Kultur

«Chernobyl»: En grufull historie og råsterk TV-opplevelse

Historien bak tidenes verste kjernekraftkatastrofe er en skrekkfilm fra virkeligheten.

Bilde 1 av 2

6

TV-DRAMA

«Chernobyl»

HBO Nordic, ny episode hver tirsdag

Tsjernobyl-katastrofen rystet verden våren i 1986. Seint i april ble det registrert unormalt høye verdier av radioaktivitet i lufta. Strålingen kom østfra. Her hjemme fikk vi beskjed om å dusje de første dagene etter at den ble kjent, og ble frarådet å spise reinkjøtt og fisken man fikk i tjern på fjellet i flere år. I mange vestlige land ble barn holdt innendørs denne våren. Vi måtte passe oss for noe kalt becquerel. Det var skremmende tider. Det kunne gått enda verre, avslører denne serien.

«Chernobyl» forteller om hva som skjedde bak jernteppet disse aprildagene i 1986. Eksplosjonen på et kjernekraftanlegg i Pripyat ved storbyen Tsjernobyl i Ukraina var en mislykket sikkerhetstest, forberedt i tre år. Den gjorde en atomreaktor til en enorm kjernefysisk bombe, og forårsaket den verste menneskeskapte katastrofen i historie, som de inkompetente, korrupte kommunistiske makthaverne i Sovjetunionen fortiet og fordekket til de radioaktive skyene nådde Vesten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tsjernobyl-regionen er fortsatt ubeboelig og avsperret, og sånn vil det være i ubestemmelig framtid. I Sovjetunionen var det noen få modige sjeler som tvang Gorbatsjov og kommunistpartiet i Kreml til å agere. I noen dager lå vår skjebne i hendene på inkompetente sovjetledere og KGB. Historien fortelles i all dens grusomhet i fem deler i serien produsert av Sky og HBO, på dokumentardramaets detaljerte, saklige og dempede vis. Den nøkterne tonen understreker alvoret i hendelsene.

«Chernobyl» kan også godt sees som en historie til skrekk og advarsel, ikke bare med tanke på kjernekraftindustriens ekstremt dødelige kraft, men også i forhold til dagens klimakrise. Makthavere som er redde for å miste fordeler, posisjon og makt, ignorerer mer enn gjerne vitenskapens harde realiteter til det er for sent.

Les også: Stellan Skarsgård i stordrama på HBO om atomkatastrofen i Tsjernobyl: – Minner om klimakrisen

I 1986 var det én vitenskapsmann, forskeren Valery Legasov (Jared Harris) blant de største heltene. Kreml valgte å tro på lokale partikaniner som hevdet at ulykken bare hadde forårsaket utslipp tilsvarende en røntgenundersøkelse. Legasov våget å si det inkompetente, korrupte Kreml imot og tvang dem til å agere, sammen med kommunistpampen som fikk jobben med å lede oppryddingsarbeidet og etterforske eksplosjonen – energiminister Boris Shcherbyna, spilt av Stellan Skarsgård. De får selskap av Ulyana Khomyk (Emily Watson), en oppdiktet figurert inspirert av vitenskapsfolk som jobbet sammen med Legasov og Shcherbyna.

Vi møter Legasov i første episode mens han sitter ved kjøkkenbordet. Han spiller inn historien om Tsjernobyl sin på bånd, og gjemmer kassettene. Så henger han seg. Det gjorde den virkelige Legasov også, på toårsdagen for katastrofen. Han hadde ledet innsatsen med å stoppe utslippene og rense opp etter i Tsjernobyl, var kreftsyk av innsatsen, men også fryst ut og overvåket etter at han våget å si Kreml imot, og etter sovjetkommunismens skrudde virkelighetsforståelse «fornærmet den sovjetiske stat», ved å si at alle atomkraftverk i samveldet hadde samme svakheter som Tsjernobyl og var potensielle nye katastrofer. Til sist kunne ikke Kreml lenger skjule seg bak slu retorikk og maktmisbruk, unnfallheten gjorde at kommunistene mistet folkets tillit. I følge Gorbatsjov førte Tsjernobyl den største årsaken til Sovjetunionens oppløsning.

I 1986 skjønte den autoritære energisekretær Shcherbyna alvoret når han ser hvor syke arbeiderne og soldatene i katastrofeområdet blir, og når han får kontant beskjed fra Legasov om han kutter livet sitt med minst fem år bare ved å være i området. Fortellingen er full av brutale scener, her var det frivillige som med viten og vilje ofret seg for å stoppe utslippene av ekstremt høye radioaktiv stråling, som renset opp på reaktorområdet. Innsatsen forhindret at store deler av Ukraina ble ubeboelig for årtusener, og at matforsyningen i Europa ikke ble ødelagt. Myndighetene sendte også uvitende mannskaper inn den sikre død. De første brannmennene på åstedet, smeltet bort på sykehus og måtte begraves i betongstøp. Strålingen var så ekstrem at elektronikk og maskineri ble ubrukelig. Til sist ble «bio-roboter» sendt inn, menn som jobbet ved reaktoren i maks 90 sekunder.

Serien er innspilt i Litauen og Kiev, i autentiske, nedslitte og spartanske industrielle omgivelser i Kommunist-Sovjets grelle farger av grønt, brunt og grått. De rustne og gustne omgivelsene kler den mørke historien og de bistre menneskene som utgjør den. Her veksler stemningen mellom å være gripende intens til dypt sjokkerende. Selv om skuespillere som Skarsgård, Watson og Harris har star power, blir de statister i det grusomme teatret som omgir dem.

Her er flere av vårens nye TV-serier: En vårflom av drama (DA+)

At castingen har gått for skuespillere med naturgitte magre, hule ansikter og innbitte framtoninger understreker den dystre rammen. I begynnelsen følges scenene av en illevarslende, infernalsk industriell musikk som understreker det dødelige dramaet. Etter hvert lar regissør Johan Renck (tidligere kjent som musikkvideoregissør og artisten Stakka Bo) historiske fakta gjøre jobben. Dette er uansett et drama som tåler at hendelsene får tale for seg selv. Historien gjør uansett sterkt inntrykk, fordi den er sann.

Her er skildringer av det vi har sett på nett, bilder av forlatte byer, folketomme gater og bygninger, til sist evakuert etter at Kreml ble tvunget til å handle, selv om det brøt med sovjetsystemets credo – å gjøre noe innebærer det samme som å innrømme feil. Historiens mange rystende fakta er egnet til å provosere og opprøre.

Chernobyl» er en mektig forestilling, men serien er også en nyttig påminnelse om kjernekraftindustriens ekstreme dødelighet når noe først går galt. Særlig nå som selv deler av miljøbevegelsen begynner å se mer vennligsinnet på kjernekraften, i jakt på energiproduksjon som kan erstatte fossile brensler. Etter 30 år er mye glemt. «Chernobyl» forteller at når noe går skikkelig galt i kjernekraftindustrien, blir det ikke noe klima igjen å bry seg om.

Les også: Hva skal du se på nå? (DA+)

Mer fra Dagsavisen