Kultur

Derry Girls: Komisuksess med brexit-nerve

En skrudd serie om en gjeng katolske tenåringsjenter i nordirske Derry er blant vinterens mest omtalte komedier. Nå har brexit gjort «Derry Girls» mer aktuell enn nord-irene setter pris på.

«Derry Girls» er den mest sette serien i nordirsk TV-historie, og de seks episodene etterlot seg i fjor et rungende krav om mer – og det fra langt utenfor irskekysten.

I forrige uke begynte sesong to på britiske Channel 4. Etter at komedien dukket opp på Netflix i desember har de veslevoksne tenåringene i Derry fått lattersalvene til å runge verden over, skal vi tro Twitter-reaksjonene.

Et stort publikum har latt seg begeistre av Erin, familien hennes og jentegjengen i Derry tidlig på 90-tallet.

«The Troubles»

Dette er noen år før irske og britiske myndigheter ble enige om Langfredagsavtalen, som sikret nordirene økt selvråderett og som sikret to tiår med fredeligere tider enn irene hadde vært vant til.

I 1990-tallets Derry lever Erin og venninnene fortsatt med «The Troubles», perioden på 70-, 80- og 90-tallet da Nord-Irland var preget av politisk uro og kamper mellom katolske separatister og protestantiske lojalister, med politiske drap, bombeaksjoner, og bevæpna engelske soldater og sperringer i bygatene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Eejits» overalt

I dette Derry fikk alle hverdagslivet preget av uroligheter og vold.

Erin og tenåringsjentene takler den borgerkrigpregete tilværelsen slik de håndterer tenårene, med en dose dødsforakt og attitude, de er omgitt av strenge nonner og «‘ra» (IRA), mange «eejits», og diskuterer om de kunne tenke seg å ligge med engelske soldater. Svaret er selvsagt bastant nei, men likevel litt njaa.

I likhet med katolske familier flest foretrekker Erins flokk å ta turen til Irland på dagene da protestantenes oransje-orden insisterer på å marsjere gjennom katolske bydeler i Derry. Her blir de mest dagligdagse gjøremål påvirket av uroen.

«Jeg får ikke fiksa neglene i dag. Brua er stengt igjen på grunn av en bombe», konstaterer Erins tante tørt foran TV-en.

«Derry Girls» er basert på serieskaper Lisa McGees egen oppvekst i Derry, eller Londonderry som byen kalles, «av dem som er av den overbevisningen», som Erin sier. En grunn til suksessen i hjemlandet er at serien skiller seg ut i mengden: hovedpersonene er tenåringsjenter. Og irsk fortellertradisjon er dominert av menn som forteller historier om menn.

At komedien har et dramatisk og dystert bakteppe, er en annen forklaring på suksessen. Dessuten er det en i gjengen som – gisp – kommer ut av skapet.

Les også: Rasismeforsker: – Brexit er en fryktelig katastrofe

Absurd tid

Det slående ved «Derry Girls» er hverdagsskildringen, som understreker hvor absurd nordirenes virkelighet var i denne perioden, samt hvor nøkternt folk taklet forholdene de levde under. At naboen blir ranet av maskerte menn i sitt eget hjem, er bare sånn det er. Mor til Erin blir mer fortvilt av tanken om å sette på en halv vask, eller å miste sin spesielle «punt purse» . Denne pund-pungen har for så vidt fått sin egen øl oppkalt etter seg i Nord-Irland nå.

«Derry Girls» er kvikk og freidig komedie, men på ingen måte et nostalgisk tilbakeblikk. «The Troubles» var en urolig og farlig tid de færreste ønsker seg tilbake til.

Ny uro

Nå frykter mange at brexit kan føre til nye urolige tider for Derry. Dermed er komiserien «Derry Girls» blitt uventet aktuell.

Befolkningen i Nord-Irland stemte nei til å forlate EU. Skulle brexit til sist bli en realitet, er utfordringen hvordan man skal håndtere landegrensen mellom britisk-kontrollerte Nord-Irland og Irland – i områdene nær Derry.

Nettopp dette har vært det store problemet i forhandlingene rundt brexit.  Mange frykter at det i ytterste konsekvens skal bli ny uro i regionen. I januar smalt den første bilbomben i Derry på mange år.

Flere av de unge skuespillerne i «Derry Girls» er uttalte brexit-motstandere, ikke redde for å ta til motmæle mot den britiske høyresidas retorikk. Serien deres har også vært til inspirasjon for økende lokal brexit-motstand med den mye medieomtalte organisasjonen «Derry Girls Against Brexit».

Mer fra Dagsavisen