Kultur

Frogner kino har gjenoppstått – nå ser den ut som i 1926

Etter to års detektivarbeid på leit etter riktige tapeter, fliser, malerier og møbler er Frogner kino gjenskapt i sin fordums prakt.

Bilde 1 av 7

– Dette har vært en reise av et detektivarbeid, for vi skal tilbake til 1926, sier Tove Kampestuen til Dagsavisen.

Hun er kinosjef ved Frogner Kino i Oslo. Den åpner for publikum på lørdag.

– Vi har gjenskapt arkitekt Lars Backers opprinnelige interiør. I 1926 var Frogner Kino en stumfilmkino med orkestergrav. Den har vi tilbakeført. Men vi har også lagt til alle tekniske fasiliteter som en moderne kino må ha. Det betydde at vi måtte gjemme det. Du ser ikke et rør, ikke en ledning, alt er som i 1926, bare med moderne widescreen og god ventilasjon i tillegg.

Malt stjernehimmel, fresker på veggene som er malt i originale fargenyanser, og et stort maleri med plass til stumfilmvisning «i skyen». Orkestergraven er også gjenskapt i nye, «gamle» Frogner Kino i Oslo. (ALLE FOTO: MINA RÆGE)

Levende musikk

Arkitekt Lars Backers visjon var å skape en «atmosfærisk kino». Etter å ha gått gjennom reproduksjoner av de originale svingdørene, kommer man inn i foajeen, som Backer ville skulle mine om et egyptisk gravkammer. Tapetet i foajeen er håndmalt i japanskinspirert mønster, og Per Kroghs friser dekorerer veggene i selve salen, der taket er overstrødd med malte stjerner.

– Ideen var at man skulle komme inn i en illusjon, inn i et rom og en sal som gir en følelse av å være utendørs under en stjernehimmel ved en kulturell severdighet. I Frogner Kinos tilfelle er det antikken og Akropolis som er gjenskapt. På det store maleriets på bakveggens store hvite sky kan vi vise stumfilm, som de gjorde i 1926, med levende musikk fra orkestergraven, sier Tove Kampestuen.

Klassisk og ny film

Men det blir ikke bare stumfilm, lover kinosjefen.

– Vi skal vise masse ny film, på moderne widescreenlerret. Det blir cirka femti-femti mellom retrofilm og ny film, både norsk og utenlandsk. Vi prøver å nå ulike aldersgrupper til ulike tider. I helgene skal vi være et magisk sted for barn. Det blir matineer på dagtid som passer et voksent publikum, og en fin miks av alle slags sjangere, inkludert stumfilmkonserter med levende musikk, om kvelden, sier hun.

I åpningshelga vises «Cinema Paradiso» (1988), «Kairos røde rose» (1985), «Judy» (2019) og «Maleficent – Mistress of Evil» (2019). Til uka kommer blant annet «De dødes tjern» (1958), «Flashdance» (1983), «Zombieland: Double Tap» (2019) og «Terminator: Dark Fate» (2019), mens «Frankensteins brud» (1935) og «Et førjulsmareritt» (1993) vises torsdag, som er Halloween.

Punsjebollen

Frogner kino har også fått en egen kinokafé, som heter Punsjebollen. Den er oppkalt etter villaen som lå der Frogner Kino ble bygget. Villa Punsjebollen ble flyttet for å gi plass til bygården som rommer kinoen. I en artikkel i Arbeiderbladet i februar 1926 skrev journalist Kristoffer Aamot at «Kinoen, som av kinostyret er døpt med det flate og humørløse navn Frogner kino, ligger i det store boligkompleks som er reist i Frognerveien. Her lå i gamle dager Punsjebollen Villa. Hvorfor ikke bruke det gamle navn på kinoen».

– Nå får du begge deler, for vi bevarer navnet i kafeen. Der får man kjøpt godteri og drikke, og en spesiell type popkorn kinobestyrer Jan Vardøen har laget spesielt for Punsjebollen, sier Tove Kampestuen.