Kultur

Elling møter Houellebecq i bok av Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen presenterer Elling som litteraturkritiker i sin nye bok. Samtidig skriver han en thriller, der nye kapitler kommer rett på nett to ganger i uka. Og enda er det mye mer.

Det er en spesiell fortelling Ingvar Ambjørnsen – og Elling – gir seg ut i denne gangen, i boka som heter «Ingen kan hjelpe meg». Elling har bestemt seg for å skrive en analyse av den franske forfatteren Michel Houellebecqs korte roman «Lanzarote», som en hyllest til litteraturkritikken som han synes får stadig mindre plass i media. Det er et ellevilt påfunn?

– Ja, og jeg hadde det veldig gøy da jeg holdt på med det. Jeg hadde ingen dypere hensikt enn at dette var noe jeg hadde lyst å realisere, forteller Ingvar Ambjørnsen på telefon fra Hamburg.

For Ingvar Ambjørnsen personlig medfører ikke koronatilstanden store forandringer i arbeidet.

– Denne tida er ikke så annerledes for meg. Jeg har sittet hjemme og skrevet i 40 år. Jeg er preget av kols som parkerer meg, uavhengig av lover og regler. Men det som skjer nå er jo ikke noe moro likevel.

Les også: Anmeldelse av Ingvar Ambjørnsens "Lanzarote"

Noe nytt

Michel Houellebecq er en anerkjent, men også omdiskutert forfatter, som er blitt beskyldt for både sexisme, rasisme og islamofobi. Houellebecq og Elling er ingen opplagt match. Men venner av Elling trenger ikke å ha kjennskap til Houellebecq fra før for å ha store glede av dette møtet.

– Jeg er ingen ekspert på Houellebecq selv. Nei, dette er Ellings affære. Jeg vet ikke om noen har gjort dette før, å slippe en fiktiv person løs på en nålevende forfatter. Men så er det ingen hvilken som helst romanfigur heller. Vitsen er at leserne skal bli med og se teksten med hans øyne. Elling kan ikke regne med å få dette på trykk noe sted, men det kan jeg. Og jeg har gjort meg fortjent til det, mener Ambjørnsen.

Ingen skam

Det vi har å gjøre med her er altså en forfatter som beskriver sin romanfigur som beskriver en annen romanfigur slik han blir beskrevet av sin forfatter. Her skal man holde tunga rett i munnen når en vurderer hvem som står for hva. For Elling kan ikke sees helt separat fra forfatteren sin heller?

– Nei, det er klart. Så jeg må passe på at det er en annen jeg-forteller der, og holde meg selv på siden. Elling og jeg er på ingen måte identiske.

– Jeg kjenner meg selv betenkelig godt igjen selv i Elling noen ganger?

– Mye av hemmeligheten med Elling ligger der. Om man ikke ligner ham over hele fjøla, så vil de fleste ha noen sider de kjenner igjen. Men Elling har ingen skam, han forteller om seg selv akkurat som det er.

Belest mann

Litteraturkritisk er det et forbausende høyt nivå på Ellings beskrivelser av romanen av Houellebecq?

– Tja, er det? Jeg har i alle fall vært nøye med å ikke gjøre Elling til en tulling. Han har sine nevrotiske sider, men han er også en belest person. Her har han disse refleksjonene sine, der han trekker sitt eget liv inn i teksten. Selv tar jeg meg også god tid når jeg leser en tekst, i hvert fall en jeg skal uttale meg om. Jeg leser ikke ei bok på en ettermiddag, og da lever jeg mitt eget liv samtidig.

Elling som ung

Den nye boka om Elling er et sidesprang i serien som startet om igjen med «Ekko av en venn» i fjor. For dem som vil følge Elling videre kommer det mer.

– Jeg holder på med to romaner til om ham. Først en fortsettelse av den forrige. Men i mange år har jeg også hatt lyst til å presentere Elling som ung. Han er allerede trygdet i «Utsikt til paradiset», og det blir man ikke uten å ha forsøkt seg i arbeidslivet. Ingen blir født trygda. Hva var egentlig årsaken? Dette kommer jeg til å skrive mer om.

Internett-thriller

Den nye boka om Elling kommer samtidig med enda et stort påfunn fra Ambjørnsen: Internett-føljetongen «Reiser i det skjulte». En fortelling som foregår i nåtid, nærmest i sanntid. Nye kapitler legges kontinuerlig ut på forlaget Cappelen Damms nettsted Boktips, hver tirsdag og fredag. Foreløpig er 16 kapitler klare.

– Jeg begynte å skrive en ny thriller i 2016. Jeg hadde et løselig plott om ei lita bygd, med typegalleriet fra «Natten drømmer om dagen», og flyktningstrømmen fra de årene. Så valgte jeg den bort for å skrive om Elling i «Ekko av en venn». Nå hadde jeg begynt på oppfølgeren til «Ekko av en venn», med Elling som reflekterer over sitt, men så dukket dette forbanna viruset opp, og så sitter jeg plutselig selv midt i en amerikansk science fiction-film. Jeg måtte tenke over hva jeg hadde lyst til å gjøre.

– Nå tar jeg det gamle plottet og vrir det inn i en ny story. Jeg satte 22. mars som starten på handlingen, selv om dette ikke er ei virus-dagbok. Men jeg skriver altså boka NÅ. Jeg vet hvor jeg skal, men ikke hvordan jeg kommer dit. Jeg tror jeg er proff nok til å få det til. Men det blir en annen rytme enn vanlig, med kortere kapitler, og flere cliffhangers enn jeg ellers ville hatt med. Jeg leker meg ordentlig med dette. Det har jeg forresten gjort med Elling-boka også.

Enda flere bøker

Ingvar Ambjørnsen vet ikke hvor lenge føljetongen i «Reiser i det skjulte» holder på.

– Nei, der må jeg stå fritt. Den kommer nok til å fortsette utover høsten, sier han, og regner med at den også kommer ut i bokform til slutt.

Som om ikke dette er nok: Til høsten kommer enda ei Elling-bok. Dette er en samling av blogger-aktivitetene til Elling i 2013, før han kom tilbake i romanform. Da turnerte Ambjørnsen med et program som ikke ble presentert på trykk i første omgang.

– Tittelen er «Yoko Ono er en sjarlatan», etter et av blogginnleggene. Han tåler ikke trynet på henne. Elling er hardere mot Yoko Ono enn med Michel Houellebecq, avslutter Ingvar Ambjørnsen.

Mer fra Dagsavisen