Freder filmpressen ett år til – vedtar kutt i høst

– Sommeren har vært fin. Men det er klart, den har vært preget av denne saken. Det er ikke hyggelig å få kritikk, sier Norsk filminstitutts direktør Sindre Guldvog til Dagsavisen.

I dag presenterer NFI høstens norske filmer. Storfilmene står i kø, de fleste laget med støtte fra Norsk filminstitutt (NFI). «Askeladden – i Soria Morias slott» åpner filmfestivalen i Haugesund til helgen. «Håp», «Disco» og «Barn», tre NFI-støttede norske dramafilmer, får alle premiere på prestisjetunge internasjonale filmfestivaler de neste ukene. Norsk film er i medvind. Denne uka skal Guldvog også til Arendalsuka for å snakke om NFIs satsing på mangfold i norsk film.

Les også: Kritisk til NFI - nå er NFI-støtten i fare

Samtidig har kritikken haglet mot NFI-direktøren de siste månedene, etter at han i slutten av mai orienterte de NFI-ansatte om behov for nedbemanning og kutt i en rekke tilskuddsordninger. En liste over foreslåtte kutt ble lekket gjennom bransjebladet Rushprint. Lekkasjen har skapt problemer for NFI-ledelsen, medgir direktøren overfor Dagsavisen. Kuttplanene til NFI vil ramme de mest sårbare delen av norsk filmbransje, skrev Dagsavisens kulturredaktør Mode Steinkjer i sommer.

Les også: Filmhøsten - norske storfilmer i kø

En rekke bransjeorganisasjoner samlet seg i et protestopprop mot de foreslåtte kuttene. I juli skrev de NFI-ansatte bekymringsbrev til kulturministeren. «Internt opprør i Norsk filminstitutt – slakter ledelsens kuttforslag» var tittelen i Dagens Næringsliv.

«Kvitte seg med kritiker»

Redaktørene for filmtidsskriftene Montages, Rushprint og Cinema alle gjort klart at driften står i fare om utgivelsesstøtten fra NFI forsvinner som foreslått. «NFI har nå en enestående anledning til å kvitte seg med sin argeste kritiker» uttalte Rushprint-redaktør Kjetil Lismoen til Dagsavisen sist uke.

Rushprint-redaktør Kjetil Lismoen. Foto: Mimsy Møller

– Vi har nok kritikere, det er ikke noe problem med tilfanget, kommenterer Sindre Guldvog med et smil, og forsikrer:

– Vi avvikler ikke plutselig noen støtteordninger uten at bransjen er orientert. Det ville Rushprint fått vite om de hadde tatt en telefon til oss, sier Guldvog.

– Men uttalelsen fra Rushprint-redaktøren viser at det vil være sunt å skape avstand mellom NFI og Rushprint. Det er viktig med uavhengig, kritisk journalistikk, men det bør være avstand mellom de som gir tildelinger og de som kritiserer. Derfor bør denne tilskuddsordningen tilhøre en annen etat enn NFI. Kulturrådet håndterer støtteordningen for kulturtidsskrifter. Vi har kontaktet Kulturrådet for å høre om ordningen for utgivelsestøtte, med de midlene vi får i dag, kan overføres til Kulturrådet, sier Guldvog.

– Opprettholder dere nå søknadsfrister for ordninger du vet du vil kutte?

– Ja, det gjør vi.

– Er ikke det å holde folk for narr?

– Nei, så lenge tilskuddsordningene med søknadsfrister står oppgitt på nettet, vil søknadene bli behandlet som vanlig. Ordningen for utgivelser vil bestå i 2020, bekrefter Guldvog, som går av etter endt åremål ved årsskiftet.

Riksrevisjonen

Norsk filminstitutt forvalter i år 650 millioner kroner i støttemidler til norsk film. I 2018 var driftsutgiftene på 121 millioner.

I en rapport høsten 2018 kom riksrevisjonen med skarp kritikk av NFI for lite effektiv tilskuddsforvaltning, manglende målsettinger og habilitetsproblemer i saksbehandlingen. Riksrevisjonens krav er blant grunnene til at kostnadskutt nå er nødvendig, innrømmer Guldvog.

– Vi har vært for opptatt av å levere resultater overfor filmbransjen og få fram gode norske filmer, og har ikke prioritert orden i eget hus nok. Jeg må tåle kritikken fra Riksrevisjonen på dette området, sier Sindre Guldvog, som fortsatt er i prosessen med å vurdere hvilke støtteordninger som skal kuttes.

Les også: Ber Grande gripe inn i NFI-kutt

Han avviser at NFI-ledelsen har utsatt å gjøre innsparinger gjennom flere år med regjeringens effektiviseringsreform, ett av ankepunktene i kritikken fra de NFI-ansatte.

– Det vil jeg tilbakevise. Vi har til nå ikke brukt mer ressurser enn vi har fått bevilgninger til. Vi har i en periode trengt økt bemanning for å utvikle nye og mer effektive styringssystemer. Kritikken fra Riksrevisjon har krevd ekstra ressurser for å styrke internkontrollen. Vi har ikke hatt dårlig styring på økonomien. Men ser vi framover er vi nødt til å gjøre kostnadskutt, både for å redusere kostnadene og få på plass ny kompetanse på områder som er i utvikling.

Om protestbrevet fra de ansatte til Kulturdepartementet sier Guldvog:

– Det er de ansattes privilegium å meddele sin bekymring gjennom et slikt brev. Jeg forstår at de er bekymret både for sine stillinger og for filmbransjen. De har kanskje ikke fått med seg at dette er en ønsket filmpolitikk. Vi er nødt til å holde oss til budsjettrammene, og legge filmpolitikken til grunn for våre beslutninger.

– Er færre ansatte på NFI en ønsket filmpolitikk?

– Nei, ikke i og for seg. Men jeg tror de ansatte er innforstått med behovet for effektivisering. De reagerer på hvilke tiltak som er foreslått og er bekymret over at det blir færre ansatte. Når denne prosessen er over, vil vi fortsatt ha et godt filminstitutt som vil kunne utføre sine oppgaver mer effektivt.

NFI-direktør Sindre Guldvog. Foto: Mimsy Møller

Guldvog viser til den vedtatte Stortingsmeldingen om norsk filmpolitikk fra 2015 om fordelingen av oppgaver mellom Norsk filminstitutt og filmbransjen.

– Den offentlige filmpolitikken vedtatt av Stortinget og uttrykt i Filmmeldingen er at det er bransjen selv som er ansvarlig for å utvikle, produsere, markedsføre og selge filmene. NFI skal legge til rette for stabile rammebetingelser. Kritikken som fremmes mot NFI må forholde seg til oppdraget vårt slik det er nedfelt i filmmeldingen.

– Listen over kuttforslag ble publisert i bladet Rushprint i midten av juni. Var det uheldig at dette kom ut?

– Det har skapt problemer for oss i kommunikasjonen. Det skal vi ikke legge skjul på. Dette var et internt dokument tidlig i prosessen som ble presentert for de ansatte på allmøte. Det har vært problematisk. Mange av kommentarene har kommet uten at dokumentet er sett i en kontekst. Ledelsen må følge prosedyrer for forhandlinger og prosess når det gjelder omstilling.

Det var ikke overraskende at et notat lagt fram i et allmøte ble lekket, medgir Guldvog, som var klar over at forslagene ville bli omstridt.

– Det er et betydelig kuttforslag, men i den store sammenhengen er dette lite. Vi forvalter 64 tilskuddsordninger. Det er to-tre av disse som blir berørt.

Les også: Dette kan bli filmmagasinet Montages sin dødsdom

Guldvog og ledergruppen i NFI har siden juni jobbet videre med planene for omleggingene, men vil ikke si når de endelige kuttene blir klare.

– Endringene i støtteordninger skal være ferdigbehandlet i løpet av høsten. Jeg har ikke lyst til å si når, for det gir oss et press vi ikke vil ha.

– Dere er under press allerede, alle lurer på hva som blir kuttet?

– Ja.

– Og de må lure hele høsten?

– Vi vil ha god kommunikasjon med filmbransjen underveis og i ettertid. Dette er ikke kutt som vil få umiddelbar virkning, det er ordninger vi vil iverksette på sikt.

Størrelsen opprettholdes

– Flere hevder de foreslåtte kuttene går ut over samfunnsoppdraget til NFI?

– Kostnadskuttene vil ikke gå ut over samfunnsoppdraget slik det er beskrevet i filmmeldingen, sier Guldvog.

– Filmfondets størrelse opprettholdes. Det er viktig å understreke. Vi effektiviserer driften gjennom å implementere føringene lagt i Filmmeldingen. Vi vil rasjonalisere i noen av støtteordningene, og redusere på tilbudet av tjenester, i tråd med Filmmeldingen. Tiltak som går på markedsføring for produsenter må vi redusere på.

– Har dere vært for snille med produsentene?

– Ja, vi har strukket oss langt for å ivareta bransjens behov. Den offentlige filmpolitikken vedtatt av Stortinget og uttrykt i Filmmeldingen er at det er bransjen selv som er ansvarlig for å utvikle, produsere, markedsføre og selge filmene. NFI skal opprettholde stabile tilskuddsordninger.

Allerede er lanseringsarrangementene Blått Lerret med forhåndspresentasjoner av norske filmer lagt ned. NFI vil også avvikle sine årlige samlinger - konventer - for spillefilm, tv-drama, spill og dokumentarfilm. Blant de foreslåtte kuttene er også støtte til deltagelse på utenlandske filmfestivaler.

– Mange filmprodusenter er små og har begrensete midler til for eksempel deltakelse på internasjonale festivaler og utenlandslansering?

– Det vil være krevende for dem, men Filmmeldingen er eksplisitt på den problemstillingen. Det er bransjens ansvar å konsolidere seg og ivareta slike oppgaver, sier Guldvog.

Med omleggingen ønsker NFI å spare driftsmidler ved å redusere og effektivisere søknadsbehandling.  Flere av støtteordningene som er foreslått endret omfatter mindre støttebeløp til en rekke små aktører i filmfeltet, som lokale foreninger, arrangører, osv.

– Vi forsøker å styrke det etablerte distribusjonsnettet for film i Norge. Vi vil ikke redusere støtten, men vi vil få kanalisert støtten gjennom det etablerte distribusjonsnett. Lokale arrangører kan samarbeide med lokale kinoer og søke gjennom dem, for å redusere søknadsmengden inn til NFI, sier Guldvog.

De foreslåtte kuttene gjengitt i Rushprint er lagt fram for NFIs styre, som har gitt klarsignal for å gå videre med planene. Guldvog og NFIs ledergruppe har siden juni jobbet med de endelige kuttplanene, men vil ennå ikke si når de blir lagt fram.

– Endringene i støtteordninger skal være ferdigbehandlet i løpet av høsten. Jeg har ikke lyst til å si når, for det gir oss et press vi ikke vil ha.

– Dere er under press allerede, for alle lurer på hva som blir kuttet?

– Ja.

– Og de må lure hele høsten?

– Vi vil ha god kommunikasjon med filmbransjen underveis. Dette er ikke kutt som vil få umiddelbar virkning, det er ordninger vi vil iverksette på sikt.

Går av ved nyttår

Torsdag er Sindre Guldvog på Arendalsuka for å delta i paneldebatt om NFIs mangfoldsarbeid. Ved årsskiftet la NFI fram sin handlingsplan for mer mangfold i norsk film, et tema Guldvog er engasjert i:

– Under Arendalsuka arrangerer vi paneldebatt om filmbransjen og mangfold. Film setter standard og har innflytelse på hvordan samfunnet utvikler seg. Det er viktig at et flerkulturelt perspektiv kommer fram i norske filmer, og at hele samfunnet speiles i filmproduksjonen, sier han.

Ved nyttår utløper Sindre Guldvogs åremål som NFI-direktør, og 64-åringen går av med pensjon. Stillingen som ny NFI-direktør er utlyst, og søknadsfristen går ut denne uka. På spørsmål om hva han er mest fornøyd med at NFI har oppnådd på de seks årene han har vært direktør, svarer Guldvog:

– Vi har klart å fortsette den gode utviklingen i norsk film. Det har aldri blitt konsumert mer norsk film enn nå. Aldri har bredden vært større, og aldri har vi hevdet oss på så mange formater. Det er jeg stolt av