Varsler nytt oppgjør med Marte Michelet

I høst kommer boka «Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste hjemmefronten?'» av Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen på Dreyers Forlag. Utgivelsen er et motsvar til Marte Michelets omdiskuterte bok «Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Løgnene, unnvikelsene, hemmeligholdet» fra 2018.

«'Hva visste hjemmefronten?' av Marte Michelet skapte stor debatt etter lanseringa hausten 2018. Kjeldene til Michelet vart berre i svært liten grad ettergått. For Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen vart det naudsynt med ein gjennomgang av boka», heter det i Dreyer Forlags presentasjon av den kommende boka.

Bjarte Bruland er historiker og utga i 2017 «Holocaust i Norge», selve standardverket om jødeforfølgelsene i Norge. I 2018 tok han doktorgrad i historie på emnet. Mats Tangestuen er historiker og faglig leder ved jødisk museum i Oslo. Elise Elise Barring Berggren er mastergradsstudent i historie ved Universitetet i Oslo med fordypning i Holocaust.

De hardeste kritikerne

Bjarte Bruland og Mats Tangestuen var blant de hardeste kritikerne av Marte Michelets bok i den opphetede debatten som fulgte utgivelsen, i avisspalter og i offentlige debatter.

I den videre presentasjonen av «Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste hjemmefronten?'» heter det:

«Tidleg vart mistanken vekt hos dei om at boka inneheld feil på mange punkt, at framstillinga av aktørar og hendinger var vridne, med selektiv bruk av originalkjelder eller gjennom feillesing».

Mats Tangestuen. Foto: NTB Scanpix

– Det er min plikt som historiker til å si ifra når jeg ser hvordan bildet fortegnes gjennom manipulasjon av kildematerialet, uttalte Mats Tangestuen til Dagsavisen om Marte Michelets bok i desember 2018.

Et av hovedpunktene i striden om boka, er om ledere i den norske motstandsbevegelsen fikk forhåndsvarsel om arrestasjonene og deportasjonene av de norske jødene høsten 1942.

ANMELDELSE: Marte Michelet avslører sviket mot de norske jødene

– Du har ikke kildebelegg for at det ble gitt spesifikk varsel. Det er en alvorlig innvending mot din bok, uttalte Bjarte Bruland under det store oppsummerende debattmøtet om Marte Michelets bok i desember 2018.

Forfatterne av boka ønsker ikke å kommentere utgivelsen overfor Dagsavisen, men viser til Dreyers Forlag.

– Boka er under arbeid og kommer ut i oktober. Jeg kan ikke kommentere mer rundt innholdet i boka nå, sier Edvard Thorup, redaktør i Dreyers Forlag, som har gitt ut en rekke bøker om jødisk historie og antisemittismen i Norge og internasjonalt.

– Antisemittisme er et sentralt felt i europeisk historie som er viktig å utforske. Alt som bidrar til offentlig debatt om kildekritikk og historieforståelse er av det gode, sier Thorup.

Marte Michelet: – Overraskende

– Jeg var ikke kjent med at denne boka var under arbeid, og jeg synes det er overraskende at boka kommer nå, to år etter, kommenterer Marte Michelet til Dagsavisen.

– Vi hadde en omfattende debatt i mange måneder om hver eneste fotnote i min bok. Jeg skulle ønske at disse kompetente forskerne heller enn å fortsette jakten på feil i mine fotnoter konsentrerte seg om mer vesentlige sider ved denne delen av krigshistorien. Men jeg skal lese boka når den kommer, så får vi se hva de har å si, kommenterer Marte Michelet til Dagsavisen.

Les også: Ulsteins siste motstandskamp: – Michelet kom til en mann som er for gammel til å drive polemikk (+)

Marte Michelets bok blir kritisert også i antologien «Historie og moral: Nazismen, jødene og hjemmefronten», utgitt på Dreyers Forlag tidligere i vår, redigert av historikerne Øystein Sørensen og Kjetil Braut Simonsen. I forordet skriver Øystein Sørensen at debatten rundt «Hva visste hjemmefronten» er «uttrykk for mulige problemer knyttet til forholdet mellom historieskriving og moral».

Les også: «Også skurker bør gis fair behandling av faghistorikere»

«Det er lett å finne eksempler på unøyaktigheter, gale antakelser basert på mangelfulle kildestudier, rene feil og tendensiøse tolkninger når man beveger seg inn på dette feltet» skriver Sørensen og kritiserer bl.a. Michelets fremstilling av jødedeportasjonene og daværende justisminister Sverre Risnæs rolle.

I en egen artikkel kommenterer arkivar Ole Kolsrud at tesen om forhåndsvarselet til motstandsledelsen «forblir (...) en udokumentert påstand, til tross for Michelets omfattende beskrivelse av deres virksomhet» og at «virkeligheten var neppe så krystallklar for de norske eksilmyndighetene i London sommeren 1942 som det er for oss nesten 80 år senere».

Til kritikken i «Historie og moral» kommenterer Michelet:

– Det er fint at diskusjonen rundt disse temaene fortsetter, men det blir smått, med fokus på detaljer. Dessverre er vi fortsatt der at min omfattende dokumentasjon møtes med generaliserende mistenkeliggjøring og gamle argumenter.

– For egen del har jeg tatt en pause fra å skrive om Holocaust. Men jeg er glad for å se at andre går videre på temaene jeg har tatt opp, og gjør nye funn. Blant annet avisen Dagens avsløring («Norske jøder betalte opptil flere årslønner for flukten til Sverige»), som avdekket mye jeg ikke hadde funnet om aktørene i min bok, sier Marte Michelet.

Fra den kommende filmen «Den største forbrytelsen». Foto: Fantefilm

Marte Michelets foregående bok om de norske jødedeportasjonene, Bragepris-belønnede «Den største forbrytelsen: Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust» (2014), er blitt filmatisert av storselskapet Fantefilm og ventes å ha premiere i løpet av 2020.

Les også: Krig mellom permene - her er 10 gode og viktige bøker om andre verdenskrig (+)