Kultur

Den skarpeste kniven skuffer ikke

Noen kapitler i Harry Holes liv lukker seg i Jo Nesbøs nye bok «Kniv». Andre har knapt nok begynt.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Jo Nesbø

«Kniv»

Aschehoug

«Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen». Slik er den offisielle presentasjonen av «Kniv», den nye romanen til Jo Nesbø. Er det ellers noe nytt, kan vi spørre?

Les også: Til helvete med Harry Hole

Harry Hole er degradert til et mindre viktig kontor på politihuset, og satt til å avslutte enklere, helt opplagte saker. Som når en sjalu mann tilsynelatende har tatt livet av kona si. Hole bruker riktignok bare noen sider på å finne ut at alt ikke var sånn som det først så ut, og så er vi ferdig med den saken. Han bryr seg egentlig ikke, han synes likevel at han har mistet alt. Så starter problemene hans.

###

Vi tillater oss å gi bort denne begynnelsen, for vi slutter å referere handlingen videre her, ekstra tidlig i boka denne gangen. Ellers vil for mye godt drama går tapt. La det bare være sagt at dette er sterke saker. Igjen skal det onde måle krefter mot det gode, vi må ta stilling til store moralske spørsmål i forbindelse med forbrytelse og straff, og Harry Hole må mane fram alt han har igjen av krefter for å komme videre.

Når vi først er inn på ondskap, så får vi fort møte igjen Svein «Forloveren» Finne, en psykopatisk sadist av verste slag, som med glans oppfyller kriteriene til kategori sju i oversikten over voldsmenn slik Harry Hole beskriver dem her: «Godt over grensen til galskap.» Boka er full av sånne personlighetsanalyser, både gjerningsmannsprofiler og alminnelige betraktninger om mannsrollen. Alle fra Afghanistan-veteraner til hipstere har sine demoner å stri med.

Svein Finne er med i en forlengelse av forrige Harry Hole-bok, to år gamle «Tørst», som slutter med at Finne får nøkler til et hus i Holmenkollåsen, kanskje til huset der Hole bor sammen med sin kjære Rakel. «Mennesker har stukket kniver i hverandre siden steinalderen, Hole. Frykten er nedfelt i genene våre. Tanken på at noe skal trenge gjennom huden din, komme på innsiden, ødelegge det som er inni deg, det som er deg. Vis dem en kniv og de gjør hva du vil», sier denne Svein Finne til Harry Hole under et av deres intense møter nå. Man må ikke ha lest «Tørst» for å være med videre i «Kniv», men de fleste har vel det?

Utgangspunktet til Harry Hole er at hvem som helst er troende til å gjøre hva som helst, hvis de gale følelsene blir utløst. Derfor er det heller ingen som slipper unna mistanke om de forferdeligste ugjerninger i denne fortellingen. Jeg er ikke sikker på at virkeligheten er like ille, at skillet mellom godt og ondt er så tynt, men tankegangen passer godt sammen med premisset for krimromaner, at man må lete etter skyldige der man minst venter det. Vi ser det til og med hos Harry Hole selv her. Når han i ytterste desperasjon tar en av livets største avgjørelser, er ikke den planlagte utførelsen i tråd med moralbegrepene som ellers styrer handlingene hans.

Selv om vi må legge lista for realisme lavt når vi leser om Harry Hole, så er det mindre spektakulære virkemidler i sving denne gangen enn mye av det vi har vært vant til fra denne kanten. Det kommer som en lettelse at Jo Nesbø ikke er med på de siste årenes eskalerende utspekulert vold i skandinavisk noir. En utvikling han må ta litt av ansvaret for å ha drevet fram selv.

I Harry Holes verden er ting sjelden så opplagte som de ser ut til å begynne med. Jo Nesbø viser seg igjen å være i en egen divisjon når det kommer til fortellerteknikk, i miljøskildringer og detaljbeskrivelser. Gang på gang ser det ut som spenningen er i ferd med å bli utløst, men man trenger ikke være veldig belest i kriminallitteraturen for å forstå at det er for mange sider igjen av boka til at noen kan slå seg til ro. Vi har fortsatt «plot twists» på rekke og rad igjen å se fram til. Dette er noe alle krimforfattere etterstreber. Jo Nesbø lykkes bedre enn de fleste med å legge ut alle disse ledetrådene, og dra i dem akkurat sånn at alt snører seg riktig sammen, etter først å ha vært en virvar av løse ender.

Baren på Grünerløkka som Harry Hole overtok i «Tørst» er solgt, til en ny innehaver som svikter den tidligere eierens intensjoner, og spiller dårlig musikk for gjestene. Dette er et svært ømt punkt for Harry Hole. Musikkreferansene kommer tettere fra Jo Nesbø enn noen gang før: Hank Williams, St. Thomas, Byrds, Ramones (er det troverdig at Harry Hole ikke har andrealbumet «Leave Home» i samlingen?), King Crimson, Led Zeppelin, og mange andre. Noen av disse kommer sannelig også til å spille en slags rolle i framdriften av handlingen.

Kommentar: Når billige bøker blir dyre

I 1992 satte en satanist fyr på Fantoft Stavkirke, «klokka seks på morgenen, den sjette dagen i den sjette måneden», som en av personene i boka forteller. «Kniv» kommer ut 6. juni. Noen bokhandlere har kanskje også lyst til å åpne klokka seks om morgenen, for å sette fart i salget. Boka oppfyller de fleste forventninger til denne vedvarende fortellingen, også fordi Harry Hole har det verre enn noen gang før. Likevel kan vi med sikkerhet forvente at han kommer tilbake. Sannsynligvis med forsterket motivasjon for å holde seg i live.