Kultur

Nå er Erlend Ropstad tilbake på scenen

Framtida er utsatt for norske artister. Men Erlend Ropstad er iallfall tilbake på scenen. Nationaltheatrets scene.

– Vi visste jo ikke når stykket kunne gå opp igjen, eller om det i det hele tatt kunne gå opp igjen. Så ringte de plutselig fra Nationaltheatret og spurte om jeg kunne spille igjen, eller om jeg hadde veldig mye booket. Og det hadde jeg jo ikke, sier Erlend Ropstad og ler.

Gjennom sju kritikerroste album og like mange Spellemann-nominasjoner har han blitt en av landets mest respekterte rockartister. I 2019 ble han tildelt Prøysenprisen, og juryen karakteriserte ham som «en forteller av rang».

Les også: Teatervåren lever igjen - disse forestillingene spilles nå (+)

Mandag står han igjen på Nationaltheatrets scene og spiller for et fysisk publikum. I slutten av februar var det premiere på forestillingen «Menneske, kjære menneske», basert på Erlend Ropstads sanger og forfatter Nils Øyvind Haagensens dikt. Tittelen er hentet fra en av sangene på Erlend Ropstads Spellemann-nominerte album fra i fjor, «Brenn siste brevet», og forestillingen hadde fått gode kritikker. «Brenner til siste dikt» skrev Dagsavisen.

De hadde så vidt blitt varme i kostymene da beskjeden brått kom:

– Det var om kvelden tirsdag 10. mars. Vi satt i sminken, det var en halvtime til vi skulle gå på scenen, publikum sto utenfor og ventet på å få slippe inn i salen. Så kom det plutselig en stemme over høyttaleranlegget som sa at kveldens forestillinger var avlyst og at alle måtte forlate bygningen. Vi ante jo at noe sånt ville skje, men på en halvtimes varsel, liksom? Vi ble rådville – hvor alvorlig er det? Er det så mye koronasmitte på huset at vi må i karantene her? Jeg gikk på bar og tok et par øl med en av skuespillerne. Det døyvet rådvillheten, så gikk jeg hjem, sier Erlend Ropstad.

Milepæl

Mens kulturlivet har vært koronastengt har Ropstad klart seg som best han kan, blant annet gjennom strømmekonserter, og jobbet med nytt album. Nå er forestillingen tilbake på Nationaltheatrets amfiscene, en spilledag mandag 25 mai, og så fem forestillinger fra 4. til 9. juni.

Anders Andersen (t.v) lager teater med sangene til Erlend Ropstad (tre fra v.) på Nationaltheatret.

Forestillingen «Menneske, kjære menneske». Foto: Nationaltheatret

– Det føles supert å kunne komme tilbake på scenen igjen. Jeg har garderobe med «Erlend Ropstad» på døra og sånn speil med lys rundt – det er stas. Denne oppsetningen er en milepæl i min karriere, og det er en stor anerkjennelse av låtmaterialet mitt, at det får danne utgangspunkt for en forestilling på Nationaltheatret. Så var det utrolig kjipt når alt ble stoppet – og tilsvarende gøy at vi nå får spilt iallfall fem-seks ganger til.

50 prosent svikt

I år har Erlend Ropstad dermed hatt ett bein i hver av kunstartene som ble hardest rammet økonomisk av koronakrisen, musikk og scenekunst.

Rapporten som Menon Economics la fram for Kulturrådet tidligere denne måneden, anslår at omsetningen i musikkbransjen har falt med 50 prosent.

Det stemmer godt med erfaringene til bedriftsleder for enkeltmannsforetaket Erlend Ropstad:

– Jeg har tapt kanskje 200.000-300.000 i omsetning på konserter – minst. Nei, mye mer, sier Erlend Ropstad når han tenker seg om.

Fra 12. mars ble alle kulturarrangementer stoppet, og først i midten av mai begynte myndighetene å lette på restriksjonene. Først ble det tillatt med arrangementer for inntil 50 personer, fra 15. juni er det tillatt med arrangementer for inntil 200.

15. juni åpner Ropstad den nye utescenen til SALT i Oslo, bygget for et publikum på 200.

Fram til 31. august er arrangementer med mer enn 500 forbudt. Deretter er alt uvisst.

Mange har grepet sjansen og begynt å booke konserter med redusert kapasitet. Like mange aktører i musikkbransjen har likevel spurt seg om det er mulig å opprettholde en konsertbransje med et så drastisk redusert publikumsvolum.

– Framover er det mulig jeg må begrense produksjonsutgifter, jeg vil kanskje ikke ha råd til så mange musikere på scenen som jeg har hatt før. I sommer ser mange arrangører at det er mulig å rigge til for 200-kapasitet utendørs. Da kan jo ikke jeg komme med band og crew på sju personer til CREOs minstesatser. Det regnestykket går ikke opp.

– For høsten har jeg booket en Norgesturné, den står fortsatt, men jeg vet ikke hvor mange billetter som kan legges ut, eller når vi kan åpne for billettsalg, sier Ropstad.

Erlend Ropstad, Øyafestivalen, 2019

Erlend Ropstad på Øya-festivalens hovedscene, 2019. Foto: Mode Steinkjer

På Øyafestivalen 2019 opptrådte Erlend Ropstad med fullt band foran 10.000 i en triumf av en konsert. Kan det ha vært siste gangen vi får se Erlend Ropstad i et slikt format?

– I søvnløse netter har den tanken slått meg, ja, sier Erlend Ropstad.

– At denne bransjen er forandret for alltid, er en hard tanke som ligger der i bakhodet. Jeg vet ikke om vi kommer tilbake til konsertbransjen i den formen vi forlot den. Folk er blitt redde for å gå ut.

Rekordomsetning

Ropstad understreker at han selv klarer seg bra som låtskriver, artist og plateselskapseier, men trekker fram samspillet mellom artister, arrangører og stab i konsertbransjen

– Konsertøkonomien har gått bedre og bedre de siste årene. Selv hadde jeg 50 konserter og rekordomsetning i fjor. Men det meste brukes jo til å betale for tjenester. Jeg har ingen fast ansatte, hadde jeg hatt det, ville de blitt permittert. Det ti frilanserne som ellers ville fakturert meg på en sommer, mister de inntektene. Ringvirkningene av at konsertøkonomien nå blir mye mindre, er enorm for mange arbeidsplasser der ute.

– I 2019 spilte jeg konserter for tilsammen 25.000 betalende, med Øya-festivalen som topp. Hvis vi sier en billettpris på 400 kroner i snitt, er det over 10 millioner kroner i omsetning. Og jeg er ingen headliner-artist. Jeg har en vanlig norsk årslønn som genererer utrolig mye – 10 millioner kroner – fordi arrangører tar sjansen på at folk vil betale for å høre meg spille en låt jeg skrev en tirsdag formiddag

Ropstad forteller at han hadde booket få konserter i sommer, en liten håndfull festivaler, siden han har nytt album ute til høsten, og satset på mer omfattende konsertvirksomhet sommeren 2021.

– De fleste som skulle spilt festivaler i år blir spurt om å komme tilbake i 2021. Så neste år fylles opp allerede. Min plan A var å gi ut plate til høsten og spille mange festivaler neste sommer. Nå spørs det om det går. Men vi holder fortsatt på planen og gir ut plate til høsten, sier Ropstad.

###

Den kommende plata, Ropstads åttende album, har fått tittelen «Da himmelen brant var alle hunder stille». En forsmak kom i april, låten «I ly for livet»

– Den forrige plata var mer band, på denne plata har jeg gjort mer selv og eksperimentert. Det er med noen korona-recordings også, med bare teknikeren og meg, forteller Erlend Ropstad.

Gleder seg til å slutte med strømmekonserter

Han understreker at han selv har klart seg bra under koronastengningen.

– Jeg har ikke trengt å søke om krisepenger eller gå til NAV. Inntekter fra radiospilling, strømming og platesalg har jeg selv, siden jeg driver mitt eget plateselskap. Det er en trygghet. Så har jeg alltid gjort solokonserter i et format som krever liten produksjon og som egner seg både til et mindre publikum og strømmekonserter, sier Ropstad, som ikke er blant dem som ser strømmekonserter som framtida.

– Første gang jeg gjorde strømmekonsert var det utrolig merkelig. Jeg spilte i Sentralen for en stor tom marmorsal. Når jeg skjønte at dette er et helt nytt format, ikke et TV-innspilling eller en intimkonsert, mestret jeg det bedre. Det har også dukket opp en ny form for eventjobber, for eksempel blir jeg booket inn til å spille 15 minutter for en avdeling som har fredagspils på Google Hangout.

I–  går kveld spilte jeg på lederseminar, hjemme fra stua. Det var koselig, det. Men jeg gleder meg til å slutte med strømmekonserter. Det er ikke et format som det er særlig mye poeng med senere. Det er jo en mye dårligere konsertopplevelse enn en faktisk konsertopplevelse.

Les også: DAGNY - Jeg liker fellesskapet

Mer fra Dagsavisen