– Verket har et komisk, nesten absurd nivå, i og med at isbjørnene og reinsdyret er utkledde mennesker. Samtidig er det klart miljøkritisk, en kommentar til utfordringer vi står midt i nå. Dette er kunst som er veldig bevisst på hvor den befinner seg. Det er ikke noe snilt verk, sier Trude Schjelderup-Iversen til Dagsavisen.
Hun er seniorkurator i Koro, Kunst i offentlige rom, og prosjektleder for utsmykningen av Stortingets avdeling i Prinsens gate 26.
Det er det nyoppussede kontorbygget på motsatt side av Wessels plass, der det går en mye omtalt underjordisk passasje til Løvebakken.
Politisk kunst
Verket Trude Schjelderup-Iversen viser til er polske Goshka Macugas (f. 1967) fire gange seks meter store bildevev, et bestillingsverk som dekker en hel vegg i foajeen. Goshka Macuga har tatt utgangspunkt i fotografier fra demonstrasjoner på Eidsvolls plass utenfor Stortinget, og laget en fotokollasj som så er maskinvevd i Flandern i Nederland.
– Stortinget har en lang og god tradisjon med å inkludere politisk kunst i samlingen sin, i å la kunsten selv tale, og ikke begrense den av hensyn til noens fintfølelse, sier kuratoren.
Miljøbudskap
Verket heter «The Fable of the Wolf, the Polar Bear, the Reindeer and the Cosmonaut», og viser mennesker utkledd som ville dyr i en urskog. Men trærne ser døde ut. I bakgrunnen ser vi en oljeplattform, Eidsvoll og Sametinget, en romkapsel ligger slengt på bakken. «Democracy must be something more than two wolves and a sheep voting on what to have for dinner» – «demokrati må være noe mer enn to ulver og en sau som stemmer over hva de vil ha til middag», står det på en av protestplakatene i bildet.
– Verket stiller spørsmål om bærekraft, miljø, dyrevern og klima. Det kommer til å være mennesker som passerer gjennom her som ikke liker budskapet. Men kunsten skal og må kunne si det den vil si. Det er kunstens oppgave i samfunnet, sier Trude Schjelderup-Iversen.
Ingen løsning
I Prinsens gate 26 holder de fire største partiene til, og inngangen brukes også av skoleklasser og andre på omvisning i Stortinget. Oppussingen ledet av Olemic Thommessen (H) har sprengt alle budsjetter. Det har imidlertid ikke Trude Schjelderup-Iversen og Stortingets kunstutvalg – de holdt seg innenfor rammen på fem millioner til kunstkjøp. Og nå skal lokalene holde i mange år. Kunsten blir ikke utdatert, mener hun, selv om den viser utdøende isbjørn eller en oljeplattform.
– Norge vil fortsette å være en oljenasjon også om olja tar slutt. Macuga speiler vår tid, men uten enkle løsninger. God politisk kunst er ikke entydig. Blir det politisk korrekt blir det kjedelig. All god kunst er konkret og historisk, ingenting oppstår utenfor tida.
Utelukkende kvinner
I tillegg til polske Goshka Macuga, er det en samisk-finsk og fire norske, unge, nålevende kunstnere som er kjøpt inn til Prinsens gate 26. Alle er kvinner. Kunsten avdekkes i dag, med presentasjon, omvisning og kunstnersamtale på huset.
– Det var ikke planlagt å kun velge kvinner. Grunnideen var å utforske den materielle vendingen i samtidskunsten, der kunst som utforsker det taktile overtar for konsept- og idékunst. Kunstnerne vi har valgt ut har det håndverksmessige til felles, det at de jobber med en materialundersøkelse. Det er kunst som appellerer til sansene. Vi fant fram til noen av de fremste kunstnerne innen denne retningen, og det var tilfeldigvis unge kvinner, sier kuratoren.
Bedre kjønnsbalanse
Ikke dermed sagt at det er for mange kvinner i Stortingets kunstsamling fra før.
– Vi er veldig fornøyde med at dette bidrar til en bedre balanse mellom kjønnene i kunstsamlingen, som er veldig dominert av menn, sier kuratoren.
Kvinnene som er valgt ut er født mellom 1974 og 1984. Flere av dem har allerede deltatt på prestisjemønstringer som Venezia-biennalen, og vært nominerte til og mottatt høythengende kunstpriser. «Nye stjerner» kaller kurator Trude Skjelderup-Iversen dem.
Dromedarprotest
Som bindeledd mellom dem og den eldre garde, har hun funnet Else Marie Jakobsens «Dromedarene og tekstilkunsten» fra 1994, som allerede fantes i Stortingets samling, og hengt det i dialog med Ida Ekblads «Just Audio».
– Else Marie Jakobsen er en av de viktigste tekstilkunstnerne våre. Hun vevde «Dromedarene og tekstilkunsten» etter å ha sittet tre år i innkjøpskomiteen ved Nasjonalmuseet, uten å klare å få komiteen med på å kjøpe inn en eneste bildevev hele perioden. Dromedarene representerer de mannlige kunstkritikerne i Norge, som ser ned på de vevde hendene som bærer vevde tepper. «Når vi kommer med våre vakre tekstiler, så ser de ikke på det, de bare hever seg over det», skrev Jakobsen. Hun har vevd inn sine egne initialer EMJ fem ganger, og «j’accuse» fire ganger, sier hun.
Innkjøp betyr noe
«J’accuse» betyr «jeg anklager», og frasen brukes når man peker på grov urett i samfunnet.
– Det er et protestverk. Teppet inviterer til en diskusjon av hvem som er representerte i kunstsamlingene, Stortingets og andre. Innkjøp former historien. Havner man ikke i samlingene, blir man heller ikke del av kunsthistorien.
Dette er de utvalgte kunstnerne:
* Ida Ekblad (f. 1980) En av Norges mest profilerte, utstillinger bl.a. i New Museum, Palais de Tokyo, Venezia-biennalen, Bonniers Kunsthall, Bergen Kunsthall og Museet for samtidskunst.
* Ane Graff (f. 1974). Representerer bl.a. Norge på årets Venezia-biennale, stipendiat ved KHIO.
* Ann Cathrin November Høibo (f. 1979): Separatutstillinger bl.a. ved Henie Onstad Kunstsenter. Lærling av Hannah Ryggen.
* Goshka Macuga – f. 1967: Polsk. Bl.a. nominert til Turnerprisen i 2008, deltok på Documenta i 2012.
* Aurora Passero (f. 1984). Bl.a. separatutstilling på Vigeland-museet og Kunstnernes hus.
* Outi Pieski (f. 1974): Samisk-finsk. Vant årets contemporary art-pris i Finland, representerer Finland på årets Veneziabiennale.
* Else Marie Jakobsen – (1927-2012). Sentral norsk tekstilkunster, som kjempet for dennes plass i samtidskunsten.
