– Bekim var på evig jakt etter å høre til

– I disse tider, når det diskuteres om stemmer som ikke er helt norske kommer fram i norsk offentlighet, er Bekim Sejranovic særlig aktuell.

Dette sier Deniza Helic fra den bosnisk-norske kulturforeningen Preporod.

Mandag arrangerer de litterært seminar om bosnisk-norske Bekim Sejranovic, som døde brått av hjerteinfarkt 21. mai i år, 48 år gammel.

– Vi ønsker å minnes Bekim. Hovedmålet er å gjøre Bekims litteratur bedre kjent for det norske publikum. Derfor strømmer vi arrangementet fritt, sier Deniza Helic. Arrangementet finner sted i den store salen på Filmens hus i Oslo, med begrenset antall plasser for publikum.

Flyktning

Bekim Sejranovic kom til Norge i 1993 som flyktning under Balkan-krigene, og etablerte seg som oversetter og forfatter, med et stort publikum på Balkan.

I 2015 skrev han roman på norsk, «Din sønn, Huckleberry Finn», utgitt først i Norge på forlaget Solum Bokvennen, og deretter i Bosnia, Serbia og Kroatia.

«På Balkan er jeg en kjent forfatter. Her i Norge er jeg nesten helt ukjent. Det er vanskelig å få gjennomslag i norsk litteraturliv» sa Bekim Sejranovic til Dagsavisen i 2015 ved utgivelsen av «Din sønn, Huckleberry Finn».

– De første bøkene mine ble oversatt til norsk og dermed sett på som utenlandsk, oversatt litteratur. Norske lesere vil helst ha bøker av norske forfattere, på norsk, om Norge. Så det skal de få nå, erklærte Sejranovic muntert i 2015, om romanen som var full av friske satiriske stikk til Norge og det norske.

Elvereise

– Bekim Sejranovic er en av de mest leste og kjente yngre forfatterne i Bosnia, Kroatia, Serbia og Montenegro. Alle bøkene hans er trykket i mange opplag. Hans andre roman vant den mest prestisjetunge litterære prisen i den eks-jugoslaviske regionen, sier Deniza Helic.

Bekim Sejranovic (1972-2020), her i 2015. Foto: Frøydis Falch Urbye

Bekim Sejranovic vokste opp i byen Brcko ved elva Sava, i den delen av det tidligere Jugoslavia som nå er Bosnia-Hercegovina. Da den jugoslaviske borgerkrigen brøt ut, studerte han kroatisk litteratur ved lærerskolen i Rijeka, i det som nå er Kroatia. Han fullførte litteraturstudiene i Norge, og ga ut sin første bok på Balkan i 2002.

I 2008 fikk han Balkan-regionens fellespråklige litteraturpris for romanen «Nigdje, niotkuda» («På vei til ingensteds»), utgitt på norsk i 2011. I 2013 kom «En bedre slutt» i norsk oversettelse. Han var også en sentral formidler av norsk litteratur på Balkan, som oversetter for forfattere som Ingvar Ambjørnsen, Frode Grytten og Jostein Gaarder.

De siste årene bodde Bekim Sejranovic vekselvis i Norge, Bosnia og Kroatia. Han var kunstnerisk leder for litteraturfestivalen Imperativ i Banja Luka, der han var for å arbeide med festivalen da han døde.

Selvbiografisk

Handlingen i hans norskspråklige roman «Din sønn, Huckleberry Finn» tar utgangspunkt i en jeg-forteller som har mange likheter med Sejranovic selv, som seiler nedover elva Sava på eventyr sammen med to kamerater.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Under minneseminaret vises også en dokumentarfilm om Sejranovic, «From Tokyo to the Morava River», om elvebåtreisen nedover Seva som Sejranovic foretok i 2006 sammen med en japansk og en norsk venn.

I 2017 kom hans sjette og siste bok, dagboksromanen «Dnevnik jednog nomada» («En nomades dagbok»), ikke utgitt på norsk.

– Jeg kjente Bekim helt fra vi kom til Norge tidlig på 90-tallet. Hans liv og litteratur var uløselig knyttet sammen. Han skrev ikke 100 prosent selvbiografisk, men mye i hans bøker er selvbiografisk. Han utleverte seg selv. Slik var han også privat. Han bar hjertet sitt i hånda, er et uttrykk vi har på bosnisk, sier Deniza Helic.

«Det jeg skriver blir omtalt som «et blikk utenfra» – jeg har bodd i Norge halve livet, når kan jeg få lov å si at det er et blikk innenfra det norske samfunnet?» sa Bekim Sejranovic til Dagsavisen i 2015.

– Man kjenner seg igjen i mye av det han skriver – jakt etter identitet, innvandring og utvandring, de andres blikk. Bekim var på evig jakt etter å høre til, men klarte ikke å slå seg til ro ett sted, sier Deniza Helic.

– Da Bekim døde, tenkte jeg på Milan Kundera, som levde i eksil i Frankrike, men lenge skrev på tsjekkisk. Hans hjemland var hans språk, sa Kundera. Kunderas hjemland Tsjekkoslovakia forsvant, akkurat som Bekims hjemland Jugoslavia forsvant, og Bosnia ble systematisk ødelagt. Det er vanskelig å knytte identitet til noe som ikke eksisterer lenger, sier Deniza Helic.

Les også: 14 bøker som viser hva Black Lives Matter handler om (+)