– Vi ser at de regionale historiene fungerer godt. Det er mange historier der ute som har behov for å fortelles. Og det vi ser er at når vi i Norge forteller de norske historiene som ofte har en regional forankring så går det bra, sier kulturminister Trine Skei Grande.
Hun legger til at fondene og sentrene fungerer fra før veldig bra.
– Det skapes mye rundt dem og dem og de klarer også å skape andre typer finansieringer inn imot hele sektoren.
Derfor vil regjeringen nå øke bevilgningen med 17,5 millioner kroner til neste år. Av dette er 7 millioner fordelt til regionale filmsentre og 10,5 millioner kroner fordelt til regionale filmfond. Bevilgningen under posten vil utgjøre 110 millioner kroner i 2020.
Les også: Debatten raser rundt kuttene i Norsk filminstitutt når den nye direktøren Kjersti Mo tiltrer
– Fungerer godt
– Ved å putte mer penger til regionene, så sprer vi også mer makt. Da er det flere aktører som er med på å finansiere filmer. Det har vært et veldig fokus på filminstituttet, og de har jo fått påpakning blant annet for sin habilitet, og det er vanskelig å lagre regler for et lite land med så lite kulturfelt. Da er det viktig å spre makt for at flere er med på avgjørelsene, sier Grande.
– Det er viktig å samtidig bygge opp allerede eksisterende filmmiljøer. Ta for eksempel Lillehammer som er et filmmiljø der det har poppa opp egne skoler for dem som lager filmmusikk. Der ser du at det er bygd på rundt filmskolen, og de har det utstyret de trenger, og stadig flere får lagt på lyd på filmene sine der. Man tar utgangspunkt i den kompetansen som finnes i den regionen og klare å løfte det enda mer. Det samme ser vi i Rogaland, og i Bergensmiljøet og flere steder – at man virkelig holder på å finne nye måter å jobbe på, og som vi kan styrke.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Regionale historier
Når det gjelder filmincentivordingen, har Kulturdepartementet holdt på med å evaluere ordningen og sett på hvordan den fungerer.
– Det er litt varierende hva vi får ut av den og av skaperkraft. Så vi må se litt mer på innrettingen av den, mener Kulturministeren.
Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) med 2,5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2020, til totalt 8,3 millioner kroner.
– Vi jobber fortsatt med hvordan vi kan få flere utenlandske produksjonsmiljøer til å jobbe i Norge, og et eksempel på hvorfor vi også vil styrke den samiske filmdelen, er at mange av dem som kommer utenfra og vil lage film i Norge, handler om at vi nettopp har interessante regionale historier, som vi for eksempel ser i «Frost 2».
Filmen som får premiere i desember, er visstnok den første tegnefilmen som også skal dubbes på samisk, av åpenbare grunner:
– Disney har henta inspirasjonen til filmen sin fra Røros. Disney-tegnerne bodde hos en sørsamisk familie under arbeidet med filmen, og flere av karakterene er inspirert derfra, og du finner masse elementer fra samisk tradisjon i filmen, forteller Grande.
– Det er klart at Disney er et digert selskap som har ressurser til å dra helt hit og jobbe i to måneder, men det er ikke vits å ha ressursene, om du ikke har historien – og det er vi som har historien. Når Disney har skjønt det, så bør vi også skjønne det.
Les også: Ber Grande gripe inn i NFI-kutt
Vil løfte kinoen
Kulturdepartementet varsler også i budsjettproposisjonen at de vil arbeide med en ny strategi for kino og filmformidling. Dette vil omfatte en vurdering av blant annet kinopolitikken, og virkemidler for kino, filmformidling og organisering av Bygdekinoen.
– Det sto ikke så mye om kinoens rolle som filmformidler i den forrige filmmeldinga. Hva er det dere konkret vil gjøre her for å styrke kinoen?
– Vi vil løfte kinoen som fortsatt den viktigste filmarenaen. Vi vil se nærmere på hvordan bygdekinoen kan være en viktig arena, men også se på alle de andre arenaene vi har. Samtidig begynner vi å komme til generasjon to i digitaliseringa. Nå jobber vi med en strategi, der vi ber om innspill på hvilke tiltak som er viktigst. Vi vil ha større variasjon i kinoene, og vi vil også se på hvordan vi kan bruke digitaliseringa på nye måter.
– Norge var det første landet i verden der det ble det gjennomført en samlet nasjonal digitalisering av kinoene, gjennom bransje- og medlemsorganisasjonen Film og Kino. Senere har organisasjonen fått færre midler. Vil regjeringa styrke Film og Kino igjen når dere sier dere vil satse på kinoen, eller vil dere på andre måter styrke en organisert kinobransjen – på tvers av det private og offentlige – i en tid der utviklinga skjer i et raskt tempo?
– Jeg tror vi må ha én fot i bakken, fordi kinoen har endret seg på få år i eierstruktur. Popkorn-økonomien er den rådende. Hvordan sørge for et godt kinotilbud og hva er filmklubbene sin rolle? Hva må vi gjøre for å holde på kinoen over hele landet?
Les også: Frp-grasrota med klare krav til Siv: Mer asfalt og enda mindre bompenger
Mer til dataspill
– Film og Kino har lenge vært den organisasjonen som har vært samlende for både offentlige og private kinoer, og som har kunnet muliggjøre et bedre tilbud på de kommunale kinoene og som driver bygdekinoen. Er det ikke naturlig å styrke denne?
– Jeg vet ikke hvilke virkemidler som er riktige, eller om Film og Kino er det riktige å styrke i 2020. Det må vi se på. Film og Kino var bygget på kommunal monopoldrift, så da må vi se på andre typer løsninger. Nå skal vi høre på hva som vil bety noe for kinoens rolle, og da vil vi ha innspill på hvordan vi kan få til at for eksempel bygdekinoen skal få fungere optimalt.
– Dere øker også satsinga på spill med 3 millioner kroner?
– Vi ønsker å både ha mer kvalitet på spillene i det som lages i Norge, og også bruke det i tilskudd til å utvikle god dataspillkultur og treff rundt omkring. Det gjør vi ved å innføre produksjonstilskudd til spill, og åpner også for at filminstituttet får tilskudd til å organisere treff og annet som er nytenkende på området, samtidig som man dyrker det eksisterende, avslutter hun.
