Kultur

Produsenter reagerer på grønt lys til ny «Mission: Impossible»-film

– Jeg mener prinsipielt at man burde prioritere norske produksjoner som eies av norske filmselskaper, sier produsent i Filmkameratene, John M. Jacobsen.

– Det er unektelig en pussig situasjon.

Slik reagerer Aage Aaberge, produsent i Nordisk Film, på nyheten om at en ny «Mission Impossible»-film har fått klarsignal for å spilles inn i Norge mot slutten av august.

– Jeg flirer litt når jeg ser hvor enkelt det er at en amerikansk superkjendis kan ta en telefon, og så kalles det inn til pressekonferanse hvor det kommer fram at filmen skal spilles inn i Norge. Vi fremstår litt som nissenes hjemland i dette tilfellet, fortsetter han.

Les også: Her er Marvel-filmene i rekkefølgen for når de faktisk foregår

– Setter press

I likhet med flere norske produsenter Dagsavisen har snakket med, er Aaberge bekymret for at satsingen på utenlandske storproduksjoner skal gå på bekostning av norske egenproduksjoner.

– For turist- og reiselivsnæringen er det klart at dette kan være en attraktiv mulighet, men for det norske produksjonsmiljøet setter det press på lønnsnivået og det kan bli vanskeligere å få tak i filmarbeidere, sier Aaberge.

Filmprodusent Aage Aaberge. Foto: Privat

Filmprodusent Aage Aaberge. Foto: Privat

– Vi må ikke komme i en situasjon hvor store utenlandske prosjekter støvsuger det norske miljøet, og dermed rammer vår egenproduksjon.

Aaberge får støtte fra John M. Jacobsen som er produsent i Filmkameratene:

– Jeg mener prinsipielt at man burde prioritere norske produksjoner som eies av norske filmselskaper. Samtidig vil jeg legge til at jeg selv ikke har noe prinsipielt imot denne insentivordningen. Vi har selv brukt den i mange land, men jeg er likevel sterkt kritisk til det regelverket man har lagt til den nåværende ordningen.

Les også: Hvorfor er det en dårlig ting hvis en film leder til diskusjon om vold?

– Viktig erfaringsbygging

Fredag meldte Kulturdepartementet i en pressemelding at det under visse vilkår, vil bli gitt unntak fra innreiserestriksjoner og karanteneplikt for deltakere i film- og serieproduksjoner. Dermed kan produksjoner som har fått tilsagn om tilskudd fra Norsk filminstitutt gjennom insentivordningen, gjennomføres som planlagt.

Blant filmene dette omfatter er den nye «Mission Impossible»-innspillingen, med Tom Cruise i hovedrollen, som vil finne sted allerede i slutten av august.

Les også: Laget serie om egne voldtektserfaringer

Les også: – Vår industri blir amerikanisert

49,6 millioner kroner

Gjennom insentivordningen har produksjonen fått tilsagn på inntil 49,6 millioner norske kroner. Slik ordningen er lagt opp, innebærer dette at produksjonen planlegger å kjøpe varer og tjenester for inntil 200 millioner kroner i Norge.

«Nå kan utenlandske filmproduksjoner igjen filme i norske landskap, og det er veldig gode nyheter også for den norske filmbransjen, som dermed unngår å gå glipp av oppdrag og viktig erfaringsbygging. Jeg er glad for at vi fikk på plass dette unntaket så raskt», heter det i pressemeldingen fra kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja som kom fredag. Innspillsstedet for den kommende «Mission Impossible»-filmen er foreløpig hemmelig, men filmingen vil i hovedsak finne sted i Møre og Romsdal, meldte Raja til NRK.

Produsent Aage Aaberge stiller spørsmål ved hva norske produksjoner kan lære av slike gigantprosjekter, og fremhever at man ikke kan jobbe med tilsvarende storskala-prosjekter uten å måtte tidoble kostnadene.

Les også: Brad Pitt til Dagsavisen: – Det er ingen fasade å beskytte

Forskjellsbehandling

I pressemeldingen ble det kjent at «Mission Impossible»-crewet får unntak fra karantenerestriksjonene. Samtidig må de gjennom et strengt smittevernregime med umiddelbar testing for smitte etter ankomst til Norge, og at de holdes unna allmennheten i perioden de oppholder seg i Norge.

Produksjonen planlegger i tillegg å bruke 6 millioner kroner på egne smittevernstiltak med eget helsepersonell og daglige febermålinger.

Aaberge fremhever samtidig hvordan det ikke ble lagt til rette for tilsvarende løsninger for hans egen produksjon «Kampen om Narvik» i våres.

– Vi klarte å redde «Narvik»-prosjektet, men fikk ikke hentet inn to tyske skuespillere uten at de måtte sitte 10 dager i karantene. Slik sett er det pussig hvis en stor amerikansk produksjon slipper unna påbudene fra norske helsemyndigheter. Det bærer i så fall preg av forskjellsbehandling, sier han.

Også Gary Cranner, nestleder i Virke Produsentforeningen og produsent i Chezville, legger vekt på viktigheten av likebehandling av norske og utenlandske produksjoner.

– På vegne av produsentforeningen mener vi likebehandling er et viktig prinsipp i forvaltningen av offentlige midler, og at det som tilsynelatende er en telefon fra Tom Cruise er avgjørende for behandling av søknaden om unntak fra gjeldende regler, er en underlig praksis. Vi mener at støtte til film primært skal gå til norske produsenter som lager filmer på norsk, for et norsk publikum, sier han.

Les også: Fra komedie til tragedie

Konkurranse med Hollywood

Cranner påpeker videre hvordan norsk film står i en kontinuerlige konkurransesituasjon med Hollywood:

– De har et markedsføringsapparat og budsjetter norske produsenter ikke kan konkurrere med. Det som er viktig for norske produsenter nå, er en avbruddsgaranti som kan sikre at norske produksjoner kommer i gang igjen. Vi håper at en slik avbruddsgaranti er en ordning vi aldri får bruk for, men når Kulturdepartementet nå sier ja til en ny «Mission Impossible»-film, bør det neste steget være et svært nødvendig tiltak for norske prosjekter, sier Cranner.

Les også: – Har lært å like filmer der jeg ikke føler meg inkludert

– Øker interessen for Norge

Bente Bratland Holm, direktør i Innovasjon Norge, ser derimot positivt til at utenlandske produksjoner blir lagt til Norge.

– Det er selvsagt veldig vanskelig å tallfeste hvor stor effekt hver enkelt film kan ha, men med samlet fokus på Norge i flere filmer er det ingen tvil om at dette øker interessen for Norge. Det beste eksemplet på hvor viktig en film kan være er «Frozen» og «Frozen 2», som skapte en enorm interesse for Norge i utlandet, og spesielt i USA, hvor vi kunne se en enorm økning i reisende til Norge i flere år etter filmen. Filmen var så populær at mange amerikanske turoperatører begynte å lage egne Frozen turer til Norge, og fortsatt gjør de det etter Frozen 2.

Holm sier videre at det riktignok var uheldig at Preikestolen under den forrige «Mission Impossible»-sinnspillingen i Norge ble lagt til Kashmir-regionen i Pakistan og India, men understreker samtidig at den påfølgende kampanjen hvor Preikestolen ble markedsført som stedet hvor filmen ble laget og lanseringen av filmen på Preikestolen fikk satt Norge på kartet.

«Jeg har absolutt forståelse for frustrasjonen til Aage Aaberge i Nordisk Film», skriver statssekretær i Kulturdepartementet, Gunnhild Berge Stang i et svar til Dagsavisen.

«Regjeringen jobber kontinuerlig med å finne den riktige balansen mellom hensynet til smittevern og andre viktige sammhunshensyn. Nå synes vi imidlertid at det var viktig å fortsette regjeringens arbeid i å tiltrekke film- og serieproduksjoner til Norge. Hele 200 norske filmarbeidere skal være med i crewet til MI7. Dette vil igjen føre til at disse får med seg betydelig kompetanse og erfaring fra å jobbe på en stor Hollywood-produksjon, som igjen bare er til fordel for norsk filmbransje, heter det videre i svaret fra Stang.

Les også: – Filmen er politisk i sin erotikk

Mer fra Dagsavisen