Kultur

Spektakulær mastodont

Spektakulært er bare fornavnet når Kistefos-museet åpner ny utstillingspaviljong. Museumseier Christen Sveaas har valgt å tenke stort, skriver Lars Elton.

Dagsavisen anmelder

ARKITEKTUR

«The Twist» – Nytt utstillingsbygg, Kistefos-museet

Jevnaker

JEVNAKER (Dagsavisen): Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bruke ordet «stygt» om «The Twist», det nye bygget på Kistefos-museet. Visualiseringene de har presentert er jo så vakre. Bygget har fått internasjonal oppmerksomhet lenge før åpningen. The Telegraph og Bloomberg har allerede kåret det til et av de flotteste byggene som åpner i år. Jeg skulle bli blidere senere, men der satt jeg altså og tenkte mitt.

Førsteinntrykket var definitivt ikke det beste. «Stygt», tenkte jeg. Pressen var plassert på en platting ved byggets sydende. På samme sted som dronningen skulle sitte senere på dagen. Foran oss rager en stor, kantete boks uten nevneverdig detaljering som kan gi et anstrøk av den sjarmen de datakonstruerte illustrasjonene har vist. Først lengre bort, midt ute i/over elven, begynner veggen å krummes mot den formen som har gitt navn til bygget. Og helt borterst i den andre enden dukker vinduene opp som har lyst så trolsk i skodden på visualiseringene. Illusjonen bryter – bokstavelig talt – sammen.

Teksten fortsetter under bildet

Den nye utstillingspaviljongen til Kistefos, eid av Kristen Sveaas, har allerede fått internasjonal oppmerksomhet. «The Twist» vris i spiral over en elv, uten noen støtte  ute i elven. FOTO: LAURIAN GHINITOIU/KISTEFOS MUSEUM

Den nye utstillingspaviljongen til Kistefos, eid av Kristen Sveaas, har allerede fått internasjonal oppmerksomhet. «The Twist» vris i spiral over en elv, uten noen støtte  ute i elven. FOTO: LAURIAN GHINITOIU/KISTEFOS MUSEUM

Heldigvis var det sol. Skyggen av trærne skapte et vakkert spill på den store aluminiumsveggen. Det hjalp litt. Sett fra denne siden er den tette boksen, som utgjør halvparten av paviljongens lengde, en massiv, usjarmerende mastodont. Veggen er satt sammen av høye aluminiumspanel med diskret detaljering i form av vertikale linjer med minimale, horisontale streker for å få det til å se ut som vertikale bjelker.

Inntrykket blir ikke noe bedre når pressekorpset med arkitekt Bjarke Ingels og museumseier Christen Sveaas i spissen entrer den renskårne, elegante broen som leder frem til inngangen i endeveggen. Ikke et vindu her heller, bare en høy og smal slisse som markerer inngangen i en lukket vegg. Takk og lov snur alt idet vi er vel innenfor de glidende glassdørene. Rundt hjørnet åpner interiøret seg som en lang tunnel.

Les også: «Høstutstillingen er så aktuell at det er til å grine av» (DA+)

Det er lys i enden der solen skinner inn gjennom en lang vindusvegg. Interiøret er akkurat så storslagent og spektakulært som illustrasjonene har vist. På midten skaper tvisten en gradvis overgang fra gulv til vegg. Det er både fascinerende og morsomt. Men den indre kledningen i hvitt fra gulv til tak har grov detaljering som ikke står i stil til tvistens eleganse. Og en ikke uvesentlig detalj: Det hvitmalte gulvet vil kreve hyppig vask. Den bortre enden med vinduene fungerer bedre. Men totalt sett kunne interiøret godt hatt et høyere detaljerings- og kvalitetsnivå.

Så hva er dette, egentlig? «The Twist» er et bygg som vris i spiral over en elv, uten noen støtte ute i elven. Konstruksjonen er forankret på elvens bredder. Riktig nok er spiralen bare en liten del av byggets lengde, men det gir det en identitet som er uovertruffen. Det er også et kunstgalleri i et bygg med (delvis) skrå yttervegg. Et utstillingslokale som skal være klimastabilt og totalt isolert fra all fuktigheten elven bringer med seg.

Teksten fortsetter under bildet

Maleren Howard Hodgkin og konseptkunstneren Martin Creed innvier «The Twist» rent kunstnerisk. FOTO: HODGKIN AND CREED/KISTEFOS MUSEUM

Maleren Howard Hodgkin og konseptkunstneren Martin Creed innvier «The Twist» rent kunstnerisk. FOTO: HODGKIN AND CREED/KISTEFOS MUSEUM

Stort vanskeligere kan du ikke gjøre det når du skal bygge nytt kunstmuseum. Men ingen ting er umulig når du ber en verdensberømt stjernearkitekt ta oppgaven. «Starchitect» er blitt et begrep internasjonalt, og nå har fenomenet truffet Norge. På lille Kistefos. Museet med samme navn har en skulpturpark det står respekt av, selv om Kistefos-museet ligger langt «ut på landet». Når museumseier Christen Sveaas skulle bygge nytt galleri valgte han å tenke stort. Først spurte han Sverre Fehn. Han døde. Så inviterte han Nordens antagelig mest berømte, nålevende arkitekt.

Arkitekten bak «The Twist» kaller seg og kontoret med over 500 ansatte for BIG. Det står for Bjarke Ingels Group. Den danske arkitekten er det nærmeste en «Starchitect» vi kommer i Norden. De er antagelig mer berømte enn Snøhetta. Han kunne valgt å kalle kontoret Bjarke Ingels Arkitekter, men det gjorde han ikke. På Kistefos-museets hjemmeside omtaler de bygget som en skulptur. Den opplevelsen er veldig avhengig av hvor du står. Fra den eksisterende skulpturparken og det gamle fabrikkbygget ser du stort sett bare byggets vennlige ende, den med glassveggen og tvisten. Den massive boksen i motsatt ende er bare synlig mellom trærne. Men bygget er konstruert for å fungere som et bindeledd som skaper en rundvandring gjennom parken. Ergo burde det være likegyldig hvilken ende du kommer til. I et slikt lys er det kritikkverdig at uttrykket er så massivt og avvisende i enden nærmest parkeringsplassen.

Les også: «Det er fristende å kun konsentrere seg om de totalt håpløse kunstverkene her» (DA+)

Nå er ikke jeg overbevist om at andre vil tenke som meg. Men dette bekrefter at de visualiseringene arkitektverdenen er så forelsket i ofte er urealistiske visjoner som ikke stemmer med virkeligheten når bygget står ferdig. Typisk nok er ingen av pressebildene av bygget tatt fra denne enden.

Men sett under ett er arkitekturen spektakulær, og utstillingen med maleren Howard Hodgkin (1932-2017) og konseptkunstneren Martin Creed (f. 1968) er verdt turen alene. Briten Hodgkin har fått økt oppmerksomhet de senere årene, og han er en kunstner det er verdt å følge med på. Han er fargerik og -sterk, og han lever godt sammen med Creeds mange viltre ideer. Så her får du arkitektur og kunst på høyt nivå. I en tvist.