksjonsselskapet som opererer med store banklån for å dekke opp finansieringen av filmene. Det vil hjelpe distributørene, og det vil støtte noe som faktisk finner sted. Det vil også være til glede for nordmenn over hele landet.

Les også: Trodde ikke en katastrofefilm kunne bli virkelighet (+)

– Økt aktivitet

Raja hadde et spørsmål til Kringstad: Hvordan beregner man hva en film «egentlig» ville tjent om det hadde vært normale forhold, og ikke koronakrise? Her mener Kringstad det bør gå an å bruke kompetansen som finnes i markedspanelet i Norsk filminstitutt (FHI). Panelet er satt sammen av aktører fra bransjen, som vurderer de såkalte «markedsordningsfilmene». De får tilskudd basert på publikumsestimatene de har.

– De burde kunne si noe kvalifisert om besøkstall, og beregne en dekningsgrad. Men dette er ingen eksakt vitenskap, og vi har ikke en gryteklar ordning. Men vi går gjerne i dialog med departementet om dette, sier Kringstad, som legger til:

– Dette vil uansett ikke gjøre det lukrativt å sette opp film i høst. Men det vil føre til økt aktivitet, og det vil i alle fall ikke bli direkte ulønnsomt.

Les også: – Målet har vært å berge bransjen over krisen