Hun er uønsket av alle i hjemlandet. Også sin egen mor.

LILLEHAMMER (Dagsavisen): – I Aserbajdsjan er jeg en folkefiende. Til og med min egen mor har slått hånda av meg. Hun har sagt offentlig at hun ikke er enig i noe jeg sier, og at hun skulle ønske hun ikke hadde en datter som meg. Men jeg forstår jo hennes posisjon. To av brødrene mine har sittet seks måneder i fengsel på grunn av meg. Mor måtte bare beskytte seg selv, sier Gunel Movlud til Dagsavisen.

Hun besøker Litteraturfestivalen på Lillehammer, der antologien «Å kysse en ørken, å kysse en myr» ble lansert torsdag. Gunel Movlud er en av tretten forfattere i antologien. De kommer fra ulike land, men har til felles at de er i Norge som fribyforfatttere, og er blitt forfulgt for det de har skrevet i hjemlandet.

Alle mot kvinnene

I Gunel Movluds tilfelle ble hun forfulgt fordi verken myndighetene eller folk flest satte pris på at hun er feminist, at hun er kritisk til religion og positiv til skeives retter, eller at hun uttaler seg om politikk i det hele tatt.

– Aserbajdsjan er blitt et ekstremt patriarkalsk, religiøst fanatisk land etter at Sovjetunionen falt.

Samme hvor blodig sovjetregimet var, så var det mye bedre for kvinner enn det har vært etter regimets fall. Anti-feminismen er ekstrem.

Alt og alle er imot kvinner i mitt land, selv kvinnene, fordi de vokser opp med disse verdiene, sier hun via sin tolk Hege Susanne Bergan.

Bergan har også oversatt tekstene hennes i antologien, etter at Gunel Movlud selv oversatte dem fra det aserbajdsjanske språket aseri til russisk.

I Aserbajdsjan var Movlud forfatter og journalist, aller best kjent som blogger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Falsk porno

– Jeg ble født i 1981, i perioden som sammenfalt med Sovjetunionens sammenbrudd, samtidig som noe av dens ideologi satt igjen gjennom min barne- og ungdomstid. Men på ett tidspunkt innså jeg at både samfunnet og makthaverne var imot meg. Jeg ble utsatt for falske pornofilmer og pornobilder, der mitt ansikt var montert på andre kropper. Disse bildene ble sendt til hele slekta og alle mine venner. Hver dag fikk jeg hundrevis av sjokkerte meldinger fra dem på Facebook – «hvordan kunne du gjøre dette?», forteller hun.

Truet på livet

Men, understreker hun tørt, det var ikke bare pornokampanjen som fikk henne til å flykte. Denslags var egentlig ganske dagligdags mot journalister eller andre kvinner som ytret seg om politikk i Aserbajdsjan.

– Det var dødstruslene. Jeg forsto at jeg aldri kom til å kunne skrive noe som helst i landet mitt. Der er det provoserende at kvinner skriver noe som helst politisk, for ikke å nevne sex eller skeives retter. «Hold deg på kjøkkenet og hold kjeft, kvinne», er mantraet der. Så jeg flyktet. Først til Georgia, så Tyskland, så tilbake til Georgia, før jeg kom til Norge som fribyforfatter i 2016, sier Gunel Movlud.

Foto: Gerd Elin Stava Sandve

Veldig trygt

Livet hennes i nord-trønderske Levanger er en sterk kontrast til livet før.

– Jeg har veldig motstridende følelser overfor livet mitt nå. De omflakkende årene var slitsomme og føltes ofte utrygge. Men på plussida så var jeg i konstant kontakt med andre kunstnere og journalister, fyltes med impulser og inntrykk. Livet nå er trygt. Ekstremt trygt, og veldig rolig. I starten var jeg veldig redd for barnevernet, for at de skulle komme og ta barna mine. Nå har jeg blitt kjent med dem, og kjenner meg trygg på at de er der for å hjelpe. Jeg liker at folk i Norge er så reserverte, og det feministiske sinnelaget. Men jeg drømte jo aldri om å bo og leve og skrive her. Jeg drømte om å bo og leve å skrive i mitt eget land, i Aserbajdsjan.

En ny bok viser fram tekster fra hele verden, av forfattere bosatt i Norge

«Å kysse en ørken, å kysse en myr», er tittelen på den nye antologien som viser fram utvalgte arbeider til tretten fribyforfattere. Den er hentet fra et av diktene i boka, eritreiske Haile Bizen Abrahas «Råd om kysseteknikker», som handler om forskjellene på hjemlandet og Norge.

Forfulgt

– De tretten har kun to ting felles: De har opplevd å bli forfulgt i hjemlandet på grunn av det de skriver, og som følge av dette har de kommet til Norge som fribyforfattere, sier Johanne Fronth-Nygren.
Hun er oversetter, skribent og forlagsarbeider, og har vært redaktør for boka. Det innebærer blant annet ansvar også for ti oversettere, som i noen tilfeller har oversatt direkte fra originalspråket, i andre via et annet språk, oftest i samarbeid med forfatteren selv.

Trygge fristeder

Fribyordningen ble opprettet på midten av nittitallet, og teller i dag sytten norske byer som forplikter seg til å være vertskap for en forfulgt journalist, blogger, forfatter eller kunstner med eventuell familie i to år. Fribyforfatterne er kvoteflyktninger, og har rett til å bli boende i Norge etter disse to årene. Så langt har over 70 forfattere fra mer enn 20 land kommet til Norge gjennom ordningen.

– Sannheten får ikke plass i ett hjerte, i ett sinn, den er splintret. Det finnes mye av den, den er mangfoldig og spredd rundt om i verden, sa den tidligere fribyforfatteren Svetlana Aleksijevitsj. da hun holdt sitt nobelforedrag. Dette er også en mangfoldig samling tekster. Den viser noe av bredden hos fribyforfatterne, sier Johanne Fronth-Nygren.
Det er ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen som har tatt initiativ til antologien, som er den fjerde i rekka.