Musikkens kraft i koronaens tid

Du har sikkert sett dem. Karantenetrøtte italienere som synger operaarier og flerstemte bypatriotiske sanger på balkongene sine, så det ljomer i de folketomme, stille gatene. Beboere på Uranienborghjemmet som synger Jahn Teigens «Optimist» og vifter med flagg. KORK og Sondre Lerche som strømmer konserter fra stuene sine og Maria Mena som synger «Mitt lille land» fra sin balkong på Grünerløkka, og sender det på Instagram. Hvorfor gjør vi egentlig alt dette i koronaens tid?

Les også: Italienerne i koronakarantene synger fra balkongene

Trøst

Maria Mena sa tidligere denne uka til Dagsavisen at hun lærte noe viktig etter 22. juli, at musikk kan virke trøstende og styrke samholdet når det er tunge tider.

– Musikk kan virke trøstende, og musikk kan uttrykke det man ikke evner å uttrykke på andre måter, mener Mena.

– Jeg synger fra balkongen for å spre litt glede nå, men også litt for å minne om alvoret.

Les også: Maria Mena: – Jeg synger fra balkongen for å spre litt glede

Helse og håp

– Når du står på en balkong og synger, viser du handlekraft, sier Even Ruud, professor emeritus ved Norges musikkhøgskole og Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo – Du viser at du er ute av passiviteten, tar tak og gjør noe. Synger noen sammen med deg, får du styrket tilhørigheten din til andre, sier Ruud, som har musikkterapi som spesialfelt.

Pussig nok har han akkurat gjort ferdig manus til en fagbok som handler om musikkterapi og immunforsvar. Ikke om koronakrisen spesielt, men generelt om hva musikk kan gjøre med folks helse. Den heter «Towards a Sociology of Music Therapy: Musicking as a Cultural Immunogen», og kommer ut om noen måneder.

– Jeg må jo si at timingen var ganske spesiell! Men: Boka handler ikke om at du kan synge deg frisk av koronaviruset, understreker Ruud, som selv sitter i karantene etter en ferietur til utlandet.

– Den handler om at musikk til en viss grad kan beskytte oss mot ensomhet, emosjonelle problemer og depresjon. Den handler om at kulturen, og da særlig musikken, kan være et såkalt kulturelt immunogen som styrker immunforsvaret og er med på å motarbeide sykdommer, sier Ruud.

– Kropp og sinn henger nøye sammen, sier Ruud, som også trekker fram i boka si at musikk kan gi emosjonell regulering, sosial kommunikasjon og styrket tilhørighet, ja, til med håp og mening i tilværelsen

– Musikkhistorisk finnes det eksempler fra Svartedaudens Italia, der datidens forskere spekulerte i at musikk kunne motvirke pesten. De så at musikk hadde positiv virkning på humøret, og hadde en forestilling om at en sinn i balanse kunne hjelpe mot sykdommen. Også i dag pågår det altså forskning om hva musikken kan bety for immunforsvaret, sier Ruud.

Tilhørighet

Hallgjerd Aksnes, professor ved Institutt for musikkvitenskap, har musikkhistorie og musikkognisjon som spesialfelt. Hun har også sett videoene, og syns de er morsomme. Men også at de forteller noe mye, mye mer om menneskene.

– Man kan se dette fra både biologisk, sosiologisk og psykologisk vinkel. Evolusjonsbiologer har sett musikkens kraft i lys av dens evne til å binde oss sammen som flokk, noe som øker våre overlevelsessjanser. Litt spøkefullt kan man si at balkongsangen øker våre sjanser til å overleve korona! sier Aksnes, som forteller at alle menneskegrupper har sang og musikk. Isolerte urfolk i regnskogen har også sine sanger. Det er religiøse sanger, leirskolesanger, arbeidersanger og politiske sanger i tider med undertrykkelse. Som den russiske komponisten Sjostakovitsj under Sovjetunionens regime, som la inn bruddstykker av kjente melodier i verkene sine, som lytterne forsto var uttrykk for motstand mot regimet.

– Psykologisk kan man si at ensomhet rett og slett ikke er godt for mennesker. Man ønsker å komme sammen og lage lyd! sier Aksnes, som mener sangen og musikken er der fra vi ligger i vogga.

– Tenk på Per Sivles vakre «Den fyrste song eg høyra fekk». Det er få barn som ikke blir sunget for som små. Dette er jo den tidligste kommunikasjonen vi har. Små barn som ennå ikke forstår språklyder, forstår en språkmelodi. Mange mener nettopp det kan forklare musikkens emosjonelle og relasjonelle betydning. Sang er et klingende ekko av vår førspråklige kommunikasjon, som vi bruker for å knytte oss til andre, mener Aksnes, som sier at sang og musikk kan styrke når farer truer.

– Et kjent eksempel er orkestret som spilte på dekk på «Titanic». De forlot ikke skipet som var i ferd med å synke, men spilte «Nærmere deg, min Gud» for å styrke moralen til de som flyktet fra skipet.