Kultur

Åse Kleveland: – 1. mai er en viktig dag. Igjen viser vi samhold

Sangen gir mening og daglig brød, synger Åse Kleveland, i anledning en annerledes 1. mai. Da gir hun en forsmak på sitt nye album.

Bilde 1 av 3

«Jeg spiller for livet/jeg vet intet annet/som gir både mening og daglig brød» synger Åse Kleveland, på låten «Jeg synger for livet», som hun utgir på selveste 1. mai.

– Det er nesten uvirkelig å tenke på at for ett år siden holdt jeg 1. mai-tale i Kirkenes. Der sang jeg denne låten. Å gi den ut nå, blir et substitutt for å synge den fra scenen i år, sier Åse Kleveland.

Hun er tidligere kulturminister og mangeårig Arbeiderparti-politiker, og i en alder av 71 er hun inne i det hun kaller sin ekstraomgang som artist.

Les også: CC Cowboys - Rock n roll-ryttere i 30 år (+)

Etter flere tiår med lederstillinger i kulturlivet, begynte hun igjen å opptre for seks år siden, da hun hadde vært gjennom en kreftsykdom. Og da startet hun med den svenske kulthelten Peps Perssons «För livet» (1992), i Klevelands norske språkdrakt «Jeg synger for livet», som hun nå gir ut.

– Den har jeg hatt med meg helt siden Peps sang den. For noen år siden, da jeg hadde hatt helseproblemer, bestemte jeg meg for: Jeg vil ikke sitte på kontor lenger, jeg vil synge! Og da vil jeg ta fram Peps’ låt! forteller Kleveland.

– Den er en hyllest til livet. Og et uttrykk for musikkens kraft. Jeg har hatt den med meg på konsert i alle de årene jeg har drevet denne ekstraomgangen min. Energien, budskapet – det treffer, det gjør folk glade.

Til inntekt for flyktninger

Tirsdag kveld spiller Kleveland strømmekonsert som avslutning på konsertserien Koronerulling. Inntektene fra konserten går til organisasjonen «Dråpen i Havet» som gir humanitær hjelp i greske flyktningleirer.

– Min søster har lenge hatt et lite hus på Lesbos, dermed har jeg fulgt flyktningstrømmen og utviklingen der de siste årene, forteller Kleveland.

– 20.000 mennesker sitter i en leir bygd for 3.000, under forhold man ikke kan forestille seg. Det er en trøstesløs situasjon. Disse flyktningene synes ikke lenger, og sånn er det nå: Synes du ikke, er du ikke. Derfor er det fantastisk med det folkelige engasjementet rundt «Dråpen i Havet» og de greske flyktningleirene. Det folkelige engasjementet blir en politisk kraft, sier Kleveland.

19990622
Arbeiderpartiet valgkamp
Mobilisering mot volden
Partileder Thorbjørn Jagland  sammen med Åse Kleveland som har ledet utvalget mot vold og kriminalitet
pressekonferanse

Åse Kleveland med Ap-leder Thorbjørn Jagland under valgkampen 1999. Foto: Terje Akerhaug

– Hva synes du om ditt parti Arbeiderpartiets innsats i denne saken?

– Jeg syns det har vært tregt, fastslår Åse Kleveland, etter en ørliten tenkepause, den første og eneste under intervjuet.

– Men jeg er glad for at det er en bevegelse nå, med vedtaket som ble fattet i Arbeiderpartiet sist uke. Vi var mange som pustet ut da, sier Kleveland. Arbeiderpartiets stortingsgruppe gikk inn for å øke antallet kvoteflyktninger til Norge fra 3000 til 3500, og gå i dialog med FN om å hente hjem barn fra Moria-leiren.

– Så mener noen at det ikke er nok. Men 500 mennesker er 500 mennesker.

Privat feiring

– Hva skal du gjøre på 1. mai?

– For tiden blir alt litt rart. Jeg er spent på å se hvordan det blir med 1. mai-tog på nettet. Det skal jeg delta i, forteller Kleveland.

– Så inviterer vi maksimalt tre gode venner hjem, og snakker om tidens utfordringer, med god avstand. 1. mai er en dag jeg alltid markerer offentlig. Det blir uvant at dagen plutselig blir veldig privat. Men når feiringen blir borte, blir man kanskje mer bevisst på hva dagen betyr.

Daglig brød

Åse Kleveland har vært musikalsk aktiv jevnt og trutt de siste årene: Låter her og der, «Hver gang vi møtes» i 2017, få men profilerte konserter, nå sist Prøysen-vise før jul. «Jeg synger for livet» er første smakebit fra hennes lenge bebudede comeback-album «Åk», som hun nå lover kommer på forsommeren. Det blir hennes første soloalbum siden 1976.

Les også: For 50 år siden fant Åse Kleveland sin store kjærlighet (+)

Plata er spilt inn sammen med Haldenbandet Salmon Smokers, som har vært backingband for flere norske artister og husband på store initiativer som Leonard Cohen-hyllesten i Oslo Spektrum 2017. Der var Kleveland med, og fant tonen med Halden-gjengen under «First We Take Manhattan». De holdt på med de siste innspillingene til Klevelands album 12. mars i år, da koronakrisen brått endret alt:

– Jeg var i studio i Halden sammen med bandet den dagen beskjeden kom om at alt stenges ned. Så begynte telefonene å ringe. I løpet av den ettermiddagen hadde de tapt all inntekt fram til sommeren. Og nå er sommeren også tapt.

– Hvordan skal de som spiller få daglig brød nå?

– Sommerhalvåret utgjør en stor del av inntektene for frilansmusikere. Særlig utøvende kunstnere er blitt hardt rammet av restriksjonene som er kommet. Jeg håper det kommer tiltak som kan styrke deres situasjon. Høsten og vinteren blir tung nå som sommerhalvåret ryker. Situasjonen synliggjør hvor økonomisk sårbare kunstnere og kulturarbeidere er.

– Likevel synger du dette med mye optimisme?

– Ja, man må være optimist! erklærer Åse Kleveland.

GEIR RAKVAAG: Det kan bli tidenes festivalsommer. Neste år

– Min mor var ikke noe politisk menneske, jeg vet ikke hva hun stemte, men hun sa alltid: 1. mai er en viktig dag. Uten den hadde landet sett annerledes ut. Vår historie viser at det går an å flytte fjell. Vi viser samhold når vi er nødt til å mobilisere, det har vi sett igjen nå.

– Albumet har vært lovet lenge, kan vi stole på at det kommer denne gangen?

– Ja, det kan du stole på. Jeg gjorde jo en tabbe da jeg begynte å synge igjen, på en av de første konsertene var det en journalist som spurte om jeg skulle gi ut plate, og da sa jeg «jo, jeg tenker å komme med plate til høsten». Når jeg fikk tenkt meg litt om, skjønte jeg at for meg som ikke hadde sunget på 35 år, var det ikke noe lurt å gå rett i studio. Så jeg revurderte den planen ganske fort. Men plata er ferdig innspilt, og nå har jeg bestilt vinylutgave!