Bokassa løper lina ut

Foreløpig har gruppa gjort seks show med Metallica i sommer. En stor ny verden har åpnet seg for sanger og gitarist Jørn Kaarstad fra Tananger, bassist Bård Linga fra Årdal og trommeslager Olav Dowkes fra Halden.

– Dette har vært mye større enn vi hadde forventet. Stade de France har plass til 80.000, og det hadde kanskje kommet 60.000 da vi spilte. Det er godt å komme hjem og sove litt etterpå. Men samtidig føler vi at nå ha vi vært hjemme lenge nok, fortalte trioen da vi møtte dem i Trondheim i en pause mellom slagene forrige helg.

Regnestykket øverst på siden er forsiktig basert på at mellom 30.000 og 60.000 mennesker allerede er på plass på arenaene hver kveld gruppa åpner for Metallica. Lørdag 8. juni braker det løs igjen, på Slane Castle i Dublin, utsolgt med 80.000 billetter. Deretter venter enda 18 kvelder til i samme størrelsesorden. Konserten på hjemmebane i Granåsen i Trondheim 13. juli er en «intim» konsert i denne sammenhengen, der 38.000 billetter ble solgt ut på én dag.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

Skrekkscenarioer

Å være oppvarmingsartist kan være en prøvelse. Det handler fort om å betale hovedattraksjonene for å få spille, bli elendig behandlet av apparatet rundt de store stjernene, og aldri se snurten av dem selv. For ikke å snakke om møtet med et publikum som bare er det for å se sitt band, og behandler forbandene deretter.

– Vi trodde det skulle være verre. Skrekkscenarioet er å bli kastet øl på og buet ut. Og folk som snur seg andre veien når vi spiller. Vi har ikke merket noe av dette, sier sanger og gitarist Jørn Kaarstad.

– Vi fikk mange advarsler på forhånd. Men det vi har hørt om hvordan andre behandler oppvarmingsbandene sine gjelder ikke Metallica. Vi blir filmet på scenen av deres crew, de tar ikke prosenter av effektsalget vårt. Lars Ulrich er trommeslager i verdens største band, men han virker som en helt vanlig fyr, mener gruppa.

LES OGSÅ: En maner til streik, en annen vil ordne seg selv. Det er lett å støtte forfatternes kamp for større inntekter. Men den bør nok tas kollektivt, skriver Dagsavisens Gerd Elin Stava Sandve

Stor overgang

Det er mye å ta hensyn til i overgangen fra de små klubbene til de største arenaene. Blant annet har Bokassa nå tilgang til et trådløst forsterkersystem som gjør kabler overflødige. Men dette har de ikke fått til å fungere for sin egen del, de bruker fortsatt gode, gamle gitarkabler, og når Kaarstad løper for langt ut på catwalken til Metallica, så bli rett og slett kabelen for kort! Bare at de får lov til å bruke denne løpebanen ut i publikum er et tegn på god vilje fra Metallica. Bokassa forteller at de også får spille nesten så høyt som de vil, siden lydmannen deres hele tida prøver seg litt og litt.

LES OGSÅ: Ny Nesbø-anmeldelse: Noen kapitler i Harry Holes liv lukker seg i Jo Nesbøs nye bok «Kniv». Andre har knapt nok begynt

Trodde det var tull

Jørn Kaarstad kommer fra Tananger utenfor Stavanger, men flyttet til Trondheim da han fikk jobb i NRK P3 i 2010. Her startet han etter hvert Bokassa. I fjor var gruppa blant Dagsavisens 14 anbefalte av 140 navn på Bylarm. Metallicas fascinasjon for Bokassa ble kjent da Lars Ulrich spilte en sang med dem på sitt radioshow «It’s Electric» på radiokanalen Beats 1. «Riff, riff, riff! Siden jeg hørte den i forrige uke er de mitt nye favorittband. Alle sangene er godt over neste nivå», sa en svært entusiastisk Ulrich, ispedd noen adjektiver som er bleepet bort av anstendighetshensyn i det tilgjengelige opptaket.

– De som kommer på disse konsertene bare for å høre Metallica spille «Enter Sandman» og «Nothing Else Matters» vet nok ikke dette, men mange har sikkert fått det med seg at sjefen har omfavnet oss, sier Kaarstad.

Jørn Kaarstad har før fortalt oss om hvordan han trodde den første henvendelsen «bare var kødd». Manageren til Metallica fulgte heldigvis opp med en tekstmelding som Kaarstad tok litt mer på alvor. Selv ringte han tilbake og fikk ordnet opp, og dagen etter kom også en tekstmelding fra Metallicas trommeslager Lars Ulrich som bekreftet kontakten.

Deretter ringte Kaarstad de to andre i bandet, forvisset seg om at de var alene siden dette fortsatt skulle være veldig hemmelig en stund til, spurte om de satt, og ba dem sette seg ned hvis ikke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fordi de er mennesker

Om tre uker kommer Bokassa med sitt andre album, «Crimson Riders». «Ni sanger som handler om alt fra kulter, religion og grensepatruljer til øldrikkende antihelter og udødelige rompirater! Alt fra klassiske stonerpunk-spor, groovy ørken-låter, høytempo thrash metal, og hardcore-orientert allsang», ifølge forhåndsomtalen. En forhåndslytt på albumet avslører at bandet er over alt innen hard rock, uten en bestemt «gjennomført» stil.

– Jeg kan ikke kontrollere hva jeg skriver, eller lage den og den typen låt. Dette er et utslag av å høre på mye forskjellig musikk. Låtene er veldig forskjellige, men du hører alltid at det er oss, sier Kaarstad.

Singelen «Captain Cold One» Glad er en hyllest til «woohas» i refrengene til grupper som Pennywise og Bad Religion, og en reaksjon mot NOFX, som har en sang om å ikke synge «wooahs». Titlene på sangene kan også høres ut som Bokassa har det ganske gøy. Men dette kan visst være misvisende?

– Vi lager køddete titler med ordspill, men det er fordi tekstene er så misantropiske og mørke. Titlene skal være små lysglimt, synes Kaarstad. Som forklarer noen av de nye sangene sine:

«Wrath Is Love» handler om en religion som venter på at en skaper skal komme tilbake – og hvordan han reagerer når han ser hvordan disiplene har blitt. «Mouthbreeders Inc» er om en diktator eller kultleder, om hva som skjer når det går til helvete – som det vil gjøre. Vi har blitt spurt om hvordan vi kan være morsomme og alvorlige. Svaret er: Fordi vi er mennesker.

Flytter til Oslo

Trioen har bestemt seg for å flytte fra Trondheim til Oslo. Da er det lettere å komme seg ut i verden, lettere å komme hjemover mot Stavanger for Jørn Kaarstad som hater å fly.

For et norsk rockeband i etableringsfasen er møtet med Metallica-turneen en annen verden. Ikke bare å spille for så store menneskemasser. De får også spise av det samme bugnende matfatet som Metallicas egne kokker steller til for sine arbeidsgivere.

– Det er litt nedtur å komme hjem og lage mat selv nå, synes de.

Når sommeren er over

Gruppa har et nøkternt forhold til hva som kommer til å skje med dem etter at sommeren er over. Jørn Kaarstad vet mye om mekanismene i musikkbransjen som programleder i P3, der gitarer er sjeldne, og Imagine Dragons så langt man kan strekke seg i retning rock. Olav Dowkes har skrevet masteroppgave ved Institutt for musikkvitenskap ved NTNU, om endrede lyttervaner i Norge, med vekt på albumformatet, vinylens tilbakekomst, basert på erfaringen fra utgivelsen av Bokassas første album. De ved godt at de skal tilbake til de små klubbene etterpå.

– Vi drømte en gang om å få varme opp for Fu Manchu på Parkteatret, men det ble det ikke det noe av. Vi har en realistisk innstilling til hva som skal skje videre. Ingen andre kan nå så langt som Metallica har gjort innen rocken lenger. Er vi heldige har vi ei framtid der vi spiller rundt i Europa på middels store klubber. Det er fett nok, det.

På fridagene mellom de enkelte Metallica-konsertene setter Bokassa gjerne opp egne konserter på mindre klubbscener i nærliggende byer. Sånn går de fort fra å spille for 60.000 den ene kvelden til 60 den neste.

– Vi er opptatt av å bygge opp publikum i hver by. Så kommer det kanskje 600 neste gang vi spiller der alene, håper de.