Kultur

Zeshan Shakar blir provosert av rasismedebatten

Forfatter Zeshan Shakar reagerer på at flere toneangivende personer har skrevet under på et opprop for å legge ned rasismeparagrafen: – Hva er egentlig målet med å starte et opprop som dette?

– Jeg hadde hatt mer respekt for dette oppropet om det faktisk hadde hatt som formål å diskutere virkemidler for å bøte på rasisme i offentligheten, der man vil diskutere om hvorvidt rasismeparagrafen er det beste virkemiddelet for dette. Men på meg virker det ikke som om det er det som er formålet her, sier forfatter Zeshan Shakar.

– Det er ikke en slik diskusjon man er ute etter, men å komme med en argumentasjon – og den synes jeg er dårlig.

Saken fortsetter under bildet. 

Zeshan Shakar. Debuterte høsten 2017 med romanen Tante Ulrikkes vei. Tarjei Vesaas' debutantpris for sin oppvekstroman fra Stovner.

Forfatter Zeshan Shakar. Foto: Mimsy Møller 

Shakar reagerer på et opprop som blant annet sto på trykk i Aftenposten forrige uke for å fjerne rasismeparagrafen, Straffeloven § 185. Her heter det blant annet at «Lovteksten er så vagt formulert at det i realiteten er umulig å vite hvilke ytringer den kommer til å ramme.»

Les også: Danske René stemmer på ekstremparti: – Jeg tror ikke multikulturelle samfunn kan fungere (+)

– Straffet for ytringer

I oppropet problematiseres det at uklarheten skaper en fundamental usikkerhet om hvor ytringsfrihetens grense går når § 185 benyttes langt hyppigere nå enn tidligere:

«En rekke personer er blitt straffet for ytringer som vanskelig kan betraktes som skadelige i objektiv forstand», skriver initiativtakere Carl Müller Frøland, som er idéhistoriker og redaktør i Gjenstridig.no, Nina Hjerpset-Østlie.

Professor i medisin, Stig S. Frøland, forfatter Vetle Lid Larssen, kunsthistoriker, dramatiker og forfatter Tommy Sørbø, og dosent i HR og arbeidsliv, Elin Ørjasæter er blant dem som har signert oppropet.

Les også: Steve Bannon invitert til Bergen: – Vi er ikke naive. Vi vet hva han står for, men vi trekker ikke invitasjonen (+)

Ikke ute etter diskusjon

Nå setter Shakar spørsmålstegn ved hva som er formålet med å starte et slikt opprop og synes selve argumentasjonen deres er svak.

– Hva er egentlig målet med å starte et opprop om dette? Et opprop får det til å høres ut som noe er blodig urettferdig og bare må rettes opp i nå, som å skrive at «Pelsdyrnæringa må legges ned!». Jeg blir provosert av det hele, egentlig, sier forfatteren, som reagerte på oppropet via sin Instagram-konto. Han utdyper:

– For det første vet jeg ikke hva de legger i det når de snakker om «objektiv forstand». Det er en veldig snever oppfatning av hva om ligger i det. Terskelen for å straffe noen for ytringer som betraktes som skadelige er relativt høy. Det er helt åpenbart når vi diskuterer rasismeparagrafen, at den typen ytringer vi snakker om er slike som skader enkeltpersoner og samfunnet. «Ikke skadelig i objektiv forstand» – det er i beste fall naivt å trekke inn et sånt argument. Vi har nok empiri til å si at hatefulle ytringer har en skadevirkning.

Shakar trekker fram samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali som et eksempel på en som har mottatt ekstreme mengder hets, og der det nå har vært en domsavsigelse.

Saken fortsetter under bildet. 

Sumaya Jirde Ali. 19-årig samfunnsdebattant og forfatter fra Bodø, med i antologien «Skal liksom liksom-passet ditt bety noe».

Sumaya Jirde Ali. Foto: Siri Øverland Eriksen 

Les også: Sumaya ble kalt «korrupt kakkerlakk» – retten dømte 71-åring for sjikane

Rar holdning

– Med den samfunnsutviklingen og det offentlige ordskiftet som eksisterer i dag, og med tanke på den typen hets som skjer i samfunnsdebatten som særlig rammer kvinner og minoritetskvinner, har oppropet noen veldig store blindsoner. Den holdninga der synes jeg er rar i 2019, mener Shakar.

– Folk detter av med en gang man begynner å snakke om maktstrukturer og maktperspektiver, men det er jo det dette er. Dette viser bare hvor snevert de som har signert oppropet ser på skaden, eller ikke-skaden som hatefulle ytringer medfører, sier han.

Les også: Komikere vil kaste Alliansen-lederen: – Vi gir oss ikke før han går av 

– Makprivilegert

– Oppropet fremstiller denne paragrafen som en utelukkende knebling. De ser på det som at den setter opp grenser for ytringsfriheten deres. Det er en veldig maktprivilegert måte å se ytringsfriheten på: «Jeg får ikke lov til si det jeg vil». Men i teorien er paragrafen ment å gi en beskyttelse som nettopp kan bidra til å styrke ytringsrommet, ved å skremme de som bare vil hetse og spre hat bort fra samfunnsdebatten. Det er mye som tyder på at det ikke funker særlig godt i dag, men det skal eksistere et vern slik at folk skal tørre å bevege seg ut i samfunnsdebatten

Han bruker det gamle klasserommet som eksempel:

– Alle har vært i et klasserom. I likhet med samfunnet, må man bygge et miljø for at alle skal tørre delta også der. Man har kanskje kjent på hvor avgjørende det er for at du tør rekke opp hånda eller ikke, om du vet at læreren vil slå hardt ned på det om en annen i klassen slenger dritt, eller kommer med en stygg kommentar. Om hun ikke kaster han ut, så kanskje gir hun han en anmerkning for stygg ordbruk. Det å vite det, kan være nok til at du å tør rekke opp hånda.

– Rasistiske ytringer er faktisk ytringsfrihet

Det mener Elin Ørjasæter som har signert oppropet om å oppheve rasisme­paragrafen.

– Jeg støtter oppropet fordi uttrykket «hatefulle ytringer» blir for skjønnmessig, sier Elin Ørjasæter som er samfunnsdebattant og dosent i HR og arbeidsliv.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Elin Ørjasæter. Foto: NTB Scanpix

Les også: Agenda-lederen etterlyser ny ytringsfrihetskommisjon: – De som roper høyest og sintest, får forrang foran en sliten majoritet

– Bare for å trekke fram en dom, så ble hun som kalte Sumaya Jirde Ali for «en korrupt kakerlakk» dømt til ubetinget fengsel nylig. Det er etter min mening en ren meningsytring uten injurierende kraft, fordi den er åpenbart på helt på trynet.

– På Lovdata.no heter det «Ytringen lest i sammenheng med andre kommentarer under samme profil fremstår som diskriminerende og hatefulle, og som et angrep på somaliere som gruppe og folkeslag». Handler dette om å beskytte en som kaller noen en kakerlakk i en rasistisk kontekst, heller enn å diskutere måter å bote med rasisme på?

– Det handler ikke om å beskytte de som sier sånt. Oppropet handler om å unngå at paragrafen gir adgang til fengselsstraff for ytringer som ikke er en trussel. Det er ikke sånn at du kan true folk på livet hvis denne paragrafen faller.

– Zeshan Shakar kritiserer dere som har signert oppropet for å være maktprivilegerte. Er du enig i denne kritikken? Dere er alle hvite nordmenn med høyere utdanning?

– Det er vanskelig for meg å kommentere at jeg er hvit. Jeg har ikke noen kommentar til det at jeg er maktprivilegert. Jeg har som samfunnsdebattant mottatt hets og trusler som alle andre.

– Er det flere enn ett tilfelle der noen har fått en fengselsdom for en hatefull ytring i år?

– Fra 2012 har vi et sted mellom 30 og 40 dommer, fra sjikanøse beskyldninger fra en dørvakt, til facebook-kommentarer. Men kjernen i saken er at meningsytringer i seg selv ikke bør straffeforfølges, etter min oppfatning. Det å true folks liv og eiendom, det bør straffeforfølges. Jeg er ikke opptatt av rasistiske ytringer, jeg er opptatt av rasistiske handlinger.

– Kan ikke en verbal ytring oppleves voldelig i like stor grad som en voldelig handling?

– Hva er hatefulle ytringer? Man kan ikke forby hat. Folk går rundt og føler en masse og gir uttrykk for det. Det tror jeg er noe vi må lære oss å leve med. Jeg har selv opplevd at folk har skrevet at de skal sette opp en galge de kan henge meg i. Det oppfatter jeg ikke som en trussel. Vi må ikke gi tullinger så fryktelig mye oppmerksomhet.

– Er det ikke det en slik paragraf er til for, slik at flere tør delta i samfunnsdebatten?

– Jo, men det å kalle en person en kakerlakk, er lavmål som ikke fortjener noen oppmerksomhet. Men fra å mislike en slik ytring, til å ha en lovparagraf som åpner opp for å gi noen en fengselsstraff, det mener jeg er å gå langt i å regulere folks ytringer. Kjernen i ytringsfriheten er å akseptere ytringer vi ikke liker. Det handler også om at hatefulle ytringer blir imøtegått.

Les også reportasjen om hvordan Facebook vokste seg stor og mektig: «Makten Mark rår over er svimlende, mye større enn noen annen person har» (+)

Dette er rasismeparagrafen: 

§ 185. Hatefulle ytringer

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne.»

Kilde: Lovdata.no

Mer fra Dagsavisen