«Det kan bli tidenes festivalsommer. Neste år»

Lørdag kom avklaringen alle har visst ville komme når det gjelder spørsmålet om store kulturarrangementer sommeren 2020. Som ventet ble restriksjonene mot store folkemengder forlenget ut over den nåværende skjæringsdatoen 15. juni, nærmere bestemt blir forbudet mot folkeansamlinger på over 500 personer fornyet til 1. september. For de store festivalene er denne konklusjonen om tvungne kanselleringer en blanding av katastrofe og redningsbøye, selv om verken Øyafestivalen, Palmesus, Tons of Rock, Stavernfestivalen eller Vinjerock – som alle var blant de første festivalene til å selv offentliggjøre avlysningene etter myndighetenes utvidelse av arrangementsforbudet – hadde forventet noe annet svar.

Les også: Dette er krisene Raja må ta tak i

Det de imidlertid hadde forventet, var at kulturminister Abid Raja (V) skulle komme med nettopp denne beskjeden langt tidligere enn nær to måneder før den norske festivalsommeren vanligvis er på sitt mest intense.

Ingen festivaler har på noe tidspunkt ønsket å sette folks liv og helse foran egne behov. Men bransjen generelt har hatt et stort behov for avklaringer rundt arrangementsforbudet i lys av kontrakter som er inngått for inneværende sesong og kontrakter som må inngås eller annulleres i de få ukene som gjenstår før sommeren er her for fullt. Noen festivaler valgte å avlyse uten å vente på avklaringene. Det gjelder for eksempel Kongsberg Jazzfestival, OverOslo og den store konserthelgen Oslo Sommertid med blant andre Taylor Swift. Et av de store spørsmålene når koronakrisen i kulturlivet skal evalueres i ettertid, er hvorfor det drøyde så lenge med et norsk forbud tilpasset festivalene og de store sommerarrangementene.

Les også: Byrådens tall: Oslo kan gå glipp av én million festivalbesøk

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kulturminister Abid Raja (V) informerte lørdag om regler for store arrangementer i sommer. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Det har gått snart to uker siden en rekke av de største festivalene ellers i Europa ble avlyst som følge av at store bookingbyråer som FKP Scorpio og Live Nation trakk i bremsen for både turneer og enkeltfestivaler. Her hjemme har bransjen likevel måttet leve i usikkerhet, til tross for ingen har sett for seg at en eneste internasjonal artist på toppen av plakaten ville legge ut på reise i et koronasmittet Europa for å spille på en norsk festival alene. For mange arrangører er sommeren fortsatt høyst usikker. Helsedirektør Bjørn Guldvog har tidligere sagt at samlinger på mellom 30 og 100 mennesker er usannsynlig ut 2020.

Abid Raja har endelig kommet med avklaringer for folkesamlinger over 500, men fortsatt er det såpass stort sprik i tallene myndighetene opererer med at arrangører av mindre festivaler, forestillinger, lokale konserter, spel eller kinoer for den saks skyld, ikke aner hva som vil gjelde for mindre ansamlinger denne sommeren.

Les også: Frykter konkurser – festivalene ber Oslo om forbud nå

Først 30. april kommer avklaringene for folkemengder mellom 5 og 500 personer som gjør at for eksempel Molde Jazzfestival fortsatt håper å kunne arrangere en nedskalert festivalvariant, på sine minste arenaer. Det er et halmstrå. Svært få tror på et frislipp denne sommeren som skulle bane vei for slike arrangementer, men selv om Raja og Guldvog på hver sin kant bidrar til fortsatt usikkerhet, lar avklaringene vente på seg. Det er uholdbart all den tid helsemyndighetene understreker at folk ikke skal slappe av selv om deler av samfunnet nå er i ferd med å åpne igjen, og Guldvogs anslag om 30–100 ut året ikke er reversert.

Les også: Plateanmeldelse: Stein Torleif Bjella: «Øvre-Ål Toneakademi» er et mesterverk

Artikkelen fortsetter under bildet.

Brenn på Øya i fjor. Denne typen nærkontakt blir det ikke i sommer. Foto: Mode Steinkjer

Mens myndighetene generelt under koronakrisen har vært åpne, handlingsorienterte og krystallklare som følge av en bedre føre var-taktikk, har kulturministeren åpenbart slitt med å få gjennomslag for ønsker om konkrete krisepakker til kultur- og mediebransjene. Derfor har han den siste tida møtt økende kritikk fra utålmodige og frustrerte bransjeaktører som etterlyser handling, romsligere krisehåndtering og en forståelse for hvordan deler av kulturlivet ikke automatisk lar seg tilpasse krisepakkene for næringslivet og øvrig arbeidsliv. At det har tatt Raja så lang tid å få på plass videre reguleringer for en bransje hvor musikkfestivalene alene omsetter for over en milliard kroner i løpet av sommeren, kan tyde på at kulturfeltet – enn så synlig det har vært fra første stund under koronakrisen – ikke tas på alvor på høyeste nivå.

Dermed tar de heller ikke tusenvis av nordmenn som hadde gledet seg til sommerens festivaler, spel og konserter på alvor, langt mindre de som skulle stå på scenene og apparatet bak dem. Det viktigste var likevel at de største festivalene fikk et svar. Det kommer som en lettelse for de aller fleste, som har blødd økonomisk for hver dag de har måttet vente på Rajas forbud. Hva konsekvensene vil bli av at svaret kom så sent, vil de etterfølgende granskingene og de kommende festivalsomrene bedømme.

Les også: Kunstlivets koronakrise

For publikum kommer avlysningene som en ventet skuffelse. For svært mange er festivalene blant årets største høydepunkter både sosialt og kulturelt, men koronatiden så langt har allerede forberedt de fleste på at dette blir en sommer utenom det vanlige. De fleste festivalene og arrangørene har gode ordninger for refusjon av billetter eller overføringer til neste år. Men uten dette offisielle forbudet fra norske myndigheter kunne ikke festivalene avlyse sommerens arrangementer uten at de økonomiske konsekvensene kunne ført til konkurs og nedleggelse. Med arrangementsforbudet trer den såkalte «force majeure»-klausulen i kraft, og får samme virkning som naturkatastrofer og annet som ligger utenfor arrangørenes kontroll, og som gjør at de slipper de største omkostningene og at artister i dette tilfellet slipper å måtte spille.

Samtidig er også alle de livsviktige inntektene fra billettsalg, mersalg og sponsorer borte idet bunnen faller ut av arrangementet, og en rekke underleverandører, frilansere og en hel musikkbransje står barbeint tilbake.

Les også: Men liveformatet var langt fra dødt

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tons of Rock utsetter til 2021.. Foto: Mode Steinkjer

Det eneste lyset i denne graverende situasjonen for alle er tanken på at de aller fleste festivalene vil kunne komme tilbake neste sommer, i 2021. Flere av dem jobber med å knytte til seg mange av de samme artistene, som selv mister hele 2020-sesongen, til å fylle neste sommers plakat i stedet. Samtidig vil det være et sultent, om ikke utsultet marked som vil lokke en rekke nye artister ut på veien, for ikke å snakke om talentene som vil vokse fram under koronakrisen. 2021 vil bli tidenes festivalsommer, men omsetningen fra 2020 får arrangørene aldri tilbake.