Kultur

Når Instagram blir kladdebok

Alexander Fallo har blitt god på effektiv historiefortelling på Instagram. Nå kommer diktene hans, i likhet med flere instapoeter, ut mellom to permer hos forlag. Men blir dette det samme?

– Jeg bestemte meg for å bruke Instagram som en kladdebok. Det gjorde det litt mer ufarlig. Man slipper litt av den vegringen som kan komme om man sitter og jobber med et verk og stanger, og til slutt er man redd for å vise det til folk, sier Alexander Fallo. Det har gått rundt seks år siden de første diktene hans plutselig kunne dukke opp i instafeeden din, imellom roser, rumpebilder og syngende undulater. Nå er har flere av diktene tatt reisen til hans bokdebut «du fucker med hjertet mitt nå».

En karakter

Instapoesi heter det for de uinnvidde – selv om Fallo skrev lenge før Instagram dukket opp, i fanziner og lignende.

– Å legge ut dikt på Instagram ble en lystbetont måte for at ballen kunne begynne å rulle igjen da jeg sleit med skrivingen. Men jeg satte noen kriterier for meg selv, som at jeg skulle skrive noe hver dag, og at jeg alltid la ut diktene der og da. Alt har vært på impuls.

Han beskriver Instagramkontoen sin mer som en karakter, enn at det er ham selv som opplever det som skildres i diktene. Han drar likhetstrekk til karakteren i Drakes «Hotline Bling», eller også «Marvin’s Room», som han også siterer.

– Han er den litt idiotiske fyren som finner på å ringe inn på telefonsvareren midt på natta, forteller Fallo om Instagramkontoen sin. Men å gi ut bok er noe annet, presiserer han:

– Nå er jeg nervøs.

Klimakrise og kjærlighet

Også Sabina Store-Ashkari som bokdebuterte i mars med «Ingenting usagt», begynte i likhet med Fallo å legge ut dikt på Instagram ved en tilfeldighet. Hun oppretta anonym profil under navnet @ingentingusagt, først og fremst for å ha et annet sted å lagre diktene sine. Det gikk litt over et år fra hun sendte inn ideen sin til Cappelen Damm, før hun i dag holder boka i hånda.

– Diktene og temaene jeg skrev om var veldig hulter til bulter på Instagram. Jeg ville skrive om alt fra klimakrise til kjærlighet. Derfor har forlaget og redaktøren min vært til veldig stor hjelp ved å skape struktur og spisse tekstene til noen utvalgte emner, til forskjell fra Instagram, forteller Store-Ashkari.

Plattformen og formatet har sine fordeler, mener hun:

– Poesien har blitt veldig tilgjengelig takket være sosiale medier, og da særlig Instagram. De som tenker at det er et tiltak å lese en hel bok, synes kanskje det er enklere å lese dikt gjennom mobilskjermen. Man er jo der folk er: På telefonen.

Idol-konkurranse for dikt

Poet og kritiker, Joanna Rzadkowska er ikke enig i at instapoesi er et spennende fenomen i seg selv.

– Ved å poste uferdige tekster, åpner det opp for at alle leserne kan være redaktør. Det kan være gøy å se hva som kommer ut av det, samtidig som man kan prøve og feile. For meg hadde det vært vanskelig med så mye direkte tilbakemeldinger på det jeg hadde skrevet. Du kan lett falle i den fella at det er den informasjonen som får mest likes som du ender med å bare skrive om. Du deler ikke at du har en innvoksende tånegl, for eksempel. Du deler de mer glansa bildene fra ditt eget liv. Spørsmålet er hvor heldig det er for poesien, sier hun.

– Man må også tåle å være upopulær og ikke bli likt, og det krever tålmodighet. Har instagrampoetene det i seg? Hva skjer om du begynner å gjøre deg upopulær og mister alle følgerne dine? Det blir litt sånn idol-konkurranse for dikt. Det er de mest populære som vinner, men er det mest populære diktet det beste? Jeg har en følelse av at hvis alle diktene dine skal delta i sånne «skjønnhetskonkurranser», så kan det fort bli veldig likt og kjedelig.

Lett form

– Mye av den såkalte instapoesien er kanskje ikke den tyngste, mener Alexander Fallo.

– Men da kommer den med i den verdenen som Instagram skaper og er. Det er ikke et sted for dikt som er umulige å forstå. Alt har en lett form der, mener Fallo.

– Jeg har blitt god på effektiv historiefortelling på Instagram. Man føler man har fått til noe når man kan si mye på veldig få ord og får mange likes av det. Men det er ikke sikkert den ene gode setninga passer inn i en bok, og det ville vært kjedelig å lese 160 setninger etter hverandre, og måtte bla seg gjennom side for side, sier han.

– Men alle bøker som blir utgitt på forlag har ofte en redaktør. Da er det kanskje også rart å bedrive kritikk av instagrampoesi, som helt åpenbart ikke har redaktør, og avsenderen er den som skriver, og det fungerer litt mer som en blogg. Forlagene bør heller ikke ukritisk gi ut instagrampoesi, på samme måte som de ikke ukritisk gir ut andre bøker – selv om de kanskje gjør det. Det hjelper ikke de som skriver og vil gi ut bok, at det blir en automatikk i at mange følgere er lik utgivelse. Da får kritikerne rett.

Ansvaret ligger på hvert enkelt forlag, mener Fallo.

– Men det er viktig å også gi kritikk på de kriteriene som ligger til grunn for en sjanger. Det har pågått en debatt om instapoesi både her og i utlandet som handler om at det er sånn poesi som «ikke er så bra». Men innafor litteraturen har man mange forskjellige sjangre. Frid Ingulstad skriver serieromaner, men det er ingen tvil om at hun er god på det hun kan, og det er å skrive romaner som selges på Joker på Jørstad.

– Lett distrahert

Joanna Rzadkowska er en av kritikerne som er mer optimistisk til poesien som ligger ute på Instagram, men har møtt seg selv litt i døra hva gjelder medieplattform:

– Jeg må innrømme at jeg synes det er litt vanskelig å lese. Man blir så lett distrahert, og det er vanskelig å konsentrere seg om å lese dikt. Instagram er egentlig ikke et optimalt medium for diktlesning, mener hun.

– Men når disse tekstene kommer i bokform, er det som jeg leser diktene for første gang igjen. Jeg tror at bokformatet er et sted jeg flykter til når jeg er for overstimulert.

Fallo på sin side mener mediet og konteksten instapoesien kommer i, er litt av selve poenget – litt som tenkeren Marshall McLuhans læresetning «The medium is the message».

– En morsom 20-åring på Twitter eller Instagram som plukkes opp av et forlag og havner i bokformat, kan lett miste litt av den råheten som var appellerende i utgangspunktet. Det uferdige har ofte masse energi, som risikerer å forsvinne i det løpet, sier Fallo.

– Men synes man alt bare er dritt på Instagram, så kan man heller bidra til å gjøre det bedre. Min jobb er å gjøre det bedre.

Mer fra Dagsavisen