Kultur

Den glemte nissen

Julenissen og nykommeren «rampenissen» får mye oppmerksomhet i disse dager. Men det er den norske fjøsnissen som har passet gårdene våre i hundrevis av år.

– Fjøsnissen hadde en viktig plass i det gamle bondesamfunnet. Ifølge norsk folketro holdt han til i uthusene på bondegården, og var en skikkelse man måtte forholde seg til enten man ville eller ikke, forteller seniorrådgiver ved Universitetsmuseet i Bergen, Eli Kristine Økland Hausken.

Den norske fjøsnissen stammer fra den norrøne gardvorden, som også var en vette som passet gården. Denne nissen har hatt mange navn, blant annet tuft, tuftekall, tomt, gardsbonde, godbonde, haugebonde og rudbonde.

  • På dette julekortet har fjøsnissen bokstavelig talt omfavnet norsk julefeiring, og går rundt juletreet med grisen som tilskuer. Foto: Nasjonalbiblioteket I jula pynter mange med fjøsnisselignende figurer i tradisjonelt norsk gårdsantrekk toppet med rød lue. Foto: Erlend Aas Fjøsnissen har egentlig ingenting med gaver å gjøre, men på julekortene dukket det etter hvert opp koselige fjøsnisser med pakker på sleden. Foto: Nasjonalbiblioteket Det var sjelden man møtte fjøsnissen, men av og til kunne man se han smyge seg over tunet i mørket. Foto: Aleksander Nordahl/NTB scanpix

Temperamentsfulle typer

– I nesten alle kulturer har man historier om slike småfolk som det gjaldt å holde seg inne med, forteller hun.

Behandlet man fjøsnissen pent, stelte han godt med dyra og gården. Behandlet man ham dårlig derimot, kunne han hevne seg ved å gjøre ugagn. Nissene var vesener med temperament, og kunne være både lunefulle og skadefro.

– Det finnes mange historier om hvordan nissen for eksempel veltet melkebøtter eller slapp løs kyrne, sier Hausken.

Nissen kunne være en plage som var vanskelig å bli kvitt, noe man finner igjen i uttrykket «nissen på lasset».

– Uttrykket stammer fra en fortelling om en bonde som hadde en så vrang nisse på gården at han bestemte seg for å flytte. Men da han kom et stykke av gårde med flyttelasset sitt, snudde han seg – og der satt nissen på lasset, forteller hun.

  • Nisser med julegrøt på låven var populære motiver på de første julekortene. Dette er tegnet av Jenny Nyström på slutten av 1800-tallet. Foto: Nasjonalbiblioteket

Les også: – Finnes det noe næringsmiddel som vekker sterkere følelser enn fett?

Ofrer grøt med smør

I jula var tradisjonen at man skulle gi et offer til fjøsnissen i form av grøt med smørøye. Da ville han ta seg godt av dyra og fjøset i året som kom. Utover det hadde fjøsnissen egentlig ikke noe med jula å gjøre. Koblingen mellom fjøsnissen og juletradisjonene skjøt fart med de første norske julekortene fra slutten av 1800-tallet. Her var fjøsnissen et populært motiv. På kortene ble han gjerne avbildet med tradisjonelt norsk gårdsantrekk fra 1700- og 1800-tallet, med rød topplue, grove vadmelsklær, knebukser og lange strømper.

I dag har fjøsnissen fått konkurranse av den helgeninspirerte rødkledde julenissen.

– De norske forestillingene om nissen ble etter hvert påvirket av fortellinger om helgenen St. Nikolaus. Det mentale bildet mange har av nissen i dag, er den røde, runde og trivelige Coca-Cola-nissen. Fjøsnissen er nok litt glemt, sier Hausken.

Ulike tradisjoner blander seg imidlertid med hverandre, og i dag kan begrepet «julenisse» både vise til den norske nissen som sitter på låven med sin julegrøt, og den mer internasjonale nissen som drar verden rundt med reinsdyr og slede.

Les også: Alt er dritt. Men julaften består.

Ny rampenisse

Den moderne norske julenissen er av den gavmilde typen som raust deler ut både godteposer og presanger.

– Men også her er det rester av forestillingen om at man skal gi nissen et offer. På samme måte som man satte ut grøt til fjøsnissen, setter enkelte ut grøt til julenissen på julaften, forteller Hausken, som synes det er mye er fint med vår tids nissetradisjon.

– Dagens juletradisjon handler om en nisse som drar over hele verden og deler ut gaver til alle barn – det er jo veldig inkluderende. Fjøsnissen var mer lokal, påpeker hun.

Det nyeste nissetilskuddet i mange norske hjem og barnehager er rampenissen, en liten nisse som dukker opp 1. desember og gjør ulike rampestreker i adventstida.

– Dette er en tradisjon som vi har hentet fra USA og England. Men den har jo klare paralleller til den rampete fjøsnissen – dette med en skikkelse som gjør ugagn, appellerer veldig til barn, sier hun. (NTB Tema)