Han skal skrive ny biografi om arbeidernes store dikter

– Rudolf Nilsens liv og dikt hjelper oss å forstå vår historie, og er relevant for arbeidernes kamp nå. I dag, med en borgerlig regjering som vil privatisere mest mulig, står kampen tydelig for oss igjen. Å løfte fram Rudolf Nilsens liv og dikt er også et politisk prosjekt for meg.

Dette sier Leif Høghaug, forfatter, oversetter og litteraturviter. Han er nå tildelt treårig arbeidsstipend fra Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening for å skrive en ny, omfattende biografi om Rudolf Nilsen: Østkantgutten som skrev om arbeid og liv, kjærlighet og revolusjon i dikt som fortsatt gir gjenklang. Nilsen døde av tuberkolose i 1929, bare 28 år gammel.

Stipendet er på 836.622 kroner og ble tildelt i juli. Biografien kommer på forlaget Res Publica.

Politikk og diktning

– Jeg har vært opptatt av Rudolf Nilsens dikt lenge. Spørsmålet om forholdet mellom politikk og diktning, som er så sentralt hos Rudolf Nilsen, vender alltid tilbake, sier Høghaug, som tidligere bl.a. har stått for en ny norsk utgave av Marx og Engels' kommunistiske manifest. I 2018 valgte han ut dikt til en antologi over norsk arbeiderdiktning, sammen med Anne Marit Godal, for Res Publica. Det ga støtet til en ny Rudolf Nilsen-biografi.

Rudolf Nilsen. Passfoto fra 1928. Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv

– Den første vi snakket om som skulle være med var Rudolf Nilsen. Dermed satte jeg meg mer inn i historien om Rudolf Nilsen, hvordan han var blitt lest fortolket og ikke minst tonsatt, og hvordan han er blitt trukket fram som den viktigste norske arbeiderdikteren. Bare dette er grunn god nok til å skrive en biografi om ham.

– Da Res Publica i fjor spurte om jeg kunne tenke meg å skrive en biografi om Rudolf Nilsen, svarte jeg ja umiddelbart. Så søkte jeg stipend fra NFFO, som gjør at jeg nå kan bruke tre år på dette arbeidet.

Sanger fra 70-tallet

«Rudolf Nilsen hevet den norske arbeiderlyrikk opp til virkelig kunst» skrev Johan Faltin Bjørnsen i sin Rudolf Nilsen-biografi fra 1951. Siden er det kommet flere nyutgivelser, skriftsamlinger og historier om Rudolf Nilsen, men Høghaugs prosjekt blir den første fullstendige biografien på 60 år.

Og det er stadige eksempler på ny interesse for Rudolf Nilsens liv og diktning. I fjor kom albumet «På gjensyn: 17 nye sanger av Rudolf Nilsen», en oppfølger til den innflytelsesrike 70-tallsutgivelsen «På stengrunn», hvor Lillebjørn Nilsen gjorde sin klassiske tonsetting av «Gategutt».

LES OGSÅ: Gjenhør med Rudolf Nilsen (+)

I 2017 ble det avduket en plakett ved bygården på Vålerenga der Nilsen ble født.

– Innspillingene av Rudolf Nilsens dikt på «det røde 70-tallet» var viktig for å gjøre Rudolf Nilsen til allemannseie. Sangene henvendte seg til et bredt publikum i en politisk engasjert tid, sier Høghaug.

– En viktig del av boka blir resepsjonshistorien, hvordan Rudolf Nilsen ble mottatt av sin samtid og behandlet etter sin død, hvordan en bredt sammensatt norsk arbeiderbevegelse kunne omfavne Rudolf Nilsen, på tvers av harde ideologiske fronter.

– Rudolf Nilsen levde et konsentrert livsløp i en historisk periode der det skjedde svært mye. Han ble født i 1901, i 1905 kom frigjøringen fra Sverige, første verdenskrig brøt ut da Rudolf Nilsen var 13 år, og i 1917 kom den russiske revolusjonen. Revolusjonen ga håp til svært mange i arbeiderklassen, en biografi må også utforske hvorfor og hvordan den russiske revolusjonen ble dette håpet.

Ved partisplittelsen i 1923 da Arbeiderpartiet brøt med Moskva-kommunismen fulgte Rudolf Nilsen med over i Norges Kommunistiske Parti.

– Rudolf Nilsen bar i seg både konfliktene i arbeiderbevegelsen og kampen for arbeiderbevegelsens gjennomslagskraft. Siden han døde ung, fikk vi aldri vite hvordan han ville forholdt seg til Stalin og Moskva-prosessene. Men Rudolf Nilsen var leninist, det er også noe en biografi må ta på alvor, sier Høghaug.

Rudolf Nilsens fødested, Orknøygata 6 på Vålerenga: Ingrid Volden fra borettslaget og Ole Rikard Høisæther fra Oslo Bys Vel. Foto: Mimsy Møller

Han trekker fram forholdet mellom Einar Gerhardsen og Rudolf Nilsen som symbol på både splittelsen i bevegelsen og dikteren som samlende skikkelse .

– Einar Gerhardsen og Rudolf Nilsen hadde vært så uenige at de ved ett tilfelle slåss på tørre never.

– Men da statsminister Gerhardsen deltok på NRKs underholdningsprogram «Som De vil» i 1967, hvor konseptet var at gjestene tok med seg en ønskeliste, trakk han fram Nilsens dikt «Nr 13», og brukte det som utgangspunkt for programmet. Gerhardsen så seg selv i Rudolf Nilsen.

Kristen forståelse

Høghaug vil også legge vekt på Rudolf Nilsen som journalist, en side ved hans virke som Høghaug mener er like viktig som lyrikeren Rudolf Nilsen.

Les også: Ella og Rulle i Kristiania

Han mener også at Rudolf Nilsens kristne oppvekstmiljø kan gi en ny innfallsvinkel til historien om arbeiderdikteren.

– Lite vektlagt hittil er Rudolf Nilsens kristne bakgrunn, som jeg ser på som viktig i det biografiske rammeverket, sier Høghaug.

– Rudolf Nilsen ble født inn i en kristen arbeiderfamilie. Foreldrene traff hverandre på møter i Frelsesarmeen. Faren drakk, og ble sendt til Amerika da Rudolf var to år gammel. Han vokste opp med morfaren som farsfigur, og hadde et godt forhold til morfaren, som var religiøs og ville at Rudolf skulle bli prest.

– I ungdomsårene var Rudolf aktiv i KFUM. I byskildringene sine snakker han alltid varmt om oppveksten. Det er stadige referanser til kristendommen i hans dikt. Han kunne rase mot prestene og kirken, men kristendommen var viktig for Nilsens forståelse av verden og samtidas konflikter. Han så Jesus som en proletar. Her er det mye å ta tak i.

LES OGSÅ: – «Omstillingsdyktig» og «proaktiv» - jeg er drittlei av det (+)